Konemors musikk og tanker

[konemor]

Kjære dere som leser, livet er greit, men ikke mer enn greit. Det går en dag av gangen, og jeg kjenner at smerten jo blir bedre, jeg tenker på han, men ikke hele tiden med tårer i øynene. Det går helt greit at andre bringer han på banen han er hele tiden med på resten av mitt livs reise. Hadde en opplevelse for litt siden som ga meg enda et tegn på det. Savnet etter å ha noen i livet mitt er jo der hele tiden, så jeg venter stadig på at jeg skal klare å bli klar for enda en kjærlighet. Vet jo at det kan ta tid, og jeg bekymrer meg sånn over baggasjen som følger med meg. Min venninde i Halden sier jeg vil treffe en fra tidligere i livet, att jeg vil møte en jeg kjenner fra før, og at det ville lette problematikken, men jeg vet ikke. Mennesker venner seg til så mangt, jeg vet jo at det vil være vanskelig for de fleste dette, jeg vil nok skremme vettet av de fleste. Og ikke minst meg selv, jeg er ikke så kjent i den delen av livet. Giftet meg som 20 åring, traff han som 18 åring. Traff jan som 27 åring. Nå er det enda gått 17 år. Sikkert skrevet dette før.

I et blaff av håp ser jeg et annet liv, men er det en drøm? Er det noe jeg fantaserer om i triste stunder? Er livet mitt ment som det det er nå? Kan jeg selv bestemme hvordan jeg vil ha det? Vet ikke helt hvor jeg står i dette livet nå, alt kan virke så meningsløst, men jeg vet samtidig at det ikke er det. Livet er til for å leves, jeg av alle vet jo det. Jeg vet og kan, men er nok litt oppgitt i kveld. Formen elendig og enda et vondt kne. Hele tiden er det ting jeg bare ikke orker eller rekker med. To dagers jobbing denne uken jeg føler ikke det er noe greit i det hele tatt, men hva gjør man, jo jobber for å tilfredstille andre, det er jo tross alt ferie. dette ble denne kvelden ikke et innlegg som var fylt med glede, men hvem vet kanskje neste gang jeg skriver om mine tanker, at de da er lysere enn denne kvelden. Har for øvrig kjøpt enda 2 cder i dag. Enda en Vamp og den andre var ikke helt vellykket, men norsk. Eldste karen sover nede i hallen, så musikken får vente i kveld. God natt på dere alle

 

[Powerpoint]

Kjære Konemor det vil nok bli en del opp- og nedturer før ting stabiliserer seg, dessverre.
Dog er det normalt for den situasjon du er i.
Når det nære vonde slipper litt, er det å håpe at helsen din får en opptur, og stabiliserer seg på et mer levelig nivå.
Er selv tilbake fra Sørlandet, slapp meg litt løs, og straffen lot ikke vente på seg.
Så nå er vår venn Klacid atter funnet frem, meeeen jeg ignorer det hele så godt jeg kan.
Når jeg tenker på deg blir jo det jeg sliter med bare for en mygg å regne.

Interessant med din venninne som "spår" om din fremtid.
I den sammenheng skjønner jeg godt dine bekymringer for bagasjen du har med, MEN det finnes menn som kan leve med det.
Det viktige er å klare å gi rom for betingelsesløs kjærlighet, og dyrke den tross mange forpliktelser.
Dette er svært lett å skrive, men krever uendelige mengder hengivenhet og tålmodighet.
For å gjenta meg selv til det kjedsommelige, har ikke de voksne det bra, så har heller ikke barna det bra.
Det å skjemme bort sin kjære, samt holde rundt henne ofte er superviktig mtp at man føler seg sett og elsket.
For egen del ble det for mye bagasje i siste runde, dessverre.
Meg om det.

Bamseklem fra Powerpoint

 

[konemor]

Hei Power, blir rørt av innlegget ditt, klacid er jeg også i gang med igjen. Dritt hater dette så sinnsykt at jeg ikke har ord. Trist å høre at du også ble syk igjen føler nok at det går opp og ned ja savner å bli sett og elsket, det å ha noen der. Kan ikke skrive det uten at tårene renner.
Powerpoint min venn, du skal se at når du igjen finner den rette kjærligheten så tar man den baggasjen som følger med. Jan tok meg til sin den gangen, da satt jeg også med 3 små, mindre enn dem jeg har nå. Yngste var bare året den gangen, så 3 og 5 år. Så jeg vet at den som elsker meg for den jeg er vil også ta baggasjen, så det finnes vel håp. Men jeg vet at det medfører mye tilmodighet, men sånn må det bli i mitt tilfelle. Takler dårlig disse dumme periodene hvor gråten og tomheten kveler meg. Ungene er bare mas da føler jeg, og har lyst til og rømme. Men allikevel klarer jeg det. I dag har jeg ryddet og støvsugd verandaen, hengt opp å vasket klær. Ryddet og vasket gulver. Må ha kontroll før jobb imorra. Grillet litt mat og sitter nå her med en kaffe latte og prøver få tankene bort fra alt dumt. Blåst de bort mange ganger i dag. Håper er at jeg vet at det blir bedre igjen. At jeg vil bli litt mer fornøyd. Vet ikke om min venninde i Halden har rett, hun er ikke synsk, eller noe medium. Hun jeg kjenner som er det er mere opptatt av at jeg skal være klar for et nytt forhold. Jeg vet at jeg ikke blir alene resten av min tid, men nå om dagen og denne ferien, bortsett fra de 4 dagene på Sørlandet har vært en utfordring

