Observasjoner, erfaringer og tanker
Opprinnelig publisert i "Hvordan går du frem når du lytter etter ulikheter mellom head-fi-komponenter?" innlegg
#12. Kopi lagres her for forenklet gjenfinnbarhet.
[HR][/HR]
Musikken er viktigst
Jeg er uten videre enig med de som skriver at musikken er viktigst. Hifi er et verktøy/middel, ikke målet.
Øke sjansen for en god opplevelse
God hifi kan dog øke sjansen for en god opplevelse. Noe utstyr har f.eks. høyere
gåsehudfaktor enn annet, og bidrar dermed til økt sjanse for gode opplevelser.
[...] Men så er det det med å ha musikken i fokus da.. den virkelig gode musikken kan man faktisk høre på uansett in my
very humble opinion. Den dagen jeg ikke klarer å høre på favorittlåtene mine via et hvilket som helst anlegg.. DA ville jeg spurt meg selv om hva som egentlig er hobbyen min
(musikk eller hi-fi) og jeg mener jo BESTEMT disse to går an å kombinere
) og i V
ERSTE fall, var det musikken som funker bedre "allround" som ville vunnet.[...]
Jeg har forskjellige løsninger rundt om i min bolig avhengig av bl.a. rommets formål, min musikkbruksfrekvens i rommet og hva det er praktisk mulig å få til. Dette medfører bl.a. at ikke alle løsningene går like dypt, og at det ikke er alle fonogrammer som fungerer like godt i alle rom. Jeg velger dermed til en viss grad musikk også etter rommet, og kan få gåsehud eller trampe takten i de fleste når det klaffer.
[...]
[...]
Et lite apropos:
Helgen for vel en uke siden: STAX SR-009 + STAX SRM-007t matet av foobar2000 + Grace Design m903,
Bangles "
Walking Down Your Street". Det ble (helt uventet) både
gåsehud, "
toe tapping", "
head bopping" og mere til, og
mot normalt var det faktisk også
repeterbart.
Jeg tror jeg synes at dette egentlig forteller ganske mye. En litt tilfeldig valgt, rockete popsang fra et litt tilfeldig valgt, rockete popband som jeg tilfeldigvis har rippet og lagret på min PC. Dette var altså ikke (egentlig) snakk om en ofte brukt testsang som jeg vet trigger A, B og C osv.
[...]
[...]
Det finnes andre typer engasjement enn "engasjeres mot en "analyserende" lytting", f.eks. lytting som medfører
gåsehud, "
toe tapping", "
head bopping", dansing eller annen kroppslig bevegelse. Man kan også nærmest kroe seg i ren godfølelse.
Mer enn "fot"
Jeg oppfatter enkeltes ensidige fokus på "fot" som i beste fall nettopp ensidig, men egentlig ganske galt. Noen typer musikk har bevegelsesfremmende elementer (f.eks.
Aretha Franklins "Think"), og de kan godt utløse langt mer enn kun litt bevegelse av stortå eller fot. Andre typer musikk har som ovennevnt, helt andre egenskaper som påvirker helt andre sider ved lytteren. De kan f.eks. gi gåsehud. Det er ikke nødvendigvis slik at man tramper takten til denne typen musikk.
Jeg har bl.a. skrevet om dette i forbindelse med Sennheiser HD 800 (og HD 380 Pro) i "
Tilknappet og emosjonelt handikappet?" og en del påfølgende innlegg der jeg bl.a. stilte spørsmålet "Er Sennheiser HD 800 emosjonelt handikappet?".
Testing og sammenligning kan være lite lystbetont
Jeg er uten videre enig med Morpheus og Loevhagen i at testing og sammenligning av utstyr kan være lite lystbetont. Det er tvert i mot ofte ganske kjedelig arbeid, og mer et nødvendig onde.
Modningsmetoden
Dermed er (varianter av) Loevhagens metode ofte fristende. Man lytter på musikk, og litt om senn dannes et inntrykk, ofte som et resultat av en (tildels halv- og ubevisst) modningsprosess.
