Fy faen. Hverken gull eller grønne skoger vill fått meg til å bo i noe sånt, og hvis madammen hadde foreslått noe sånt, hadde jeg kostet på meg enda en skilsmisse.
Det er noe uærlig over interiører der man har brukt mye tid og ressurser på å lage noe som skal se sammenrasket ut. Jeg ler meg forresten ihjel over at han har hengt opp et bilde ti cm over gulvet.
Drit for det meste laget av spon og produsert i Asia for å møte et merkelig behov for lyninnredning som skal se klassisk ut.
Selve uttrykket shabby chic er en forkortelse for sammenraska skit.
Opprinnelsen er sommerhus i New England og Maine, men der får man en følelse av at gjenstandene faktisk er både 100 og 200 år gamle. Men likevel, off white brukthandel er ikke noe man bor i.
Sett inn et svært musikkanlegg. Vri opp på maks volum med mye bass. Da faller vel det meste av juggelet ned. Ser jo ut som et interiørhelvete syns jeg, men det er jo min smak. Heldigvis er vi forskjellige, og hvis noen liker det sånn så er det jo greit. Men jeg hadde tørna .....
Konseptet er vel som følger
- lag møbler på vanlig billig måte
- gå over kantene med sandpapir slik at det ser litt slitt og gammelt ut
- selg til fjols
Konseptet er vel som følger
- lag møbler på vanlig billig måte
- gå over kantene med sandpapir slik at det ser litt slitt og gammelt ut
- selg til fjols
Det verste er den elendige kvaliteten på det som selges - treverk på grensen til papp, sprøytemalt og kunstig "distressed" så det skal se gammelt ut. Og det produseres i mengder i Asia, for å møte behovet for shabby chic. Et annet lavpunkt er når folk i tillegg stensilerer ord og sitater på vegger og større flater. Fyren i artikkelen har i det minste begrenset seg til et døllt sitat i blomsterskrift, ved siden av en hyperfake liten byste.
Vi har kjøpt en del eldre møbler på finn.no (dvs samboeren min, min innsats begrenser seg i stor grad til å hente/bære sakene, samt betale for de). Scoret et digert hjørneskap fra 20-tallet eller deromkring for 8000 for noen år siden. Hadde en møbelsnekker innom ifm noe arbeide og spurte han for en ballpark på hva det ville kostet å få laget noe tilsvarende i dag. Han estimerte et sted mellom 50 og 60k for jobben. Siden det har holdt i ca 90 år må kvaliteten sies å være upåklagelig.
Så om man først skal ha noe som ser gammelt ut kan man like gjerne kjøpe noe som faktisk er gammelt, for en lavere pris, og med en langt høyere kvalitet.
En til som innreder med "søppel". Jeg tror det må skyldes manglende selvtillit når man innreder på denne måten bare fordi det framheves i div glansede magasiner at dette er "topp".
Mange av disse "gamle og slitte" interiørdetaljene er jo det som jeg som "bil-mann" ville omtalt som "restaureringsobjekter". Dvs inn i garasjen demontere fikse lakke og pusle med til det var like fint som da det var nytt! Problemet her er jo at dette er nyprodusert slik!? Det er like tåpelig som dongeribukser som selges ferdig utslitte!! Jeg ville aldri ha gått med buksen til de var så slitt som de er når ungdommen kjøper dem nye i dag.
Verden vil bedras og "there is a sucker born every minute!"
Til slutt vil jeg som "kunstelsker" at det bildet som er hengt opp i høyde med gulvlista er et hån mot kunstneren som laget bildet!!
^ Der tror jeg samtlige klisjéer ble klokket inn, ja. Ned til skrift på vegg og tilfeldig stor bokstav plassert i en hylle.
Muligens mangler stor kvistkvast i et hjørne, men jeg så ikke ordentlig etter.
Vi har kjøpt en del eldre møbler på finn.no (dvs samboeren min, min innsats begrenser seg i stor grad til å hente/bære sakene, samt betale for de). Scoret et digert hjørneskap fra 20-tallet eller deromkring for 8000 for noen år siden. Hadde en møbelsnekker innom ifm noe arbeide og spurte han for en ballpark på hva det ville kostet å få laget noe tilsvarende i dag. Han estimerte et sted mellom 50 og 60k for jobben. Siden det har holdt i ca 90 år må kvaliteten sies å være upåklagelig.