 

[konemor]

Glemte en bamseklem tilbake

 

[Powerpoint]

Takk for bamseklemmen
Vet du Konemor, jeg klarer å holde dritten sånn noenlunde på avstand, men får liksom ikke faenskapet til å gi helt slipp.
Jeg mangler liksom bare 5-10% så er jeg på et vis i mål, men da må også onkel kortison på banen i doser som ikke er bra
Akkurat nå var jeg glad for at jeg hadde en respt for Klacid som ikke var brukt opp (trodde aldri jeg skulle si det).
Men du vet, sånn går det når man koser seg godt med vin 2 kvelder på en uke, deltar i et lite gebursdagslag med kaker man "ikke liker", så har bakteriejævlene alt de trenger for å lage full fest senere i uka. Og som du og jeg (og mange andre) vet, lar de seg ikke be 2 ganger. Det største problemet for meg er infeksjon på stemmebåndene, og etter 3-4 uker høres jeg ut som ei lita mus.
Men, nå bruker jeg dritten kun i 7 dager, og ikke 6 uker i strekk.
Da hadde jeg nok blitt like hatefull som deg.
Noe sier meg dog at jeg burde gått på dritten 14 dager i strekk.
Det er jo også en ikke så rent liten jobb å få en lege til å se mennesket bak diagnosen, og ikke bare som en interessant "case" å teste ut dritt og møkk på. Har derfor full forståelse for din forbannelse mhp inntak av antibiotika. Jeg jobber på med og fokusere på andre ting så godt det går. Nekter å la denne dritten styre livet mitt.
Men noen dager er jeg i et skikkelig dritthumør (hvor jeg synes ekstra synd på meg selv).
Jeg finner det rart at kroppens immunforsvar, og medisinen(e) ikke klarer å ta knekken på "søpla" i halsen nå etter snart 3 år med dette jævla styret
Legen gnir seg, nær sagt i hendene, siden han mener at mandlene må ut En operasjon som er, ja rutinemessig, men også millimetere fra hovedpulsåra i halsen. Det hjelper jo heller ikke på motivasjonen at en god kollega og venninne hadde så intenst vondt i 6-8 uker etter inngrepet at hennes veltrente kropp mistet 10 kg fordi hun ikke maktet å ta til seg noe særlig av fast føde. Alt som skulle ned halsen gjorde vondt, og at hun brukte mer enn 1 år på å bli kvitt smerter og ubehag. Når så da legen forteller at det ikke er helt rett frem etter fylte 50, blir jeg mer enn skeptisk. Så joda, vi har alle vårt uten sammenligning forøvrig.

At dagene dine er tunge innimellom kjære pennevenninne er ikke mye å si på.
Som sagt beundrer jeg deg for hva du holder ut, spesielt mtp at du så gjerne vil rømme av og til.
Følelsen av tomhet og ensomhet kan være helt for jævelig tungt å bære, rett og slett fysisk vondt.
Problemet er dog at den vi mest trenger å rømme fra en gang i blandt, er oss selv, og det går jo ikke.
Snakk om å være fanget i egen kropp!
Det er her alle mulige adspredelser blir så viktig å ta seg tid til når man kan, føler for det og har tid som du jo vet.

De som vil ha oss Konemor er nødt for å ta oss med den mentale og fysiske bagasjen vi bringer inn i deres liv, og selvfølgelig vis a verca.
Jeg ser at din Jan overhode ikke var "skuddredd", men først og fremst så DEG.
Så må han ellers være tilgitt sine tilsnikelser av "time out" i Bunkersen.
Jeg vil nok selv fortsatt ha behov for å "gjemme" meg i min bunkers om en ny pikelill kommer inn i mitt liv.
Om hun da ikke insisterer på å dele den med meg.

La oss være enig om at vi ikke gir oss på tørre møkka Konemor, så lenge det er pust i oss.
STOR BAMSEKLEM til ei sliten tapper jente på sofaen

 

[konemor]

Hei igjen Power, nei vi gir oss ikke på tørre møkka var så heldig og få besøk av naboen, han undret seg på om jeg hadde en flaske vin og det hadde jeg jo. Koselig med litt prat savner det jeg vet du håper du snart er frisk igjen power og at vi begge finner frem til en ny dag og virkelighet, en virkelighet som vi fortjener stoooor bamseklemme igjen

 

[konemor]

En ting til power husk at om pikelillen ikke lar deg få tid i din bunkers, ja så har hun ikke skjønnt det

 

[konemor]

Tenker hehe, du skriver Jans tilsnikelser han måtte ha den tiden, og jeg ga han lov til det, jeg styrte med mitt han med sitt, vi møttes på midten, ikke uten at vi hadde tilvenning, men det gikk ikke så lang tid før jeg fant ut at han måtte ha sitt sted i ro, da var han blidere og alt fungerte bedre

 

[gismo]

Fikk lyst til å sende deg denne, du viser styrke og dette går fint konemor

I'll find my way home

You ask me where to begin
Am I so lost in my sin
You ask me where did I fall
I'll say I can't tell you when
But if my spirit is lost
How will I find what is near
Don't question I'm not alone
Somehow I'll find my way home

My sun shall rise in the east
So shall my heart be at peace
And if you're asking me when
I'll say it starts at the end
You know your will to be free
Is matched with love secretly
And talk will alter your prayer
Somehow you'll find you are there

Your friend is close by your side
And speaks in far ancient tongue
A season's wish will come true
All seasons begin with you
One world we all come from
One world we melt into one
Just hold my hand and we're there
Somehow we're going somewhere
Somehow we're going somewhere

You ask me where to begin
Am I so lost in my sin
You ask me where did I fall
I'll say I can't tell you when
But if my spirit is strong
I know it can't be long
No questions I'm not alone
Somehow I'll find my way home
Somehow I'll find my way home
Somehow I'll find my way home
Somehow I'll find my way home

gismo

 

[konemor]

Tuusen takk Gismo, nyydelig

 

[konemor]

Ble visst sent, sliten egentlig, men må ha litt tiltenkt tid i bunkersen i kveld, sånn må det bare være, og jeg orker ikke tvinge med selv til og legge meg. Skal jobbe i morgen, gruer meg litt egentlig ikke lyst og ork i det hele tatt. Kan jo hende det går bedre enn jeg tror. Fikk uventet besøk som jeg skrev, av en suveren musikker, som faktisk er min nabo, han gir ut en cd om litt også, jeg skulle få en kopi til uken gleder meg allerede. Han er vokalist og synger fint synes nå jeg Bandet hans er svensk, da han også er det, og det heter Mike and the strangers koselig og prate litt, slå i hjel litt tid, jeg trengte det i dag. Ha en god natt, skal høre litt Ken Hensley, så er det vel senga klemme fra meg

 

[konemor]

Takk for bamseklemmen
Vet du Konemor, jeg klarer å holde dritten sånn noenlunde på avstand, men får liksom ikke faenskapet til å gi helt slipp.
Jeg mangler liksom bare 5-10% så er jeg på et vis i mål, men da må også onkel kortison på banen i doser som ikke er bra
Akkurat nå var jeg glad for at jeg hadde en respt for Klacid som ikke var brukt opp (trodde aldri jeg skulle si det).
Men du vet, sånn går det når man koser seg godt med vin 2 kvelder på en uke, deltar i et lite gebursdagslag med kaker man "ikke liker", så har bakteriejævlene alt de trenger for å lage full fest senere i uka. Og som du og jeg (og mange andre) vet, lar de seg ikke be 2 ganger. Det største problemet for meg er infeksjon på stemmebåndene, og etter 3-4 uker høres jeg ut som ei lita mus.
Men, nå bruker jeg dritten kun i 7 dager, og ikke 6 uker i strekk.
Da hadde jeg nok blitt like hatefull som deg.
Noe sier meg dog at jeg burde gått på dritten 14 dager i strekk.
Det er jo også en ikke så rent liten jobb å få en lege til å se mennesket bak diagnosen, og ikke bare som en interessant "case" å teste ut dritt og møkk på. Har derfor full forståelse for din forbannelse mhp inntak av antibiotika. Jeg jobber på med og fokusere på andre ting så godt det går. Nekter å la denne dritten styre livet mitt.
Men noen dager er jeg i et skikkelig dritthumør (hvor jeg synes ekstra synd på meg selv).
Jeg finner det rart at kroppens immunforsvar, og medisinen(e) ikke klarer å ta knekken på "søpla" i halsen nå etter snart 3 år med dette jævla styret
Legen gnir seg, nær sagt i hendene, siden han mener at mandlene må ut En operasjon som er, ja rutinemessig, men også millimetere fra hovedpulsåra i halsen. Det hjelper jo heller ikke på motivasjonen at en god kollega og venninne hadde så intenst vondt i 6-8 uker etter inngrepet at hennes veltrente kropp mistet 10 kg fordi hun ikke maktet å ta til seg noe særlig av fast føde. Alt som skulle ned halsen gjorde vondt, og at hun brukte mer enn 1 år på å bli kvitt smerter og ubehag. Når så da legen forteller at det ikke er helt rett frem etter fylte 50, blir jeg mer enn skeptisk. Så joda, vi har alle vårt uten sammenligning forøvrig.

At dagene dine er tunge innimellom kjære pennevenninne er ikke mye å si på.
Som sagt beundrer jeg deg for hva du holder ut, spesielt mtp at du så gjerne vil rømme av og til.
Følelsen av tomhet og ensomhet kan være helt for jævelig tungt å bære, rett og slett fysisk vondt.
Problemet er dog at den vi mest trenger å rømme fra en gang i blandt, er oss selv, og det går jo ikke.
Snakk om å være fanget i egen kropp!
Det er her alle mulige adspredelser blir så viktig å ta seg tid til når man kan, føler for det og har tid som du jo vet.

De som vil ha oss Konemor er nødt for å ta oss med den mentale og fysiske bagasjen vi bringer inn i deres liv, og selvfølgelig vis a verca.
Jeg ser at din Jan overhode ikke var "skuddredd", men først og fremst så DEG.
Så må han ellers være tilgitt sine tilsnikelser av "time out" i Bunkersen.
Jeg vil nok selv fortsatt ha behov for å "gjemme" meg i min bunkers om en ny pikelill kommer inn i mitt liv.
Om hun da ikke insisterer på å dele den med meg.

