Hva lytter du til i dag? (Del 3)

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Status
    Stengt for ytterligere svar.
    V

    vinyl-jønki

    Gjest
    Barbie Bones

    IMG_0797.jpg

    IMG_0795.jpg

    Fortsetter norsk, Barbie Bones, Brake for nobody-90
    Bergensk rockeband som eksisterte -87 til-93
    Ga ut to album, dette er første.Vant Spelemannsprisen i -92
    Her en artikkel fra Puls,-99
    Barbie Bones ser tilbake – og fram mot Popium
    - Øving? La oss kalle det “legendetrening”. Vi er den typen stoff du lager legender av... Store ord fra Dag Igland (gitar) og Yngve Sætre (vokal) i Barbie Bones. Et evig kultband fra Bergen.
    En perfekt situasjon. Aldri har de vært større enn nå – og de er bedre enn noensinne. Speisa og fengende. Søte og harde. Fantasi og humor. Musikalsk oppdragelse.
    “Superinspiratoren” Igland
    Bandet ble oppløst for seks år siden, og ga ut to strålende plater. “Brake For Nobody” (‘90), “Death In The Rocking House Factory” (‘92). Tidligere gjorde de bare en konsert i året, nærmere bestemt på rockeklubben Garage i Bergen. Endelig gjorde de en Norgesturné, og her om dagen spilte de på John Dee i Oslo. En kjempekonsert. Oslofolket var takknemmelige. Og er det rart? Den harde kjernen ble berika, av vestlandssurralisme fra Bergen.
    På første halvdel av nittitallet fikk Barbie Bones virkelig cred av Chocolate Overdose og Pogo Pops, kollegaene fra Bergensscenen. Pogo Pops utpekte “Brake For Nobody” til den beste norske plata noensinne - sammen med “Blodig Alvor” av DumDum Boys. Geir Luedy i Chocolate Overdose deler begeistringa. Han spilte i Mona Lisa Overdrive - forgjengeren til Barbie Bones. Han snakker om “superinspiratoren” Dag Igland. “Det psykedeliske, sinnsyke og vanvittig bra Barbie Bones-soundet - en inspirasjonskilde for andre band..”
    Pop vs. Rock
    Barbie Bones, Chocolate Overdose og Pogo Pops havna i samme bås. Kansje litt urettferdig. Men hvordan vil Yngve og Dag spesifisere forskjellen?
    - Forskjellen? En enkel sak. Se på bruken av titler. Chocolate Overdose-skivene heter “DingleDoodies” og “Everybody Likes Chocolate”. Da skjønner du at vi ikke er i samme gate. Vi i Barbie Bones var et skikkelig rock`n roll band. De andre spilte streit popmusikk. Vi hadde ikke så mye nytte av Pogo Pops og Chocolate Overdose. Okey, alle digga engelsk popmusikk - but that`s it.
    Greit, la oss si at Pogo Pops var pop. Men i grenselandet til rocken. Da er Barbie Bones uhemma og barbarisk rock’n’roll. Musikalsk og visuelt. En gang knuste de alle gitarene etter en konsert på Hulen i Bergen. De sto utvilsomt for det mest rocka sceneshowet - hvilket de beviste på John Dee. En manisk Yngve Sætre leverte varene. Den mest utprega scenekunstneren. En ganske pønka attitude. Neida - ikke mye til felles med Pogo og Chocolate. Uten å si noe stygt om dem, tvert i mot.
    Vennskapelig rivalisering
    - Men det er viktig å opprettholde de gamle “fiendelinjene”, konstanterer Dag og Yngve.
    - Vennskapelig rivalisering, som vestlendingene har for vane. Vi spilte sammen med Chocolate Overdose på Rockefeller. Vi mobba dem fælt før de skulle på scena - klart det.
    - Egentlig er det kke snakk om rivalisering. Mer å holde de andre litt nede, gliser Yngve Sætre.