Så om man først skal ha noe som ser gammelt ut kan man like gjerne kjøpe noe som faktisk er gammelt, for en lavere pris, og med en langt høyere kvalitet.
Ja, man kan gjøre håndverksmessige kupp på Finn eller Lauritz, eller ved å ta en kikk innom brukthandlere innimellom. I alle mulige slags stiler, fantastisk hva folk finner på å selge for ingenting, til tider. Pga Mad Men har dessverre skandinavisk design fra 50/60 tall blitt veldig dyrt (amerikanske oppkjøpere som har saumfart Norden). Men det er mye annet som venter på å bli snappet opp av den som er litt bevisst - og da snakker vi møbler som er laget av snekkermestere, av de beste materialer og med et øye for detaljer som får en til å måpe.
Om man så vil, kan man male over med hvit kalkmaling og få shabby chic godstemningen.
Jeg kom over en norsk undersøkelse i fjor høst som viste at menn ikke likte shabby chic. Det var ingen variasjon om man så på variabler som yrke, alder, bosted eller legning; menn likte rett og slett ikke shabby chic. (så da fins det en hel del menn der ute som velger å la andre få siste ordet når det gjelder innredning..)
Jeg kom over en norsk undersøkelse i fjor høst som viste at menn ikke likte shabby chic. Det var ingen variasjon om man så på variabler som yrke, alder, bosted eller legning; menn likte rett og slett ikke shabby chic. (så da fins det en hel del menn der ute som velger å la andre få siste ordet når deg gjelder innredning..)
Jeg er mann og om jeg bestemte meg for dette interiøret så ville det KUN være etter mitt eget ønske, men nå er jeg i den situasjonen at jeg kan bestemme det uten å måtte ta hensyn til en annen person. LUCKY ME! Så da er jeg ifølge denne norske undersøkelsen i et klart mindretall. LUCKY ME again.
Vi kjører konsekvent Shabby Chic her i gården. D.v.s. et salig rot og masse gammelt ræl. Skitten-hvit maling har vi styrt klar. Vi gir dessuten møblene våre vår egen patina, naturlig slitasje med andre ord.
Pokker, dette er et forsøk på dra oss mannfolk over på noe med uante konsekvenser som vi ikke har kontroll over... Må jo være ei kjærring som står bak?
Var uansett ikke denne stilen på høyden for 5 år siden? Motbydelige greier.
Ting skal bære preg av ekte slitasje og elde. Derfor kjøpte jeg inn chicke møbler for noen år siden. Noen av dem er på langtidsutlån hos en familie med barn med dårlig impulskontroll, og disse møblene er nå tilstrekkelig shabby til å hentes hjem. De øvrige møblene er til langtidsslitasje i Kina, der jeg leide inn en gruppe mandsjurere mens de fortsatt var rimelige. Disse trenger mer tid.
Genuin toskeskap skapt av fjollete wannabe interiørarkitekter. Gull verdt for loppemarkedene og lugubre bruktsjapper rundt om. Og de selvutnevnte "interiøreksperter" som regel kvinnelige, biter villig på. Forståelig nok - dårlig smak og dårlig råd er relativt utbredt og her har en muligheten til å kombinere.
Igjen vil jeg sitere Hellstrøm's paniske møte med Grandiosa under en "senkveld" episode; "Fytterakker'n!!! Få det VEKK!"
Det er et snev av noe dypt tragisk over slike som Esbens begeistring over at "det ser gammelt ut", som går langt ut over at man kan si at det er dårlig smak. Stakkars Esben har ikke fått tak i hva begeistringen for slitne ting i daglig bruk kan være. Det samme gjelder vel de fleste av "livsstils"-entusiastene. De kjøper ting som er eller ser gamle ut, fyller huset med minimalistiske gjenstander og annet for at det skal ha et ferniss av noe. I stedet for genuin og vakker toskeskap, som å ville skrive brev på et skrivebord som har blitt brukt i ti generasjoner, så vil de ha et skrivebord som ser gammelt ut, eller som ser ut som om det skal se ut som det ser gammelt ut, uten å få det til. Stygt utenpå og tomt og trist inni.