Testmusikk og lyttenotater
Har bare gjort 1 test av utstyr, og der tok jeg sanger jeg var godt kjent med. Så hørt jeg på samme låta alt fra 5-10 ganger om og om igjen med en dac mens jeg gjorde notater igjennom hele låta av typen "30 sekunder, nydelig vokal, kan høre pusten mot mikrofonen" osv så jeg kunne sammenligne spesifike momenter i musikken mot neste dac, og ikke bare gå ut i fra hukommelsen. Og når jeg byttet sang så spilte jeg neste runde med utstyret i en annen rekkefølge enn første sangen, så jeg ikke skulle havne i fella og innbille meg ting fordi jeg hadde fått ett lite inntrykk av hvordan dac'ene låt (selgfølgelig er hegel hd20 mørkest, zodiac mest detaljer osv osv)
For min egen del fungerte det bra, og gav meg noen a-ha opplevelser (og da mener jeg ikke at jeg ble overrasket over hvor bra "take on me" plutselig låt).
Jeg har tidligere gjort noe lignende. Jeg anskaffet en verktøykasse som rommet én rad med CDer og kunne medbringes ved demo. Etterhvert hadde jeg ganske omfattende lyttenotater for en del av sangene med forskjellig utstyr. Jeg har skrevet om denne testkassen i en annen tråd (
#15 og
#17).
Dette er ganske tidkrevende, men slike notater er bl.a. fint når man har behov for å sammenligne over tid. Det
er dessuten fint og gjerne tidsbesparende å ha notert rimelig presist hva ulike sanger/musikkstykker kan bidra til å belyse. Se f.eks. innlegget "
Vokalartefakter". Enda bedre vil det være å forsøke å systematisere dette i musikkfiltagger. En database kan også helt sikkert være til hjelp.
Velkent vs. "ny" musikk
Velkjent musikk er som regel nyttig, men man skal heller ikke kimse av å variere litt. En ny sang kan plutselig avsløre noe man ikke hadde oppdaget tidligere. Dessuten er musikalsk variasjon bra for trivselen, og bidrar til å redusere ovennevnte testtraurighet.
Lydstyrkematching
Det er som dere allerede har vært innom, velkjent at man kan bli helt eller delvis lurt av ulik lydstyrke som bl.a. kan variere mellom innspillinger, kilders utgangsnivå, hodetelefonforsterkeres gain, hodetelefoners sensitivitet og impedansematching mellom hodetelefon og hodetelefonforsterker.
Jeg har tidligere i innlegget "
Lydstyrke: Tallene(s tale)" beskrevet hvordan man kan nivellere lydstyrke for ulike hodetelefoner og komponenter vha. en testtone. Dette er mye lettere å få til og ikke minst repeterbart med en lydvoluminnstilling tilknyttet et talldisplay som på f.eks. Grace Design m90[23] og McIntosh MCD500.
Replaygain
Innspillingenes store variasjon kan man enkelt nivellere ved å benytte
replaygain (
Hydrogenaudio). For testlytting foretrekker jeg gjerne innstillingen "track" både fordi jeg ofte hører (deler av) enkeltspor og fordi lydstyrken kan variere mye mellom sporene på en del fonogrammer uten at det nødvendigvis er en god kunstnerisk grunn til det (ref. samlealbumenes forunderlige verden).
Dagsform
Det
er gode grunner for min signaturs standardforbehold:
Standardforbehold: Meg, mine ører, min smak, på den aktuelle dag, i det aktuelle system, med den aktuelle musikk, ...
Jeg er altså uten videre enig med johhnygrandis, ardilla et al i at dagsformen er viktig og kan gjøre store utslag. Noen ganger fungerer intet, andre alt, og atter andre noe. Dette gjelder utstyr, musikk og kombinasjoner av dette.
Det er dager da jeg tror jeg ønsker å høre musikk, starter med noe - virker ikke, forsøker raskt noe annet - virker ikke, ..., gir opp og begynner med noe annet, f.eks. å lese.
Tilsvarende har det vært ved testlytting. En dag er det noe som ikke lyder bra. Noen dager senere dobbelsjekker jeg, og da er den negative opplevelsen jeg hadde ikke repeterbar, tvert i mot lyder det (riktig) bra.
Subjektiv observasjon vs. forsøk etter anerkjente vitenskapelige prinsipper
Se gjerne også "
Subjektiv observasjon vs. forsøk etter anerkjente vitenskapelige prinsipper".
