Vel, Sluket. Det er vel mer slik at de som ikke "hører det" fremstår som en egen subkultur som lever på skyggesiden av den etablerte hifibransjen. De tør knapt å gå inn i en hifibutikk av frykt for å bli lurt, og ingeniørene blant dem søker tilflukt i sine egne teorier om hvordan ting henger sammen. Å høre om hvordan en kabel for eksempel forbedrer realisme og soundstaging, det vil for alltid være helt gresk for dem og ikke noe de kan relatere til, virker det som. De skjønner antagelig ikke bæret om de leser «hifi- prosa», for eksempel slik Lasse Svendsen i Lyd&Bilde har skrevet. De har ikke selv opplevd forskjeller i lyd som kan «båssettes» , eller forankres, innenfor den vanlige hifi-prosa-terminologien, derfor har de bare kanskje vage begreper om hva disse uttrykkene egentlig betyr i forhold til lyd.
Jeg vet slett ikke alt om hifi, men jeg har nå gjort den oppdagelsen at bedre komponenter og kabler som oftest gir forbedring på de fleste av disse «hifi- prosa- uttrykkene». (Som nettopp betyr det de høres ut som.) Derfor kommer jeg til den konklusjon at disse «prosa- uttrykkene» er ganske presise uttrykk for hvordan ett stykk hifi er bedre enn et annet. Det er faktisk bare å stole på ørene og det de forteller deg. Og når det dyre utstyret gir deg det det lover, så skjønner man at de beste lydingeniørene jobber i hifibransjen fremfor å være «nett- postere». Og når de beste kablene gir forbedringer i komponent- klassen, skjønner man at det er disse kabelkonstruktørene som vet hva de holder på med. Ikke «forstå-seg-påerne» som sier det ikke går an. (Sistnevnte gruppe er faktisk de virkelige subjektivistene.)
Og det er heller ikke slik at det er en øvre grense for ytelse. Det er ingen grense for hvor langt det er mulig å presse sitronen. Derfor selges det komponenter til hundretusenvis av kroner, som har reell forskjell til utstyret som er bare litt billigere. Særlig hørbart på ultraoppløselige høyttalere i flere- hundre- tusen- kroners- klassen, men faktisk også hørbart med mine egne høyttalere. Faktisk tror jeg min mormor på 94, med høreapparat med varierende virkningsgrad, kunne høre forskjellen mellom ypperste av Soulution/Accuphase/Ayre/Edge og det som våre Kabelfornektervenner mener er «så bra det kan bli» (eks Denon- forsterker til 10-15 tusen fra hifiklubben)
Selvfølgelig har mange av disse Kabelfornekter- folkene ikke utstyr til å få de helt store a-ha-opplevelsene, verken av komponenter eller kabler, for ikke å si utstyr til å frembringe de store kabelforskjellene. Der kan litt av forklaringen ligge. Men det er jo også slik at mange kan ha tennis som hobby, uten at alle sammen nødvendigvis er akkurat like gode..her er det forskjell både i talent og treningsmengde.
(Jeg synes det er rart at hifi- interesserte som har holdt på en del år, aldri har opplevd å få bakoversveis av å få byttet ut cd- spilleren eller eventuelt forsterkeren med noe bedre (særlig om de bytter til en rådyr Accuphase, for eksempel). Men, slik er det tydeligvis. Av mangel på slike opplevelser, henger de seg opp i ting som ikke betyr så mye, som EQ- justeringer etc)
Men alt trenger ikke være dyrt. Selv med et rimelig anlegg, så skal man for eksempel være i stand til å høre effekten av fjerning av tidlige refleksjoner ved å dra høyttalere ut fra veggen, ofte pedagogisk forklart av FinnM på forumet. Det skal gi seg uttrykk i en mer rommelig og utstrakt lyd, som de fleste vil umiddelbart finne mer tilfredsstillene. De som består denne testen burde ha gode forutsetninger for å sette pris på det rådyre utstyret som finnes (om de også vinner i lotto). (Men ekstra kvadratmetre bak høyttalerne vil jo være et rådyrt tweak i pressområder her i landet.)
Så: I overskuelig fremtid så må nok alle finne seg i at de vil finne en kabeltest bare de blar to minutter på Narvesen. For det som beskrives er faktisk reelt. (At man har ting som kan/ kan ikke gi en effekt, slik som dyre strømkabler og muligens «power- conditioners» og slikt, er selvfølgelig uheldig og forvirrende, men her gjelder det å begrense utgiftene dersom greien ikke hjelper)