Uansett stil folk velger seg er det trist å se slike hjem, som er designet fram i en go. Det kan være at det er et resultat av vår nyrikdom at det har blitt slik, men selvsagt også fremmedgjøring.
Et hjem gror jo fram over tid, hjemme hos oss har hvert stykke inventar sin historie, noe er arvet, noe er loppemarkedfunn i studiedagene, noe er egendesignet og noe er kjøpt grisedyrt i byens beste butikker, side om side med Ikea. Fint synes vi, har tatt ca 25 år, er ikke ferdig, og blir aldri det.
Uansett stil folk velger seg er det trist å se slike hjem, som er designet fram i en go. Det kan være at det er et resultat av vår nyrikdom at det har blitt slik, men selvsagt også fremmedgjøring.
Et hjem gror jo fram over tid, hjemme hos oss har hvert stykke inventar sin historie, noe er arvet, noe er loppemarkedfunn i studiedagene, noe er egendesignet og noe er kjøpt grisedyrt i byens beste butikker, side om side med Ikea. Fint synes vi, har tatt ca 25 år, er ikke ferdig, og blir aldri det.
Det som virkelig er trist er at noen kaller denne stilen for "fremmedgjøring" - for hvem spør jeg da ?? Iallefall ikke for dem som velger denne stilen.
Uansett stil folk velger seg er det trist å se slike hjem, som er designet fram i en go. Det kan være at det er et resultat av vår nyrikdom at det har blitt slik, men selvsagt også fremmedgjøring.
Et hjem gror jo fram over tid, hjemme hos oss har hvert stykke inventar sin historie, noe er arvet, noe er loppemarkedfunn i studiedagene, noe er egendesignet og noe er kjøpt grisedyrt i byens beste butikker, side om side med Ikea. Fint synes vi, har tatt ca 25 år, er ikke ferdig, og blir aldri det.
Det som virkelig er trist er at noen kaller denne stilen for "fremmedgjøring" - for hvem spør jeg da ?? Iallefall ikke for dem som velger denne stilen.
Men hva er det som definerer god smak og hva er som tilsier at vi kan dømme denne retningen nord og ned?
Synes jeg merker et visst engasjement mot shabby chic stilen. Hvorfor er det slik?
Har du selv et miljø hjemme som er retningen?
Er vel med dette som en del annet her inne, det er subjektivt?
Shabby chick-stilen handler om ferniss, forstillelse og imitasjon. Tilhengerne finner at det er et tiltalende ideal, men mange andre finner at dette er noe trist å strekke seg etter. Når shabby-chick-interiørene ikke engang ser ut som noe gammelt og slitt, men som kjip papp som er slurvete malt, som det i betydelig grad er, så blir det ekstra trist. Aversjonen mot stilen handler om mer enn at man synes det mildere, klamt og stygt ut, for det synes man om mye annet og.
Hadde det vært autentiske gjenstander, med en historie bak seg, så er det lite å utsette. Lite overgår elegansen og enkelheten i Pennsylvania Shaker stilen, for eksempel, når den gjennomføres med møbler laget av shakere.
Den Shabby Chic som selges i butikker er dårlig snekkerhåndverk, der det er brukt billig treverk, hvis dårlige kvalitet skjules med malingen, og med "distressed look." Treverket er tett på papp, sammenføyningsmetodene er langt fra godt snekkerarbeid. I tillegg altså alt dillet - sinkbøtter og fat, dårlige nipsgjenstander i gips og plast, merkelige pyntepåfunn som imiteres, som disse håndskrevne sitatene som dukker opp på papirflak og bordflater. Det er innredning som substitutt for samling av glansbilder, der det er om å gjøre å få et komplett sett i stua, uavhengig av om denne ligger i fjerde etasje i en blokk, eller i et sommerhus ved stranden.
Det kanskje rareste er at dette er serieprodusert - møblene har akkurat de samme "skadene" på de samme stedene, lik billige "slitte" jeans som er skadet av maskiner. Og så krydrer man med stensiler på vegger - HOME, LOVE, TOGETHERNESS. På engelsk for fitte faen, i norske hjem.
Det er systematisert uniformering av interiøropplevelsen, der det ikke er rom for individualitet. En runde på IKEA er å foretrekke, syns jeg.
Se på dette ståskrivebordet, laget av Amish-snekkere ... prøv å finne noe tilsvarende i en Shabby Chic forretning.