150 kroner er kanskje litt snaut, men bruker billig metervare fra Inakustik selv for tiden, og det funker helt upåklagelig. Tror jeg ga ca. 80,- pr. meter for 2x4mm2 fintrådig kobberkabel av presumptivt ypperlig kvalitet.
Da er vi så enige at! Tviler på at det hjelper å gå fra 2.5 mm2 > 4 mm2, men hjelper jo på paranoiaen og den skal man ikke forfekte!
Skulle til å nevne Kimber selv. Jeg har ganske begrenset tro på kabler, tror det skjer noe, men tar allverdens forbehold og så videre. Men jeg opplevde Kimber som en fin match til EC en gang i tiden.
Kanskje enda bedre da du slipper at kona maser om de hekkans dyre kablene hele tiden...
Støy i lyden er ikke bra som vi alle vet.
Det er slett ikke usannsynlig!Tja... vet ikke med 2,5m2, men jeg er nesten helt sikker på at jeg hørte ganske stor forskjell når jeg gikk fra 1,3mm2 til 4mm2.
Ikke helt ubetydningsløst nei. Jeg har alltid dårlig råd.
Her vil du få svar fra Biltema til dyre hi-end kabler. Noen mener de ikke hører forskjell og andre sier det er stor forskjell.
Støy fra kabelen er en ting men støy fra kona er enda verre så det var kanskje derfor hun aldri fikk vite prisen på kablene...Kanskje enda bedre da du slipper at kona maser om de hekkans dyre kablene hele tiden...
Kona og jeg har en grei avtale: hun spør ikke om hva mine greier koster, og jeg spør ikke hva hennes greier koster. Har fungert utmerket i snart 40 år.Støy fra kabelen er en ting men støy fra kona er enda verre så det var kanskje derfor hun aldri fikk vite prisen på kablene...Kanskje enda bedre da du slipper at kona maser om de hekkans dyre kablene hele tiden...
Min erfaring med noen gamle monsterkabler som ble grønne av irr får meg til å tenke på holdbarhet også, men det er det ingen som snakker om.Det som betyr noe for lyden er kvalitet på terminering og tverrsnitt.
Hvis sjelefred og nattesøvn er viktig for eieren, så snakker vi om helt andre ting
Kobberkabler i tørre omgivelser er i praksis evigvarende. Tenk på strømkabler i gamle hus - bortsett fra at isolasjonen er sprø og har gått ut på dato, har det ikke skjedd noen verdens ting med selve metallet. Dette kommer av at det det oksiderte kobberet danner en lufttett hinne som stopper all videre oksidasjon. I tørre omgivelser, vel å merke. I fuktige omgivelser får man denne irringen som er lett å se. Kabler som ligger utendørs, eller som stadig er utsatt for fukt og kondens - f.eks. i fuktige kjellere - har kortere levetid - men det er ikke mange av oss som har slike forhold der vi har hifi'en vår stående.Min erfaring med noen gamle monsterkabler som ble grønne av irr får meg til å tenke på holdbarhet også, men det er det ingen som snakker om.Det som betyr noe for lyden er kvalitet på terminering og tverrsnitt.
Hvis sjelefred og nattesøvn er viktig for eieren, så snakker vi om helt andre ting
forøvrig ser Inakustik sine nettsider såpass jordnære ut i forhold enkelt kabelprodusenter at jeg nesten får lyst på produktene deres
Mine lå langs ytterveggen på en gammel bygård, og det kan nok være en del fuktighet der, men det rare er at det ikke er endene som er grønne. De har gjennomsiktig plast utenpå og grønnfargen følger hele lederen. Det kan enten bety at plasten de brukte inneholdt ting den ikke burde, eller at den lot fuktighet diffundere gjennom.Kobberkabler i tørre omgivelser er i praksis evigvarende. Tenk på strømkabler i gamle hus - bortsett fra at isolasjonen er sprø og har gått ut på dato, har det ikke skjedd noen verdens ting med selve metallet. Dette kommer av at det det oksiderte kobberet danner en lufttett hinne som stopper all videre oksidasjon. I tørre omgivelser, vel å merke. I fuktige omgivelser får man denne irringen som er lett å se. Kabler som ligger utendørs, eller som stadig er utsatt for fukt og kondens - f.eks. i fuktige kjellere - har kortere levetid - men det er ikke mange av oss som har slike forhold der vi har hifi'en vår stående.Min erfaring med noen gamle monsterkabler som ble grønne av irr får meg til å tenke på holdbarhet også, men det er det ingen som snakker om.Det som betyr noe for lyden er kvalitet på terminering og tverrsnitt.