    Vanskelig å fornekte konkuranseinstinktet, folkens. Se på Pogo Pops. Gamle kompiser og tilhengere av Barbie Bones. Frank Hammersland & Co. understreka dette i PULS nr. 8 - august ’92:
    - Her fins det ingen rivalisering. Men du får faen ikkje skrive dies navn i et stykke om oss!
    Nirvana, nesten på Garage...
    Hemmeligheten bak Barbie Bones? En teori er at Dag Igland blanda den myke sekstitallsstilen med beinharde Nirvana-riff. “Han holdt på å ta fyr når han hørte Nirvana”, hevda Geir Luedy. Sant nok. Ikke upåvirka av Seattle - den offisielle vennskapsbyen til Bergen i Statene. Dag framhever spesielt Nirvanaskiva “Nevermind”:
    - “Nevemind” er styggbra. Men bare et enkeltstående fenomen. Jeg ble ikke fascinert av grungen i seg selv. Ikke så mange plasser å gå for den musikkstilen. Bare en utvei for Kurt Cobain... Men for et band... Jeg hadde en konsertplakat med Nirvana, og der sto det “Nirvana spiller på Garage i Bergen”. Men så tok det av litt for tidlig, de sykmeldte seg - og avlyste hele Europaturnéen. Tenk om “Smells Like Teen Spirit” hadde tatt av en måned senere...
    For lite motstand hos EMI
    - Jappetida tok slutt i 1987/88, et faktum som dessverre gikk platebranssjen hus forbi. Men så, i 1990 – inntraff et boom i norsk musikkliv. Plateselskapet og alle andre lova oss gull og grønne skoger, hevder Dag Igland.
    - Så hvorfor ble dere ikke verdensstjerner? Ville plateselskapet EMI påvirke musikken? Gjøre dere til noe dere ikke var?
    - Nei, tvert imot. Vi fikk alt for stor frihet. Motstand fra selskapet hadde vært et sunnhetstegn, mener Dag Igland.
    En ganske så uvanlig påstand - et band som klager på den kunstneriske friheten! Men kansje skorta det mer på lanseringen. Fra både management og plateselskap?
    EMI, Aids og Titanic
    Følgende anekdoter er legendariske historien om Barbie Bones:
    1) Spørsmål: What`s the difference between EMI and Titanic?
    Svar: Titanic had a good band.
    2) Spørsmål: Hvordan stopper vi hurtigst og sikrest spredninga av Aids?
    Svar: Overlat distribusjonen til EMI.
    De ble booka på dokketeater-hus i Danmark. Plasser folk aldri hadde hørt om i Sverige. Feil på coveret... historiene er endeløse. En klassisk problemstilling etterfulgte “Death In The Rocking Horse Factory”. Ifølge de offisielle websidene til Barbie Bones, var det omplassering I EMI-ledelsen. Med andre ord. Vekk med de som i utgangspunktet tente på bandet. Den nye ledelsen mente plata aldri burde vært utgitt.
    En anelse sjølkritikk
    Tonen var en ganske annen et par år i forveien. EMI mente at “Brake For Nobody” var “den mest spennende norske debuten som noensinne er utgitt”. Plateselskapet var “takknemmelige og stolte over å kunne introdusere dem for deg”. Likevel, Barbie Bones tar en del av skylda sjøl. Men det er lite bitterhet å spore hos Igland og Sætre.
    - I ettertid burde vi lagt mer arbeid i ting, inntatt en mer profesjonell attitude. Men vi var liksom kunstnere... ah!, for noe sludder! Vi burde satsa skjorta for å bli popstjerner. Vi prøvde bare å lage vårt eget farvorittalbum, og alt det andre kom på kjøpet. Ikke at det er noe å sutre over.
    - Det fins alt for mange bitre og desillusjonerte der ute, folk som blir triste resten av livet. Fordi at de ikke ble popstjerner. Herregud, vi snakker bare om popmusikk! Ikke verdensproblemer. Dessuten hadde vi det ganske fett. Masse konserter i utlandet, uforglemmelige opplevelser på veien - kun positiv presse og hengivne fans. Noen unger i Bergen starta Baby Bones i fireårsalderen. Mima til Barbie Bones i barnehagen...
