Diverse Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?

[karo]

Noen her på forumet som har formeninger om dette.
Jeg mener at utstyr kan bli for analytisk (avslørende) og samtidig kan ødelegge for lyttegleden, men kansje er dette resultatet av det og ha gode komponenter og må aksepteres på godt og vondt.
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.

 

[erlanddf]

I mitt stille sinn er det kun en fasit på hvordan musikken avspilles over stereoanlegget: Slik musikken er laget, uten at noe legges til eller tas bort...
Dersom anlegget er satt opp slik og noe musikk likevel ikke høres bra/riktig ut så er det nettopp fordi den er laget slik eller at det ikke har vært fokus på god mastering.

 

[Dazed]

"Analytisk" og "musikalsk" er to (motsatt anvendte) begreper som går igjen, og som mange andre hifi-beskrivende uttrykk er de litt diffuse.

At et produkt er analytisk betyr sånn jeg forstår det at det gjengir mange små detaljer og spiler av "alt" i signalet, inkludert skavanker og støy. De som er i "high fidelity/akkurat det samme ut av høyttalerne som er lagret på plata"-leiren liker det, og de som liker å skru seg frem til en lydsignatur de selv liker å høre på, gjerne varm og god med festkul i bassen,l bruker begrepet mer negativt. For sistnevnte kan altså utmerket godt en hifi-komponent være "for analytisk".

På samme måte brukes "musikalsk" ofte om et produkt som farger lyden (gjerne i nevnte retning) slik at det lyder mer engasjerende (i noens øyne, selvsagt.) Dette er kanskje produkter som ikke er så "hi-fi"-korrekte, men som "låter bra" ute å kanskje ha den flateste frekvensresponskurven. "samme lyd som på plata"-folka liker altså ikke dette, men de bruker kanskje heller ikke begrepet "musikalsk" om dem.

Altså kommer svaret på spørsmålet an på øyet som ser. ("Øret som hører"?) For noen kan utstyr sikkert være "for analytisk", da i betydningen at det kanskje klinger lyst og ikke er engasjerende nok, men disse begrepene har sikkert like mange betydninger som brukere, så...


Så: Kan et anlegg spille "for korrekt"? Nei, jeg synes ikke det, men med det som utgangspunkt synes jeg så definitivt ikke det er noe galt i å ønske seg en lydsignatur/frekvensresponskurve som avviker fra det korrekte/flate, for å få en mer morsom/engasjerende lyd i henhold til egne preferanser. ...Så i akkurat den forstand, kan for meg, et anlegg låte "for analytisk", selv om jeg selvsagt ikke har noe mot at en lydkilde kan formidle alle detaljene på en innspilling. Det bør den egentlig strengt tatt gjøre.

Konklusjonen (min) blir vel at dette er et arbitrært begrep som egentlig ikke betyr noe som helst, og at man bare bør sørge for å kjøpe det man selv liker å lytte til.

 

[Dazed]

I mitt stille sinn er det kun en fasit på hvordan musikken avspilles over stereoanlegget: Slik musikken er laget, uten at noe legges til eller tas bort...
Dersom anlegget er satt opp slik og noe musikk likevel ikke høres bra/riktig ut så er det nettopp fordi den er laget slik eller at det ikke har vært fokus på god mastering.

Vel og bra, men skal det egentlig være noen fasit? ...Og hvordan vet du hvordan musikken er laget, egentlig? Du kan måle hvordan det lyder i lytteposisjon i forhold til hvordan det lyder ut fra kilden/innspillingen, men det du da bruker som referanse er hvordan det låt etter masteringen. Da er sikkert lyden ganske annerledes enn slik den var etter miksingen, som igjen sikkert er annerledes enn råsignalene som kom fra studioet til kontrollrommet, og enn den lyden mikrofonene i studio skulle fange opp. På hvilket tidspunkt ble egentlig musikken "laget"?

Som sagt: Det du kan sjekke, er om lyden du hører i lytteposisjon er den samme som signalet som ligger på innspillingen, men med alt jeg skrev over tatt i betraktning, ser jeg ikke egentlig at det i seg selv har noen stor egen verdi. (Selv om det selvsagt ikke blir noe særlig bra dersom man ikke holder seg innenfor rimelighetens grenser for "farging".)

Da heller jeg mer mot at "bra hi-fi" er når det låter "realistisk". Altså når målet er at anlegget gjengir lyden slik at det høres ut som instrumentene trakteres og sangen synges i samme rom som der du sitter og lytter. ("Høy troverdighet", ikke sant? Slik jeg velger å tolke det.)

...Og det viktigste for meg er jo at det låter sånn at jeg har glede/nytte/moro av, og faktisk har lyst til, å sette meg ned og høre på musikk foran stereoanlegget mitt. Ganske befriende og en god del enklere sånn, synes jeg.

Men dette er selvsagt bare én persons (min) mening. Vi har alle litt forskjellig tilnærming til hobbyen og musikk, og det er jo flott. Det hadde blitt fryktelig kjedelig uten mangfold.

 

[Audiophile-Arve]

Trur det er eit spørsmål om korleis ein prioriterar kvalitetane.
Eg fekk gleda av å høyre Knut Vadseth sitt oppsett for litt sidan. Det var vel noko av det aller beste eg har opplevd, spesielt når det gjeld detaljrikdom. Eg kunne høyre detaljar frå kjende opptak som eg ikkje hadde fått med meg på anna utstyr. Nokonsinne. Dette er sjølvsagt svært moro og engasjerande, men min personlege smak når det gjeld kva deler av musikkopplevinga eg jaktar på, har gått i ei noko anna retning, så mitt utstyr vinklast annleis, for å seie det på den måten. Eg har også nyleg høyrt Roy Ervin-anlegget, eit oppsett med Manley 300B-for/effektforsterkarar, eit superanlegg med spoleband så vel som vinyl som signalkjelde hos Terje Audioaktør, og ikkje mint eit reindyrka mbl-anlegg hos Stereofil. Alle desse anlegga var utmerka. Og alle er i stand til å spele av ganske middelmådige (eller skal vi seie "heilt greie"?) innspelingar utan å irritere, samstundes som dei kan formidle kvaliteten på ekstremopptak, men på ulike måtar. Utan å gå i detaljar no, kan eg tenkje meg opptak som syner heilt ulike kvalitetar med desse anlegga. Då er det verre å finne opptak som demonstrerer svake sider.
Skal du imponere, er det betre å bruke gode opptak for å sprite opp eit middels anlegg enn det motsette. (Døme: spel Ladysmith Black Mumbazo over eit nokonlunde greitt anlegg, og bli imponert)

 

[soundscape]

For min del blir et anlegg for analytisk hvis man hører på lyden i stedet for musikken.

 

[Asbjørn]

For meg gir det mening å si at noe låter "for analytisk". Det er en litt blodfattig gjengivelse som vektlegger detaljer i øvre mellomtone og diskant, men som mangler kroppslighet og fundament i grunntoneområde og mellombass. Et slikt system vil typisk ikke ha de beste dynamiske egenskapene, men alt av harpiks- og strengegniss, knirkende stoler og kremtende publikummere blir servert i stor detalj. "Sounds like hifi."

Men det låter ikke korrekt for det. Min ultimate referanse er levende musikere med akustiske instrumenter sittende oppå subwooferen min midt i stereoperspektivet. Hvis de beste opptakene låter omtrent likt med det, er det noe som er riktig. Virkeligheten låter mørkere og mye mer dynamisk enn det meste av hifi, samtidig som alle detaljer er med, men uten å dominere. Høyttalere som skal gjengi det der noenlunde troverdig blir ganske digre. Det handler minst like mye om tilstrekkelig dynamisk potensiale ved alle frekvenser og kontrollert spredning i rommet som flat frekvensgang på aksen med 2,83 V på terminalene. Se hva som går for "main monitors" i studioene. Vi snakker gjerne både 15-tommere og kilowatt. (Se f eks her: Augspurger Monitors | Augspurger Active DSP Main Monitor Systems)

Samtidig er det mye rart på forskjellige innspillinger, tildels farget av hvilke monitorer som ble brukt i studio under mixing og mastering og hvilke hørselsskader lydteknikeren har. Jeg tror det beste man kan få til er et fullfrekvens-anlegg som låter noenlunde riktig på kompromissløse innspillinger, og så får man heller lage seg noen EQ-profiler for å kompensere for typiske "house sounds" som "BBC dip" eller "West Coast Sound". Høyttalere og komponenter som får alt til å høres "like bra" ut farger nok signalet altfor mye for min smak.

 

[Anonym]

Senk bassen med et eller annet sted mellom 4-10dB så tror jeg det meste av hifi utstyr blir oppfattet som "analytisk".

 

[karo]

Hei Asbjørn.
Kan du nevne en innspilling som du mener er komprimissløs, hadde vært kjekkt og hørt hva du mener sånnt at det er lettere og forstå hverandre? Vi kunne kansje blitt bedre på og navngi referansemusikken våres noen og enhver.

 

[Sluket]

For meg gir det mening å si at noe låter "for analytisk". Det er en litt blodfattig gjengivelse som vektlegger detaljer i øvre mellomtone og diskant, men som mangler kroppslighet og fundament i grunntoneområde og mellombass. Et slikt system vil typisk ikke ha de beste dynamiske egenskapene, men alt av harpiks- og strengegniss, knirkende stoler og kremtende publikummere blir servert i stor detalj. "Sounds like hifi."

Men det låter ikke korrekt for det. Min ultimate referanse er levende musikere med akustiske instrumenter sittende oppå subwooferen min midt i stereoperspektivet. Hvis de beste opptakene låter omtrent likt med det, er det noe som er riktig. Virkeligheten låter mørkere og mye mer dynamisk enn det meste av hifi, samtidig som alle detaljer er med, men uten å dominere. Høyttalere som skal gjengi det der noenlunde troverdig blir ganske digre. Det handler minst like mye om tilstrekkelig dynamisk potensiale ved alle frekvenser og kontrollert spredning i rommet som flat frekvensgang på aksen med 2,83 V på terminalene. Se hva som går for "main monitors" i studioene. Vi snakker gjerne både 15-tommere og kilowatt. (Se f eks her: Augspurger Monitors | Augspurger Active DSP Main Monitor Systems)

Samtidig er det mye rart på forskjellige innspillinger, tildels farget av hvilke monitorer som ble brukt i studio under mixing og mastering og hvilke hørselsskader lydteknikeren har. Jeg tror det beste man kan få til er et fullfrekvens-anlegg som låter noenlunde riktig på kompromissløse innspillinger, og så får man heller lage seg noen EQ-profiler for å kompensere for typiske "house sounds" som "BBC dip" eller "West Coast Sound". Høyttalere og komponenter som får alt til å høres "like bra" ut farger nok signalet altfor mye for min smak.

Fullt mulig å få både i pose og smekk, Asbjørn.... og analytisk slik jeg definerer det vil si å gjengi det som er på innspillingen, uten farvning og med headroom to go..
Det er kun en liten hake ved det, hehe..

 

[Asbjørn]

Hei Asbjørn.
Kan du nevne en innspilling som du mener er komprimissløs, hadde vært kjekkt og hørt hva du mener sånnt at det er lettere og forstå hverandre? Vi kunne kansje blitt bedre på og navngi referansemusikken våres noen og enhver.

For tiden er 24/96-innspillinger fra Blue Coast Records (Cookie Marenco) og 2L (Lindberg Lyd) høyt oppe hos meg. Der er det ikke mange tilfeldigheter i hva som festes til harddisken. Chesky har også et "Ultimate Demo Album" hvor Chesky selv introduserer hvert spor med en forklaring av hvilke egenskaper det aktuelle sporet illustrerer. Det er også referansekvalitet.