La oss være enig om at vi ikke gir oss på tørre møkka Konemor, så lenge det er pust i oss.
STOR BAMSEKLEM til ei sliten tapper jente på sofaen

Hei igjen, har så mye jeg ville sagt i dag om det du skriver. Synes nå du skulle gått til legen og fått 14 dager, er ikke noe å nøle med. 7 dager er ingenting om det blusser igjen, på meg holdt det ikke en uke engang uten Klacid, før det igjen startet å renne, dritten smaker jo så sinnsykt vondt også Grunnen til at jeg hater Klacid er for at det for det første gjør at man får en grusom smak i munnen, det andre er at jeg føler meg oppblåst kvalm og ekkel av dem. Samtidig tror jeg at jeg får mer hodepine av dem, at det også er en av bivirkningene, når jeg skrev til dere om at det hadde begynt og renne i Kristiansand, da hadde jeg ikke så gal hodepine egentlig, men hver gang jeg har prøvd en liten bøyning av hodet, så kommer dritten rennende ned i nesa, munnen osv, orker ikke det, så måtte jo bare i gang igjen, etter en dag på dritten kommer den irriterende verkingen i panna og øya osv dritt dritt dritt. Men ikke nøl med å gå til legen og få mer....Det du forteller om din venninde er rart? da dette må være et rart tilfelle. MAndlene skal være en ukomplisert operasjon, noe jeg selv også skulle gjort som barn, men som ikke jeg selv ville hehe. KAn dette hjelpe, hmmmm, men dette er jo noe du selv må kjenne på. 3 år er lang tid med sånn dritt Vet jeg selv har holdt på i 21 år snart, men jeg har jo gjort alt. Operert 2 ganger osv

Tenker på deg skal du vite, håper de 5- 10 % kommer seg hmmm må vel sove snart bamseklemme

 

[konemor]

Vanskelig å sove i natt mange tanker, et vondt kne og for øvrig alt galt osv.

I natten man ligger der så stille, ville så gjerne kjennt kroppen din tett inntil min, bar hud, to sjeler en tanke. I mørket vokser tankene og savnet seg stort, det svever rundt og rundt som i en evigvarende karusell. Stillheten i huset sier meg at alle snart sover, drømmene bør snart komme, komme å ta meg med på en liten ferie, en ferie fra tankene og lengslene som rir meg. Hva kan jeg gjøre, hva skal jeg tro. Troen og tankene om at livet blir bedre etter hvert trøster litt, det hjelper innimellom. Livet ja, hva er det? Det å leve å nyte og elske. Er det å leve? Eller er det noe annet? Vil satt pris på om ole lukkeøye tok turen hit nå, før jeg blir gaaaallll

 

[konemor]

Natten ble kort, en arbeidsdag venter om noen timer, kan bli en trøtt dag, en slitsom dag, men det får gå.......meningsløst om dagen tenker jeg, så tomt og leit. Føler at alle andre lever så mye mer enn jeg. Uansett så syder det ikke over av den gleden jeg hadde ønsket. Pøser på med jerntabletter, pencillin, d vitamin og omege 3 og gud vet hva. Vil bli frisk og sunn. Vil bli glad, jeg fortjener og være glad og fornøyd, men det er jeg ikke håper de fleste der ute har en bedre dag enn min. Kos dere mange tanker og klemmer

 

[konemor]

Som sagt ikke min dag i dag. Passaten tok en tur på egen hånd i dag, da jeg ikke var oppmerksom den rulla over gjerdet til naboen og rett over postkassene før jeg fikk kastet meg inn i bilen og stoppet den guud at det går ann. Brukt matpausa på å kjøpe 3 nye postkasser. Blæææ

 

[Powerpoint]

Det var da som svarte
Det er noe hele tiden, dessverre.
Håper du kan le av den bilhistorien etter hvert, selv om det er fryktelig surt å måtte kjøpe 3 nye postkasser nå.
Det var liksom ikke det du trengte

Mhp din kjære Jans alene tid er det bare for meg å si at du har skjønt det du
Begge parter trenger tid til sine ting.
Så hyggelig at naboen bare ramlet inn døra, så dere fikk skravlet over en flaske vin

Det er tungt å lese om ditt savn, fordi det er gjenkjennelig

Når det gjelder antibiotika missbruket vårt, har du nok rett når det gjelder meg og min situasjon.
Jeg sliter ikke med hodepine av Klacid, men derimot for mye kortison preparater gir en aldeles forjævelig hodepine.
Sekundært var nok dette også litt hygge med allergi med min venn bjørkepollen i våres.
Noe annet er at legen endelig har begynt å lytte til hva jeg sier, og gidder å gå inn i en diskusjon med meg.
Sist drodlet vi litt om min allergi, og han skrev ut Aerius 5 mg til meg. Denne pilla gjør meg småsusete og utilpass ut over dagen, så den har jeg forkastet under dekke av at det ikke hjalp en dritt hverken på situasjon i halsen eller kroppen generelt, og da gidder jeg ikke å ta dette preparartet.

Ja, min venninnes reaksjon på operasjon var voldsom.
Før i tiden krevde denne operasjon faktisk en del liv (noe som er behørig dysset ned), og senest i fjor blødde en 21 år gammel jente ihjel på operasjonsbordet ved A-hus etter det "rutinemessige" inngrepet. Går det galt, så er det natta fort. Pinglete som jeg er, gir dette meg frysninger.

Nok om meg. Håper denne kvelden bringer litt bedre ro Konemor, og at du får sove LITT mer enn sist natt.
Det er jo bare typisk når vi gruer oss, og ikke har lyst, så kommer ikke søvnen lett.

STOR BAMSEKLEM her i fra. Det trengs i dag

 

[konemor]

Takk power, så sliten på jobb nå, klarer nesten ikke å gå. Både kne og rygg er helt ødelagt. Er på gulvet denne dagen, så jeg må gå og gå og gå, tømt 5 kurver med varer med dårlig holdbarhet osv. Ikke lenge igjen nå, litt over en time bare. Krøkke meg hjem, bilen må for øvrig poleres og støtfangern lakkeres jaja noe skal å må man bruke penger på.

Skjønner du ikke vil operere da huff er så møkka lei at jeg ikke vet helt hva jeg skal skrive. Komme meg hjem i badekaret og inn i bunkersen, så er det mulig hjernen følger etter.
Nabon ja, flink musikker den karen

 

[konemor]

Så var en laaang dag snart over, busted body og busted bil hehe, bilen ordnes seg da, og postkasser er allerede fixa, naboen har satt opp nytt gjerde, da det bare var noen planker, så det måtte jeg ikke tenke på sa dem Huff, for en dag, og for en varme, er seig at jeg sikkert kommer til og sitte fast i badekaret som en seigmann. Det er mest når man er så sliten som nå, så drita lei og ikke minst sulten, for mat har jeg ikke hatt tid til og spise i dag At man savner enda mer, synes synd i seg selv på toppen av det hele. Gud det høres så dumt ut, men sånn er det....Huset sånn passe skittent etter en gjeng unger som har herjet villt her i dag, men alt skal få stå, klarer ikke flytte beina bortetter gulvet nesten en gang......I morgen er det enda 4 timer på jobb, i dag har jeg klart 8 hmmmmmmmm

Power kom deg til legen og få mer klacid, har selv 3 uker til liggende fant jeg ut, men er mulig jeg må ha enda mer også? aner ikke, har rennt i dag også, hatt problemer hver gang jeg har bøyd meg Tror varmen er skylden til at dritten trives så godt jeg, det florerer vel villt i denne varmen. Kjenner også godt til Kortisonen, noe dritt det også, har fått det i sprøyteform noen ganger, og i tablettform, men spray til nesa med kortison er jo også et must.....herregud hva har vi liksom gjort som er så galt da

 

[konemor]

http://www.mikeandthestrangers.com/main/wp-content/uploads/2010/04/09-Sing-me-back-home.mp3

naboen som spiller gitar og synger

 

[konemor]

[FONT=&quot]Hva skjer i livet, når alt blir snudd opp ned, når ned blir opp og opp blir ned. Hvorfor skal alle ha nok med sitt, hvorfor ser de ikke andre innimellom, ser de og deler, deler av hverdagen og av de få deilige sommerkveldene som vi har. I går kom en på besøk som jeg ikke har snakket med så mye, bare hilst og sett over gjerdet, dette var kjempekoselig, ikke at jeg vet hvorfor han ville besøke MEG liksom, som egentlig føler meg så lite betydningsfull, at jeg noen ganger sikkert kunne gjemt meg langt under dyna og blitt der hmmm, sikkert nyfiken på bunkersen, og at han liker musikken som dundrer her innimellom? I hvert fall tror jeg det er sånn?? Ja ikke vet jeg, men det var koselig og prate og bli litt kjent, jeg kunne til og med tilføye noen viktige livs regler, han er ikke single, men hadde ungene alene i går, og de er jo her hele dagen uansett så. [/FONT]
[FONT=&quot]Flere kunne vært litt sånn, men jeg selv hadde nok ikke turt be meg selv på et glass vin, men det er meg liksom. Det eneste jeg kan gjøre denne kvelden er å savne, skrive og bare få all dritten ut av systemet. Det systemet som jeg bare ikke orker å ha der. ……… [/FONT]
[FONT=&quot]Mine venner denne sommeren, har vel blitt bare 1, de andre er opptatte med sitt, ser de ikke, og hører ikke så mye heller, men sånn er det, alle har familie og ferie nå..[/FONT]
[FONT=&quot]Nei må visst ta en pause, da det koker litt over…[/FONT]

 

[konemor]

Så hvorfor er mennesker så selvopptatte? eller er det bare jeg som tror de er det, kanskje det er meg det er noe galt med? At jeg er et sånnt menneske som andre synes er kjedelig? ikke interessant nok eller lignende? Ja jeg tenker innimellom at sånn må det vel være, siden det er som det er. Hvorfor skulle noen like meg? eller ville ha noe med meg å gjøre? Jeg er jo opptatt med noe støtt, har ikke lyst eller er for sliten til å leve. I tillegg nå så er jeg sikkert kjedelig på grunn av at jeg er i sorg, jeg er lei meg å savner. Men jeg kan gå ut av sorgen innimellom, jeg kan prate, smile og le, jeg kan hygge meg. Jeg kan ta et glass vin i koselig selskap, og jeg kan spille musikk til jeg dåner av lydslag. Jeg kan slite meg ut, og jeg kan nesten alt, bare jeg har lyst. Det er vel denne lysten som er borte da? Som gjør at andre ikke orker, eller vil. Selv om jeg har få venner, så hadde liksom disse sommerhelgene, kveldne vært gull verdt. Gull verdt til prat og kos, gud som jeg savner alt jeg ikke har, eller det jeg ikke kan få akuratt nå nå trøtter jeg nok de fleste ut i tillegg med min negativitet. Så avslutter dette sutre innlegget..... måtte alle få en god natt

 

[Creed]

Tenkte til å anbefale et sært album med mye energi, treffer meg hver gang. Litt usikker om det treffer mottaker rett vis.

Jeg våger meg utpå likevel. Lydia Lunch & Rowland S. Howard - Shotgun Wedding. Gitaren til Howard er noe av det skarpeste jeg vet om. Den skjærer rett inn i min sjel.

I beste mening
Creed

 

[Creed]

Musikken i foregående inlegg kan virke i overkant hård.