    Sigma er finito
    I en årerekke var Sigma Studio hovedbasen til rockmiljøet i Bergen. Nå har de mista lokalene, og Sigma er finito. Fra første juli 1999.
    - Vedmodig?
    - Egentlig ikke. Ikke for de ansatte. Greit med litt luftforandring. Trist for alle andre enn oss, konstanterer Yngve.
    Han tar nederlaget med fatning. Men det karakteristiske Sigma Studio-soundet blir savna. Yngve Sætre produserte flertallet av Bergensrockerne på nittitallet, i tillegg til de tre siste DumDum Boys platene. Utvilsomme fellestrekk med en viss kollega i hovedstaden: Produsenten og Mercury Motors-sjefen Jørn Christensen.
    Produsentene Christensen og Sætre
    I likhet med Sigma, ble Rodeløkka Studio et viktig samlingspunkt. Med Jørn i spissen. Masse cred. Lite platesalg. “Alle” liker Barbie Bones og Mercury Motors. “Ingen” kjøper platene deres. For et år siden ble også Rodeløkka Studio nedlagt.
    Yngve Sætre og Jørn Christensen skaper den rette kjemien i studio. Bare spør Frank Hammersland, Norgesmester i popmusikk. Han jobba med begge to. Slik formulerte han det i PULS:
    - De er ganske like. Veldig rolige. Aldri unødig snakk. Men de er utrolig gode psykologer. Jørn og Yngve venter til du er tom for idéer. Da kommer de alltid med en liten innskytelse, som gjør at det hele løser seg.
    - Og da anbefaler vi Popium!
    - Black metal utgjør halvparten av platesalget i Bergen. Sissel Kyrkjebø og Tor Endresen står for resten... Ingen nye band har utkrystallisert seg. Det er rett og slett ikke det samme miljøet lenger. Vi ga oss på toppen, dessverre med få potensielle arvtagere. Slut Machine tok over, og nå som det bandet er historie - anbefaler vi Popium!
    Sier Dag og Yngve i kor. Både Slut Maschine og Popium har medlemmer fra Barbie Bones. Disse beskjedne bergensserne, dere... Slut Maschine og Popium utgjør i dag Bergens-scenens flaggskip. Nå, som vi nærmer oss år 2000? Korrekt, ifølge Igland og Sætre.
    Og kansje har de rett? Espen Lien, bassisten i Barbie Bones, ble drivkraften iSlut Maschine. Yngve Sætre spiller keyboard i Popium - et slags “all star band” fra rockmiljøet I Bergen, med Frank Hammersland og Frode Unneland (Chocolate Overdose, Savoy).
    Popium på MNW, kan det gå bra...?
    Slut Machine, hvil i fred... Popium; forhåpentligvis blir de en bedre lansering enn Barbie Bones til del. Uansett, plateselskapet gjorde et uforglemmelig førsteinntrykk. Yngve forteller. Kilden er Frank Hammersland og Frode Unneland:
    - Popium er på et svensk plateselskap. Direktøren kom på første styremøte, splitter naken, og satte seg ved bordet. Han sa at “nu startar vi från scratch”. Halvparten av styret slutta...
    Et svensk selskap? Ja, Popium er signa direkte til MNW, Stockholm. Det kinkige, er jo at det selskapet er i ferd med å få grunnmuren revet i filler. “Noen” – omtrent halvparten av de ansatte – har bestemt seg for å starte egen butikk. Både i Sverige og Norge. Dermed er det ingen som helt sikkert veit når den ferdiginnspilte skiva kommer ut, og hvem som skal jobbe med den her i Norge. Men kontrakten? Den er skrevet med MNW. 100 % bankers.