@Sluket: enig i det. Men det er to små haker, mener jeg. Det blir både digert og dyrt...

 

[Dazed]

Som vi ser har "analytisk" masse betydninger for masse folk, når ordet burde bety "noe som analyserer".

 

[karo]

For min del blir et anlegg for analytisk hvis man hører på lyden i stedet for musikken.

Ja,ja, men lyden kommer jo av musikken, så det og lytte kritisk på lyden som musikken skaper er ganske naturlig for meg.

 

[erlanddf]

I mitt stille sinn er det kun en fasit på hvordan musikken avspilles over stereoanlegget: Slik musikken er laget, uten at noe legges til eller tas bort...
Dersom anlegget er satt opp slik og noe musikk likevel ikke høres bra/riktig ut så er det nettopp fordi den er laget slik eller at det ikke har vært fokus på god mastering.

Vel og bra, men skal det egentlig være noen fasit? ...Og hvordan vet du hvordan musikken er laget, egentlig? Du kan måle hvordan det lyder i lytteposisjon i forhold til hvordan det lyder ut fra kilden/innspillingen, men det du da bruker som referanse er hvordan det låt etter masteringen. Da er sikkert lyden ganske annerledes enn slik den var etter miksingen, som igjen sikkert er annerledes enn råsignalene som kom fra studioet til kontrollrommet, og enn den lyden mikrofonene i studio skulle fange opp. På hvilket tidspunkt ble egentlig musikken "laget"?

Som sagt: Det du kan sjekke, er om lyden du hører i lytteposisjon er den samme som signalet som ligger på innspillingen, men med alt jeg skrev over tatt i betraktning, ser jeg ikke egentlig at det i seg selv har noen stor egen verdi. (Selv om det selvsagt ikke blir noe særlig bra dersom man ikke holder seg innenfor rimelighetens grenser for "farging".)

Da heller jeg mer mot at "bra hi-fi" er når det låter "realistisk". Altså når målet er at anlegget gjengir lyden slik at det høres ut som instrumentene trakteres og sangen synges i samme rom som der du sitter og lytter. ("Høy troverdighet", ikke sant? Slik jeg velger å tolke det.)

...Og det viktigste for meg er jo at det låter sånn at jeg har glede/nytte/moro av, og faktisk har lyst til, å sette meg ned og høre på musikk foran stereoanlegget mitt. Ganske befriende og en god del enklere sånn, synes jeg.

Men dette er selvsagt bare én persons (min) mening. Vi har alle litt forskjellig tilnærming til hobbyen og musikk, og det er jo flott. Det hadde blitt fryktelig kjedelig uten mangfold.

Det jeg egentlig mente er at jeg ønsker mitt anlegg helt nøytralt slik at det spiller musikken slik den er laget. Det er ihvertfall teorien jeg jobber utifra. Om jeg har fått det til? Ingen aning...

 

[karo]

Det jeg egentlig mente er at jeg ønsker mitt anlegg helt nøytralt slik at det spiller musikken slik den er laget. Det er ihvertfall teorien jeg jobber utifra. Om jeg har fått det til? Ingen aning... [/QUOTE]

Det samme her, men blir i tvil av og til om hva som er nøytralt, noe som sikkert er ganske så normalt, eller?

 

[Dazed]

Ja, jeg skjønte hva du mente. Det er mange som sikter etter akkurat det.

 

[Dazed]

Det samme her, men blir i tvil av og til om hva som er nøytralt, noe som sikkert er ganske så normalt, eller?

Det er et anlegg som "måler flatt" i hele det hørbare frekvensområdet.

 

[Asbjørn]

^ Det er bare inngangsbilletten. Den typiske målingen av frekvensgang i en høyttaler er på hovedaksen med 2,83 V på terminalene. Det sier fint lite om hvordan den vil låte i et rom (spredningskarakteristikk, power response) og ved alle andre signalnivåer enn 2,83 V. Dessuten er "måler flatt" et ganske tøyelig begrep. Innenfor hvilke toleranser da? Bedre enn +/- 3 dB mellom 20 Hz og 20 kHz kan fortsatt gi rom for en hel masse hørbare avvik.

 

[OAlex]

Jeg tror at forvrengning/etterklang i øvre mellomtone kan gi lyd som oppfattes som analytisk.

 

[Zomby_Woof]

19 innlegg, og 19 forskjellige tolkninger av begrepet analytisk og begrepsparet analytisk/musikalsk. For meg sier det alt jeg trenger å vite om hifispråkets manglende presisjon.

Jeg ønsker meg helt åpenbart et analytisk hifispråk. Om jeg ønsker meg et analytisk anlegg avhenger av hva du legger i det.

 

[nysjerrigper]

skjønner ikke hvor folk har d fra at mye detaljer oppover gir et analytisk lydbildet. syns det er helt omvendt, dess mer detaljert det er overall dess mindre lyttetrett blir jeg.
det klart værste er høyttalere med for høye delefrekvenser fra woofer til diskant. oppbrytningen får det til å låte kaldt og sterilt uansett hvor mye bass der er.

 

[Asbjørn]

Legg merke til at trådtittel og åpningsinnlegg spør om et anlegg kan bli for analytisk og hva det i så fall innebærer. Det mener jeg er ganske entydig. Forskjellen analytisk/musikalsk er nok mere uklar. Det hender jo at det er musikk på innspillingen, sånn at et høyoppløst anlegg med nøyaktig gjengivelse vil spille musikk så det står etter.

Jeg opplever betegnelsen "musikalsk" om et anlegg som en pen måte å si at det har en innebygget fast eq-kurve med både festkul, loudness-funksjon og kanskje mere til. Kan være gøy å høre på, men riktig er det jo ikke.

 

[marsboer]

Analytisk lyd forbinder jeg med anlegg som kun muliggjør analyse fra mellomregisteret og opp. Med andre ord kan lyden helt klart bli for analytisk, akkurat som man kan tukle med sharpness, kontrast og annen elendighet på bilder for å få bedre innsikt i enkeltdetaljer, men da nesten alltid på bekostning av den naturlige helheten. Musikalsk lyd er for meg der hvor jeg naturlig ledes til å fokusere på (analysere?) det musikalske budskapet, sett som en total helhet, i stedet for "lyder" og pling plong, men fremdeles ikke uten at det er fullt mulig å finne ut hvor dette pling plonget kom fra, med "indre detaljer", "utklingning", "tekstur" og andre hi-fi tullebegreper dersom dette skulle være absolutt ønskelig.

Når jeg tenker etter så tror jeg så godt som samtlige anlegg av mer entusiastisk sort som jeg har oppfattet som "for analytiske", dvs med en stor favorisering av strengeinstrumenter og strykere med ekstra zing her og ekstra surkling i munnviken der, ikke hatt for mye i toppen, men snarere alt for lite vilje og fysikk i nedre mellomtone og mellombassregisteret. Merkelig nok favoriserer også ofte eieren akustisk musikk. Det jeg lurer på er om eierne favoriserer akustisk musikk fordi de har et anlegg som ikke kler andre sjangere like godt, eller om anlegget er tilpasset eierens musikksmak. Alle liker jo å ettertrykkelig presisere det sistnevnte, men jeg har i hvertfall erfart at jeg, innenfor rimelighetens grenser selvsagt, ubevisst har variert og prioritert sjangere litt etter hva som faktisk høres best ut på anlegget.

 

[TrompetN]

Kan et anlegg bli for analyserende?
Nei. Etter min mening kan det ikke det. Et homogent superanalystisk anlegg vil låte kjempemusikalsk i min bok og spille 95 % av alle innspillinger fra sin beste side.

For eksempel er det mest analyserende stedet å lytte til et symfoniorkester er fra dirigentpodiet. Det vil også ofte være der det musikalske budskapet kommer sterkest frem.

Kan et anlegg oppleves for analyserende?
Ja. Dessverre er ikke det uvanlig.

Lyd og musikk er fra naturens side bygget opp som en pyramide eller A. Hvor bred A-en må være på et stereoanlegg avhenger en mengde faktorer.

Viktigste faktoren for et "opplevd" for analytisk oppsett er kanskje mye og ujevn energi i toppen kombinert med harde reflekterende flater, uhomogen harmonisk forvrengning, digital jitter, høyttalerelementer som deles i grensen av sitt virkeområde og ulike former for transientforvrengning.

 

[Medlem 1792]

Når noen sier at et anlegg låter for analytisk (slitsomt å høre på i lengden som noen også kaller det) så er det vel de øvre frekvensene det stort sett prates om. Jeg har i hvert fall ikke hørt et anlegg som er «for analytisk» i nedre frekvens/bass området.

 

[marsboer]

Du har da helt sikkert hørt anlegg som er "blodfattige", eller mangler naturlig fylde, i bassområdet. Dette kan helt klart være en avgjørende faktor i det de fleste forbinder med "analytisk" lyd. Det er de øvre frekvensene som stjeler fokuset, men årsaken trenger ikke nødvendigvis ligge i de øvre frekvensene. Dessverre er det mange som setter inn feil tiltak basert på denne typen feilaktige konklusjoner.

Uansett ramset TrompetN opp andre potensielle årsaker, men jeg forbinder disse tingene mer med hard og umusikalsk lyd med trengsel og rot i lydbildet, ikke nødvendigvis analytisk som jeg føler at kan låte både bra og musikalsk, men bare på visse sjangere og musikktyper.

 

[nb]

En slags syntese av min lesing av kulørt hifi-presse, dette debattforumet og lignende tilsier at det diffuse begrepet "analytisk" burde byttes ut med "for lys lyd" eller noe i den retning. Om man er enig eller uenig i det får stå sin prøve, men det er i det minste mulig å forstå hva det betyr.

Jeg øsnker meg enda flere begreper der det er helt opp til både avsender og mottaker hva som menes, da går debattene gjerne over flere sider før eventuell uklarhet blir avklaret (alternativt kan man bruke meget plass på å disuktere uenigheten i seg selv), og det er vel litt tynt med postinger nå i sommermånedene uansett, og alle monner drar:

"Oppløst" er i samme gate. Kan bety nesten alt og nesten ingen ting.

 

[Bx]

Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger?

IMO så er det denne egenskapen som skiller de beste oppsettene fra den gemene hop.

Lav non-lineær forvrengning, lav lineær forvrengning og tilstrekkelig med dB til realistiske lydnivåer.

 

[marsboer]

Oppløst oppfatter jeg som et begrep man ikke vet hva er før man opplever det når kvaliteten er god nok, og den typen begreper er jo ikke spesielt egnet for klar kommunikasjon til en bred masse.

Jeg husker i hvertfall jeg, når hi-fi interessen så vidt var tent og jeg begynte å lese magasiner, hadde en formening om at oppløst lyd var det samme som lyd med stor evne til å fremvise detaljer. Dette er nok en veldig vanlig tolkning blant uerfarne nybegynnere.

Etterhvert som man opplever "oppløsning" skjønner man at oppløsning snarere handler om uendelig finkornethet og naturlig gjennomsiktig realisme, ikke "detaljer" og snert.

 

[rock]

Analytisk - for analytisk for meg er for mye vekt på mellomtone/øvre mellomtone og diskant, gjerne med en slank bass - som ikke gjør saken noe bedre.
Fysjom, fysjom - slikt liker ikke jeg.

 

[marsboer]

Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger?

IMO så er det denne egenskapen som skiller de beste oppsettene fra den gemene hop.

Lav non-lineær forvrengning, lav lineær forvrengning og tilstrekkelig med dB til realistiske lydnivåer.

Med andre ord nøytral lyd, i ordets tekniske forstand?