Prøver med en sang i steden. Mark Kozelek/Jimmy Lavalle - "Somehow The Wonder Of Prevails"

Mvh
Creed

 

[Nikko03]

Har ikke oppskrifta på hva man gjør når livet virker urettferdig. Men mange sånne pleier å hjelpe.

 

[konemor]

Takk skal dere ha. For musikk og smil. Tror jeg trenger alt jeg kan få i bøtter og spann. Er litt lei om dagen, men det blir vel bedre igjen. Synes bare at jeg ikke fortjener det her i det hele tatt, jeg er da en snill jente Får håpe det hjelper mot helgen. Skal polere bil selv i kveld, se hva jeg får av . Om jeg klarer da, alt handler om hva jeg klarer og orker. Bilen er jo et vanskelig tema, liker og ordne med den, men samtidig pleier det å gå dritt.( huff kunne virkelig ønske jeg hadde våknet med et smil denne dagen. Hva vil dagen bringe. 4 timer på jobb, ta med krykker i dag hehehe. Hadde trengt dem i går kveld. Vet at jeg skal passe på at bilen har på håndbrekket. Huset må ordnes litt i dag også, ellers så er det bare plikter som vanlig, plikter og lite å hente andre steder. Kanskje helga blir bedre igjen. Man må jo bare håpe. Ha en fin dag alle sammen

 

[konemor]

Kveld, bilen ble bedre, men polerte bare der det var maling fra gjerdet, orket ikke hele, så tar det i løpet av noen dager, bakluka må lakkes og støtfangeren bør jeg tenke på, men bilen har rust igjen, andre siden ER lakkert, samt taket, og bakluka, men, der er det også igjen rust rundt skiltlys, så den må lakkes okke som. Så bilen vil ordne seg, mulig det vil koste noen lapper i tilegg til det jeg får tatt på garantien. Sjekke forsikringen, bruker ikke den om det er mer i egenandel og tap av bonus, enn det dette vil koste. Nok om det.
Sliten og lei denne kvelden også, ungdommer oppe som skravler, men orker ikke ta del i dag, krøpet alene ned i bunkersen,
Kroppen tung, musikken heavy og kjellerstua/bunkers syder av koselig beundring. Min svigerdatter som har vært i Alaska, hadde fått vite av min sønn at jeg hadde laget så god mat til han når han var her Var bare så trivelig og lage mat igjen, til en som satte pris på det som ble laget. Koselig med sånne tilbakemeldinger. Men jeg er vel tilbake i samme spor....mat blæææ noe jeg må lage for ungenes skjyld, de andre liker jo ikke noe Nå kommer en nydelig låt, så jeg svever litt av sted i mitt eget hode. Hva skal man gjøre enn å bare gi etter.....la seg drømme og sveve av sted med tonene som dundrer mot en. Så deilige så nydelige og allikevel så triste og umettelige.
Musikken gir meg glede i hjertet og i sinnet, det gir meg mye som jeg ikke helt skjønner selv. Noen ganger er det ikke håp om at man klarer å høre, være med i den musikken som jeg spiller, andre ganger er det som å komme til en annen verden. En verden hvor alt er godt, bra og deilig. Tankene mine er mange også denne kvelden, så de skal snart få ro, snart, men ikke enda. Ferdig med mimring, nå er det ettertanke og andre ting som opptar hjernen min. Livet er ikke så forbasket flott som alle skal ha det til noen ganger, det er en blanding av sorg og glede samt umennskelig omsorg og kjærlighet. Min kjære venninde fikk en sms av meg i kveld, tilbake fikk jeg ord som gjorde at tårene rant en stund. Hun er så ekte, så vakker og ærlig i sine svar. Hun er åndelig og har stadig åndekontakt, mennesker som henne lever mye mer enn oss ikke åndelige. Hun kan jeg stole på sier sannheten, og den får jeg i bøtter og i spann. Jeg smerter mer, da jeg elsket ubetinget og helt. Men som hun også sier, det vil komme en annen virkelighet. Jeg venter på den med spenning og forventningsfull glede, i dem stunder som jeg klarer å tenke i de banene.
Dere hifi nisser og watt nisser, dere synes nok at dere innimellom kanskje bruker for mye tid på deres hobby, dette kan bli et problem for meg i fremtiden, da jeg som jente kanskje vil ha mitt tilholdssted her nede, kanskje ikke jeg finner en som er wattnisse, men selv er jeg i ferd med å bli wattnissekone. Hmm kanskje jeg får uvaner som ikke er bra??? Eller er det motsatt? ja jeg tror det er motsatt jeg Jeg er jo også så allsidig av meg, at jeg også gjerne ser en film om det er på tapetet.