    Stig Myhre
    <b>[video]http://www.youtube.com/user/BarbieBonesSongs[/video]
     
    V

    vinyl-jønki

    Gjest
    The Young Lords

    IMG_0804.jpg

    The Young Lords, Same shit New wrapping-80
    Henning Kvitnes var frontfigur. Hans første plate.
    De het først The Ice Cream Band.
     
    kanaris

    kanaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    1.760
    Antall liker
    1.662
    Sted
    Fetsund
    Ikke lett å gå forbi en musikksjappe uten å gå inn.
    Idag ble denne med hjem. Ferdig rippet og spilles nå.




    Folder.jpg
     
    Torja

    Torja

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    01.03.2008
    Innlegg
    2.350
    Antall liker
    1.028
    Vel, Blu-ray med høyoppløst kring lyd er nå det jeg liker da...
    Alanis Morissette (1).JPG

    Alanis Morissette (7).JPG

    Alanis Morissette (5).JPG
     
    V

    vinyl-jønki

    Gjest
    IMG_0816.jpg

    Lar denne få en runde, en jazz plate fra
    Lee Ritenour,Stolen Moments-90:)
     
    bluesbreaker

    bluesbreaker

    Hundeeier
    Ble medlem
    05.03.2009
    Innlegg
    24.070
    Antall liker
    67.655
    Sted
    Blåskogen
    Torget vurderinger
    1
    Får spille den nye CLASH plata mi.

    Black Market Clash was released only in the US and Canada as a ten-inch record between the releases of London Calling and Sandinista! It compiled recordings which were then unavailable in the US except as imports. It was one of series of ten-inch records that Epic released in the U.S. by various artists, including Gary Glitter and New Musik, under the name Epic "Nu-Disk".
    "The Prisoner," the cover of "Pressure Drop" by Toots and the Maytals, "City of the Dead," and "Armagideon Time" had all been UK b-sides from the period 1977-79, respectively of "White Man in Hammersmith Palais," "English Civil War," "Complete Control," and "London Calling." "Pressure Drop" is presented here in a remix by Bill Price.
    At the time of release, this was the only record that featured the cover of the "Time Is Tight" instrumental by Booker T & the MGs. "Capital Radio" was extremely rare in the UK, so much so that the group had recorded a new version, which was originally released on The Cost of Living as "Capital Radio Two." "Cheat" is from their UK debut album and had been left off the US version.
    "Bankrobber" had been a UK A-side, and appears here in a mix unique to this record with its dub music version "Robber Dub," which was originally intended for the b-side of an unreleased "Bankrobber" 12" dance club single. A dub version of the "Armagideon Time" also appears, "Justice Tonight/Kick It Over." This track was previously available only as the B-side to the 12-inch "London Calling" club single. The full length track is 8:54, and this 7:00 edited version is also unique to this compilation.


    Cover med HOT TUNA
    (teite bilder dessverre)
     
    kanaris

    kanaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    1.760
    Antall liker
    1.662
    Sted
    Fetsund
    The Clash med Bankrobber, er jo låt å teste bassen i anlegget på. Herlig låt.
     
    oct

    oct

    Æresmedlem
    Ble medlem
    09.04.2009
    Innlegg
    12.263
    Antall liker
    8.282
    Sted
    Oslo
    Uncle Tupelo. Anodyne. 1993:

    Uncle Tupelo. Anodyne. 1993 001.jpg
    På sølvplate som man ser.


    mvh
     
    tkr

    tkr

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.03.2007
    Innlegg
    21.292
    Antall liker
    31.096
    Sted
    Nede i fjæresteinene
    Torget vurderinger
    2
    Uncle Tupelo anbefales herfra. De roligere tingene er veldig bra, imo. Denne er en høydare:


    mvh
     
    • Liker
    Reaksjoner: oct
    V

    vinyl-jønki

    Gjest
    IMG_0819.jpg

    Debutalbumet til Jackson Browne som kom i -72
    Synes ikke dette er ille til å være 23år.:)
    Han er avbildet på en vannsekk og Saturate Before Using
    er ikke tittelen på plata men en oppfordring til å gjennomvæte sekken
    før bruk. Mange som tar feil her.:rolleyes:
    mvh
    R.
     
    oct

    oct

    Æresmedlem
    Ble medlem
    09.04.2009
    Innlegg
    12.263
    Antall liker
    8.282
    Sted
    Oslo
    @ "Racker´n": Litt i samme gate som Jayhawks & Whiskeytown. Imo.


    mvh
     
    oct

    oct

    Æresmedlem
    Ble medlem
    09.04.2009
    Innlegg
    12.263
    Antall liker
    8.282
    Sted
    Oslo
    Old Crow Medicine Show. Carry Me Back. 2012:

    Old Crow. Medicine Show. 2012 001.jpg
    cd. & Country.


    mvh
     
    V

    vinyl-jønki

    Gjest
    IMG_0172.jpg

    Et album som ikke ble godt mottatt når det
    kom i -74, Bowie hadde jo vært der allerede.
    Mine liker har igjen blitt borte.
     
    • Liker
    Reaksjoner: oct
    Status
    Stengt for ytterligere svar.
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn