Sluket
Holistisk Hifi Helt
MILEPÆLER
"Ordet milepæl blir ofte brukt i dag som et delmål i et større prosjekt, eller en viktig hendelse" (Wikipedia)
"Ordet milepæl blir ofte brukt i dag som et delmål i et større prosjekt, eller en viktig hendelse" (Wikipedia)
Dagens samlede hifiindustri kan oppvise et fantastisk utvalg i produkter - med en utrolig spennvidde fra det enkleste og rimeligste til det nærmest grenseløst avanserte og kostbare. Aldri har det vært flere tilbydere av forskjellige komponenter fra hele verden, skal ikke dvele ved bakgrunnen for dette men mye kan tilskrives teknologisk utvikling på konstruksjons- og produksjonssiden kombinert med datateknologi og de utallige mulighetene til forenkling, logistikk, informasjonsutveksling osv. som dette har muliggjort. Det morsomme er dessuten at produktutvalget er større enn noensinne også for såkalt "avlegs" teknologi - altså vinylplater og etterhvert også CD.... Dette er selvsagt gledelig for oss som har denne hobbyen, vi formelig vasser i alle slags produkter, vi kan sitte hjemme i ro og mak og få ganske gode inntrykk av de forskjellige egenskaper og kvaliteter, og vi kandele/lese andre likesinnede's meninger og oppfatninger ved enkle tastetrykk. I sannhet en voldsom utvikling fra tidligere tider, da forretninger måtte tråles og utenlandske blader og tidsskrifter var en viktig (og langsom) kilde til informasjon.
Ser vi på selve produktene derimot, så har det egentlig ikke skjedd så rasende mye på de rundt regnet seks tiårene som har gått siden hifien's spede begynnelse på femtitallet. Med unntak av datateknologiens inntog i hifiverdenen, både som sekundærkomponent i et system men også som frittstående produkt, så har det ikke akkurat vært noen revolusjon i teknologien. Vi må fortsatt forholde oss til både Ohms lov og andre fysiske begrensninger og muligheter. For de fleste produkter så ser vi at ringen er sluttet, de fleste løsninger har allerede vært benyttet tidligere (unntak finnes, selvsagt) og mye av det som lanseres som nytt og revolusjonerende er i realiteten gammelt nytt, omskrivning av tidligere beskrivelser og kosmetiske endringer og forbedringer. Ikke noe galt i dette, slik er verden og det gjelder det meste, ikke bare hifi.
I denne tråden hadde jeg tenkt å ta for meg selve grunnfjellet, milepælkomponenter som i en eller annen form har hatt stor innvirkning på utvikling og retninger innen produksjon og gjengivelse av det innspilte medium. Det er nok å ta av innen de forskjellige produktgrupper, og en genial oppfinnelse som verdensveven har gjort en slik sammenstilling til nærmest en lek i forhold til hva det ville ha vært tidligere. Mye er genuint håndstjålet fra nettet, og når en stjeler fra mange nok så heter det ikke tyveri lenger, men forskning.. en god del er tatt fra egne arkiver og noe er hentet fra produsentenes egne gjemmer. Språkblemmer og dårlig norsk får dere bære over med - nådeløs oppvekst i ghettoen (Vålerenga) satte en effektiv stopper for akademiske utskeielser!! Uansett, dersom dette er av interesse - kick back, relax & enjoy and let me take you for a ride!
FAIR WARNING:
"Those who cannot remember the past are condemned to repeat it"
"Those who cannot remember the past are condemned to repeat it"
George Santayana's kloke ord, som egentlig betyr at dersom dere glemmer teksten og IKKE leser den men bare konsentrerer dere om bildene - slik barna ofte gjør - så har dere en fair sjanse til faktisk å skaffe dere noen av disse produktene....
La oss begynne med et kjent og kjært ikonisk merke, et eksempel på et produkt som vitterligen lager lyd, altså en klassisk høyttalerkonstruksjon (bombe...);
HARTSFIELD
1954 - 1964
Høyttaleren som for alvor satte JBL på kartet!
Annonser fra en svunnen tid...
1954 - 1964
Høyttaleren som for alvor satte JBL på kartet!
Annonser fra en svunnen tid...
"The Hartsfield" (etter konstruktøren William Hartsfield er den modellen til JBL som virkelig etablerte produsenten som en konstruktør og leverandør av det ypperste som var å skaffe innen lydreproduksjon i heimen. Lansert i 1954 som et svar på Klipsch’ suksess Klipschorn ble den av "Time" Magazine omtalt som "The Ultimate Dream Speaker" i 1955. Dette gikk selvsagt ikke upåaktet hen blant velstående kjentfolk; JBL holdt til i Los Angeles og var allerede etablert leverandør til film- og kinofolk, og nå også til det "vanlige" hjem…
Kvinner som var KVINNER..
Klipsch hadde i noen år (fra 1949) hatt suksess med sitt hjørnehorn «Klipschorn» som med sin frontladete 15" element (som med drahjelp av sideveggene) kunne levere bass ned mot 35 Hz som sammen med øvrige horn og drivere kunne skilte med et fullrange system. Genialt konsept, da alle hadde et hjørne tilgjengelig (dette var i tiden før stereo kom på banen) og størrelsen på konstruksjonen på den måten ble "gjemt bort" i innredningen!
Det dukket opp mange kopier og DIY utgaver og varianter av Klipschorn etter hvert, og JBL kunne ikke site stille og se på. William Hartsfield hadde utmerket seg som DIY mann i sakens anledning og ble hyret inn som konsulent for å ta frem et hjørnehorn etter lignende prinsipper.
Lydens veier var uransakelige også på den tiden
I motsetning til Klipschorn som var et rimelig (men avansert) byggverk med enkle standard drivere, elementer og noe kleint dimensjonert treverk, så var Hartsfield bygget opp med det beste som JBL kunne oppvise av komponenter; bassen ble besørget av JBL’s 15" 150-4C som var en modifisert utgave av den tidligere D130. Modifiseringen besto i endringer på selve chassis slik at membranet kunne gjøres med konisk form og derved stivt nok til å tåle den ekstra belastningen som hornladning utgjør. Mellomtone/diskant ble besørget av den nye 375 driveren, en formidabel storformat driver med 4" membran og 2" utløp, koplet til det nye H-5039 eksponensialhornet som så ble utstyrt med den såkalte "Koustical Lens" - den riflete platekonstruksjonen som ses i front på høyttaleren. Denne linsen ble utviklet av den ikke ukjente Bart Locanthi, som gjorde utrolig mye gode konstruksjoner for JBL før han skiftet beite og begynte for TAD (hvor han utviklet den kanskje aller beste og mest kjente kompresjonsdriveren i moderne tid, TAD TD-4001).
Det opprinnelige 2-veis konseptet
Kabinettet ble bygget av utsøkte materialer, skikkelig solid og elegant, med en vekt på nærmere 120 kg. "The final system was a sonic and visual powerhouse" ble det beskrevet som. Innledende markedsføring ble rettet mot film- og kinobransjens celebritetermer eller mindre kjente figurer og suksessen ble snart et faktum.
Som en kuriositet kan jo nevnes at det ide tidligere produksjonsårene også var mulig å kjøpe kabinettet samt et "kit" som besto av en fullrange 8" driver – et vanlig dynamisk element altså, som ble montert rett bak spredelinsen og med output fra baksiden dirigert via et mindre kabinett og inn i basshornet. Så kunne en senere oppgradere til fullskalaversjonen ved å montere de riktige driverne… Ingen stor slager, et skoleeksempel på et det er vanskelig å lage budsjettvariant av et prestisjeprodukt som egentlig er beregnet på en helt annen kundegruppe, og konseptet ble droppet.
Kit for "budsjettvarianten" med 8" fullrange
Produksjonen gikk relativt uforandret frem til 1964, hvor systemet ble utvidet fra to- til treveis ved hjelp av den nye ringradiatoren 075. Dette fordi det etter hvert ble behov for å kunne gjengi frekvenser også opp i mot det høyest oppfattbare; et ikke-tema på femtitallet hvor innspillingene ikke rakk særlig over 10 kHz.
1964 ble dessverre også siste produksjonsår; stereo var blitt en realitet og hjørnehornskonseptet ble plutseligikke så enkelt å integrere i hjemmet lenger – slettes ikke alle som hadde to fornuftig plasserte hjørner ledige til slikt bruk…
The end of an era… og en lønnsom en som sådan. Hartsfield gjorde JBL til «a household name» over hele USA, og var i flere år alene ansvarlig for årlige salgsøkninger i størrelsesorden 50%.
Vi får trøste oss med at det er slettes ikke så mange monumentale høyttalerkonstruksjoner som har fått leve så lenge som Hartsfield faktisk gjorde, i hele ti år!