Vil man at en ting skal vare, må man streve med å spare, men om kjærlighet på jord gjelder omvendt disse ord. Hvis man vil at den skal vare, må man gi og ikke spare. Må snart finne frem dyna, da kneet mitt får sånne vonde anfall av å sitte her grrrrrrrr. Stolen er ikke som sofan.....håper dere alle får en god natt

 

[konemor]

https://www.youtube.com/watch?v=vFr8fAdyknU

 

[konemor]

Dere som var i begravelsen, så ville jeg gjerne vise hvordan det ser ut der nå

 

[konemor]

Blomstene har nok vokst litt da, her hadde jeg netopp plantet dem

 

[konemor]

I en liten tanke, ordene passerer i lynets hastighet, de fester seg ikke, men bare forsvinner av sted, tankene som er vonde og ha. De gode tankene blir værende igjen, sånn må det være i livets karusell, man må tenke ikke bare negative tanker, men også gode, selv om hjernen ikke alltid er enig i det. Kroppen velger noen ganger selv hva den vil være, om den vil være trist, eller glad. Men jeg har erfart at sånn egentlig så kan jeg klare om jeg virkelig setter alle kluter til å klare og snu det negative, eller klarer jeg det ikke. Noen ganger er jeg i tvil, selv om jeg vet at det er jeg selv som bestemmer. Jeg bestemmer over meg selv, vil jeg være trist eller glad...hmmmm nei jeg tror noen ganger at kroppen selv velger for oss, her spiller det mange ting inn. I disse dager er jeg bare trist, men neste uke kan jeg være gladere enn på lenge, ja det vet jeg ikke nå. Vi som har mistet noen som sto oss nær, vi vet hva kroppen gjør og sier til oss, hvordan vi kan reagere og ikke reagere. Andre kan bagatellisere dine tanker og ord, ikke hør på det, det er vi selv som må klare og komme det skrittet videre på veien, det skrittet som betyr like mye hver gang du klarer å ta ett. Selv har jeg nok kommet noen skritt videre, men føler jeg står i stampe innimellom. Skrittet kommer ikke liksom, det lar seg ikke ta. Det er så mange ting som må klaffe, må stemme og må være sånn som jeg ønsker det skal være, men det er ikke sånn som jeg vil ha det....nei ikke i det hele tatt. Herregud min elskede, min livsledsager er jo borte, han vil ikke være her i det fysiske mer. Hva skal man så gjøre? annet enn å prøve å ta de skrittene mot det som er ment som en bedre hverdag, en bedre livslyst. Lysten til å leve, elske og være i dagene som kommer, de hverdagene som man gjerne skulle delt med noen som betyr alt i verden. Ikke alle er ment til å elske, eller bli elsket, så egentlig er jeg jo heldig som har opplevet netopp dette fenomenet. Å elske ubetinget helt og uten forpliktelser, ekte kjærlighet finnes ikke bak hver stein, det er sikkert. Mange par der ute har ikke den kjærligheten som er like ekte som den jeg har opplevet, og det er ikke sikkert jeg noen gang kommer til og oppleve den igjen heller, sånn er det bare, nå må kroppen min få ro, så jeg sier igjen god natt til alle dere der ute som orker lese mine innlegg. Enten de er triste eller glade, eller fulle av annet god natt mine wattnisser og musikkelskere

 

[jokris]

God Natt Konemor sitter her med musikken og en skranglete kropp og leser som alltid innlegga i tråden , og sender noen varme tanker til deg

 

[gismo]

Fikk lyst til å poste denne til deg nå, du deler mye med oss

gismo

 

[Powerpoint]

Så hvorfor er mennesker så selvopptatte? eller er det bare jeg som tror de er det, kanskje det er meg det er noe galt med? At jeg er et sånnt menneske som andre synes er kjedelig? ikke interessant nok eller lignende? Ja jeg tenker innimellom at sånn må det vel være, siden det er som det er. Hvorfor skulle noen like meg? eller ville ha noe med meg å gjøre? Jeg er jo opptatt med noe støtt, har ikke lyst eller er for sliten til å leve. I tillegg nå så er jeg sikkert kjedelig på grunn av at jeg er i sorg, jeg er lei meg å savner. Men jeg kan gå ut av sorgen innimellom, jeg kan prate, smile og le, jeg kan hygge meg. Jeg kan ta et glass vin i koselig selskap, og jeg kan spille musikk til jeg dåner av lydslag. Jeg kan slite meg ut, og jeg kan nesten alt, bare jeg har lyst. Det er vel denne lysten som er borte da? Som gjør at andre ikke orker, eller vil. Selv om jeg har få venner, så hadde liksom disse sommerhelgene, kveldne vært gull verdt. Gull verdt til prat og kos, gud som jeg savner alt jeg ikke har, eller det jeg ikke kan få akuratt nå nå trøtter jeg nok de fleste ut i tillegg med min negativitet. Så avslutter dette sutre innlegget..... måtte alle få en god natt

Fy deg
Ikke se ned på deg selv Konemor.
Det er nok dessverre slik at "we crave what we can`t have!"
Så da må vi jo spørre oss selv hvorfor vi ikke kan ha det sånn og slik.
På den annen side svarer du deg selv i ditt eget innlegg mhp hvorfor du ikke har besøk fordi du har vært opptatt med unger, familie, jobb og en kropp som tidvis ikke vil. Mao strakk tiden rett og slett ikke til.
Sånn er det for mange andre også, spesielt par med barn som jeg vet at du vet.
Nå er jo ting litt vanskelig fordi du har så mye ansvar alene.
Jeg tror ei heller du trøtter ut noen her med din negativitet.
Det ville i grunn være rart om du ikke var negativ, gitt din livssituasjon.

Da knaller vi på med litt mer Klacid juhu....