Hvis sjelefred og nattesøvn er viktig for eieren, så snakker vi om helt andre ting
forøvrig ser Inakustik sine nettsider såpass jordnære ut i forhold enkelt kabelprodusenter at jeg nesten får lyst på produktene deres
I praksis trenger vi hifi-gærninger bare å bekymre oss om selve kontaktpunktet hvor vi kobler kablene våre til utstyret. Der er det forskjellige muligheter, men felles for alle, er at de aller fleste metaller danner enn eller annen form for beskyttende hinne som hindrer videre korrosjon. Det er vel bare gull (tror jeg) og kanskje noen av de andre edelmetallene som er forskånet for slikt. For dem som stadig kobler kablene på og av, kan også dette med slitestyrke være et poeng. Forurensning fra luften kan også redusere ledningsevnen i kontaktpunktene - og derfor er det mange som har gjort det til vane å rense kontaktpunktene jevnlig - noe som etter sigende skal ha stor effekt.
Hvis kablene ligger utendørs og er utsatt for sollys, kan eldingen av isolasjonen gå mye raskere. Og da er det ikke umulig å tenke seg at fuktighet kan smette inn her og der.Mine lå langs ytterveggen på en gammel bygård, og det kan nok være en del fuktighet der, men det rare er at det ikke er endene som er grønne. De har gjennomsiktig plast utenpå og grønnfargen følger hele lederen. Det kan enten bety at plasten de brukte inneholdt ting den ikke burde, eller at den lot fuktighet diffundere gjennom.Kobberkabler i tørre omgivelser er i praksis evigvarende. Tenk på strømkabler i gamle hus - bortsett fra at isolasjonen er sprø og har gått ut på dato, har det ikke skjedd noen verdens ting med selve metallet. Dette kommer av at det det oksiderte kobberet danner en lufttett hinne som stopper all videre oksidasjon. I tørre omgivelser, vel å merke. I fuktige omgivelser får man denne irringen som er lett å se. Kabler som ligger utendørs, eller som stadig er utsatt for fukt og kondens - f.eks. i fuktige kjellere - har kortere levetid - men det er ikke mange av oss som har slike forhold der vi har hifi'en vår stående.Min erfaring med noen gamle monsterkabler som ble grønne av irr får meg til å tenke på holdbarhet også, men det er det ingen som snakker om.Det som betyr noe for lyden er kvalitet på terminering og tverrsnitt.
Hvis sjelefred og nattesøvn er viktig for eieren, så snakker vi om helt andre ting
forøvrig ser Inakustik sine nettsider såpass jordnære ut i forhold enkelt kabelprodusenter at jeg nesten får lyst på produktene deres
I praksis trenger vi hifi-gærninger bare å bekymre oss om selve kontaktpunktet hvor vi kobler kablene våre til utstyret. Der er det forskjellige muligheter, men felles for alle, er at de aller fleste metaller danner enn eller annen form for beskyttende hinne som hindrer videre korrosjon. Det er vel bare gull (tror jeg) og kanskje noen av de andre edelmetallene som er forskånet for slikt. For dem som stadig kobler kablene på og av, kan også dette med slitestyrke være et poeng. Forurensning fra luften kan også redusere ledningsevnen i kontaktpunktene - og derfor er det mange som har gjort det til vane å rense kontaktpunktene jevnlig - noe som etter sigende skal ha stor effekt.
Til sammenligning er de kablene jeg bruker like gamle (25år) men da jeg kuttet dem for å få nye ender var kobberet inne i dem like fint.
Det kommer jo litt an på hvor lange strekk du har, men i utgangspunktet er en alminnelig 2,5 kvadrat skjøteledning en helt utmerket høyttalerkabel. Den koster ikke stort. Termineringen behøver heller ikke være spesielt komplisert. Du finner ringkabelsko i massivt kobber til noen få kroner stykket.
Nordost er vel ikke verre enn andre dyre kabler, ellers helt enig !
- hallo!