 

[karo]

Vil bare minne om hva som var utgangspunktet her.
[h=2]Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?[/h]Noen her på forumet som har formeninger om dette.
Jeg mener at utstyr kan bli for analytisk (avslørende) og samtidig kan ødelegge for lyttegleden, men kansje er dette resultatet av det og ha gode komponenter og må aksepteres på godt og vondt.
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.

 

[Dazed]

^ Det er bare inngangsbilletten. Den typiske målingen av frekvensgang i en høyttaler er på hovedaksen med 2,83 V på terminalene. Det sier fint lite om hvordan den vil låte i et rom (spredningskarakteristikk, power response) og ved alle andre signalnivåer enn 2,83 V. Dessuten er "måler flatt" et ganske tøyelig begrep. Innenfor hvilke toleranser da? Bedre enn +/- 3 dB mellom 20 Hz og 20 kHz kan fortsatt gi rom for en hel masse hørbare avvik.

Men, vil ikke måling i lytteposisjon sammenliknet med signalet inn til forsterkeren ta med seg rommets påvirkning?

"Måle flatt" er omtrent like nøyaktig som "nøytralt", så det går opp i opp. Si "flatest mulig", da.

Men hele poenget mitt er jo at det er kul umulig å vite når en er i mål, men jeg har heldigvis ikke det som mål, så...

 

[Dazed]

riktig er det jo ikke.

...Eye of the beholder!

Definér riktig! Ja, det er sant at det ikke er identisk med det som er på plata. For meg er det "riktig" at anlegget spiller slik jeg trives med det også.

Sannsynligvis er det ganske riktig (din "riktig") også, men det er ikke veldig avgjørende. Lenge siden jeg har målt nå, når jeg tenker på det.

 

[nb]

Vil bare minne om hva som var utgangspunktet her.
[h=2]Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?[/h]Noen her på forumet som har formeninger om dette.
Jeg mener at utstyr kan bli for analytisk (avslørende) og samtidig kan ødelegge for lyttegleden, men kansje er dette resultatet av det og ha gode komponenter og må aksepteres på godt og vondt.
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.

Er avslørende en god avtåking av hva analytisk betyr for deg? Hva er avslørende? Hva blir evt avslørt i et avslørende anlegg kontra hva som ikke blir avslørt i et anlegg som ikke er avslørende? Kan anlegget være avslørende men ikke analytisk og kan det være analytisk, men ikke særlig avslørende?

Den siste setningen din gir dog mening og er fremført på lett forståelig norsk språk. Hvorfor er det nødvendig å kalle en spade alt annet enn en spade (ikke spesielt myntet på deg) ?

 

[karo]

Avslørende/Analytisk for meg er og avsløre/analysere innspillingens kvaliteter på godt og vondt.
Neste spørsmål trenger jeg vel ikke svare på, da foregående svarer for det.
Siste svar mener jeg blir nei og nei. Håper dette var svar godt nok.

 

[rock]

Vil bare minne om hva som var utgangspunktet her.
Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?

Noen her på forumet som har formeninger om dette.
Jeg mener at utstyr kan bli for analytisk (avslørende) og samtidig kan ødelegge for lyttegleden, men kansje er dette resultatet av det og ha gode komponenter og må aksepteres på godt og vondt.
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.

Nei - tror ikke for analytiske anlegg er av de beste - eller en vellykket kombinasjon av de beste.

Heller ett resultat av en mislykket kombinasjon eller oppsett.

Hvis en ikke har fremprovosert dette selv da fordi dette er slik en vil ha det selv.

 

[Audiophile-Arve]

Problemstillinga, dersom ein ikkje tenkjer på "analytisk" som "anemisk" eller dette bassfattige opplegget som fleire har vore inne på, er den same som om eit fotografi skulle ha for stor oppløysing....

 

[Dazed]

Ja, problemet, eller et annet problem, rettere sagt, er at det ikke finnes noen konsekvent og entydig nomenklatur for å beskrive hi-fi/lyd. Eller i alle fall at det ikke brukes noen.

 

[Sluket]

Anlegget kan da ikke være analytisk?? Trodde slikt var menneskelige egenskaper... å analysere..