Bamseklem til sinte, leie og frustrerte lille Konemor

 

[konemor]

Tuusen takk Gismo, tårene kom nå, vakker sang

 

[konemor]

Så hvorfor er mennesker så selvopptatte? eller er det bare jeg som tror de er det, kanskje det er meg det er noe galt med? At jeg er et sånnt menneske som andre synes er kjedelig? ikke interessant nok eller lignende? Ja jeg tenker innimellom at sånn må det vel være, siden det er som det er. Hvorfor skulle noen like meg? eller ville ha noe med meg å gjøre? Jeg er jo opptatt med noe støtt, har ikke lyst eller er for sliten til å leve. I tillegg nå så er jeg sikkert kjedelig på grunn av at jeg er i sorg, jeg er lei meg å savner. Men jeg kan gå ut av sorgen innimellom, jeg kan prate, smile og le, jeg kan hygge meg. Jeg kan ta et glass vin i koselig selskap, og jeg kan spille musikk til jeg dåner av lydslag. Jeg kan slite meg ut, og jeg kan nesten alt, bare jeg har lyst. Det er vel denne lysten som er borte da? Som gjør at andre ikke orker, eller vil. Selv om jeg har få venner, så hadde liksom disse sommerhelgene, kveldne vært gull verdt. Gull verdt til prat og kos, gud som jeg savner alt jeg ikke har, eller det jeg ikke kan få akuratt nå nå trøtter jeg nok de fleste ut i tillegg med min negativitet. Så avslutter dette sutre innlegget..... måtte alle få en god natt

Fy deg
Ikke se ned på deg selv Konemor.
Det er nok dessverre slik at "we crave what we can`t have!"
Så da må vi jo spørre oss selv hvorfor vi ikke kan ha det sånn og slik.
På den annen side svarer du deg selv i ditt eget innlegg mhp hvorfor du ikke har besøk fordi du har vært opptatt med unger, familie, jobb og en kropp som tidvis ikke vil.
Mao strakk tiden rett og slett ikke til.
Sånn er det for mange andre også, spesielt par med barn som jeg vet at du vet.
Nå er jo ting litt vanskelig fordi du har så mye ansvar alene.
Jeg tror ei heller du trøtter ut noen her med din negativitet.
Det ville i grunn være rart om du ikke var negativ, gitt din livssituasjon.

Da knaller vi på med litt mer Klacid juhu....

Bamseklem til sinte, leie og frustrerte lille Konemor

takk Power igjen bamseklemme klacid inntak her å i skrivende stund mange tanker som må falle til ro nå. Ha en god natt

 

[Powerpoint]

Dere hifi nisser og watt nisser, dere synes nok at dere innimellom kanskje bruker for mye tid på deres hobby, dette kan bli et problem for meg i fremtiden, da jeg som jente kanskje vil ha mitt tilholdssted her nede, kanskje ikke jeg finner en som er wattnisse, men selv er jeg i ferd med å bli wattnissekone. Hmm kanskje jeg får uvaner som ikke er bra Eller er det motsatt? ja jeg tror det er motsatt jeg Jeg er jo også så allsidig av meg, at jeg også gjerne ser en film om det er på tapetet.

Pøøøhhh...det der Konemor er så definitivt et pluss. Så kryp du bare ned i Bunkersen så mye du orker.
Jeg er redd mange av oss Watt og HiFi nissene drømmer om en slik dame å dele hobbien med, så jeg tror heller du skal passe deg for friere i fremtiden

 

[konemor]

Jeg ser ikke ned på meg selv power. Jeg vet at jeg er ei jente som andre liker, men det ser bare ikke ut som andre vil ha meg i livet på den måten jeg vil. Det føles ensomt og alene

 

[konemor]

Dere hifi nisser og watt nisser, dere synes nok at dere innimellom kanskje bruker for mye tid på deres hobby, dette kan bli et problem for meg i fremtiden, da jeg som jente kanskje vil ha mitt tilholdssted her nede, kanskje ikke jeg finner en som er wattnisse, men selv er jeg i ferd med å bli wattnissekone. Hmm kanskje jeg får uvaner som ikke er bra Eller er det motsatt? ja jeg tror det er motsatt jeg Jeg er jo også så allsidig av meg, at jeg også gjerne ser en film om det er på tapetet.

Pøøøhhh...det der Konemor er så definitivt et pluss. Så kryp du bare ned i Bunkersen så mye du orker.
Jeg er redd mange av oss Watt og HiFi nissene drømmer om en slik dame å dele hobbien med, så jeg tror heller du skal passe deg for friere i fremtiden

Hehe friere du vet det er et pluss egentlig bunkers, lys, musikk, kos

 

[Powerpoint]

Dere hifi nisser og watt nisser, dere synes nok at dere innimellom kanskje bruker for mye tid på deres hobby, dette kan bli et problem for meg i fremtiden, da jeg som jente kanskje vil ha mitt tilholdssted her nede, kanskje ikke jeg finner en som er wattnisse, men selv er jeg i ferd med å bli wattnissekone. Hmm kanskje jeg får uvaner som ikke er bra Eller er det motsatt? ja jeg tror det er motsatt jeg Jeg er jo også så allsidig av meg, at jeg også gjerne ser en film om det er på tapetet.

Pøøøhhh...det der Konemor er så definitivt et pluss. Så kryp du bare ned i Bunkersen så mye du orker.
Jeg er redd mange av oss Watt og HiFi nissene drømmer om en slik dame å dele hobbien med, så jeg tror heller du skal passe deg for friere i fremtiden

Hehe friere du vet det er et pluss egentlig bunkers, lys, musikk, kos

Nå snakker vi, bunkers, lys, musikk, god mat, god drikke og kos

Natta Konemor, dette SKAL ordne seg.
Nå får du en god bamseklem, og så brer jeg dyna virituelt om deg.
Du skjønner små slitne jenter må sove ørlite grann for og orke litt i dag også

 

[konemor]

Hehe jada jeg vet jo det. Natta Powerpoint stoor Bamseklemme tilbake sove godt.