Jeg har brukt morgenen i dag på å drikke kaffe og lytte til musikk. Platespillerne er ikke ferdig satt opp, jeg måtte bare ha et avbrekk fra rigging for å lytte og nyte. Gammel jazz på cd.
Lydmessig har Harbeth mer til felles med Merlin enn Living Voice. Det påpekte fruen umiddelbart og jeg er enig. Hun mener allerede at dette er vesentlig bedre enn alt annet jeg har hatt i hus av høyttalere, og det før jeg har rukket å jobbe med plassering i forhold til bak- og sidevegg, vinkling, underlag.
Inntrykkene som følger er altså før optimalisering og med liten lyttetid basert på et fåtall skiver. Likvel, det er en åpenhet i mellomtonen som er helt fantastisk. Lydbildet er vesentlig større enn på Merlin og Living Voice, akkurat det er ikke helt uventet. Mellomtonen er som sagt veldig åpen og gir en følelse av "hull igjennom", du merker at instrumentene får "puste", det er fritt for tiltykning eller tilgrøting av lyden. Mulig det ikke er like mye luft i toppen som Merlin, eller kanskje de bare har litt mindre nivå?Det er for tidlig å si. Jeg mener jeg hører detaljer jeg ikke tidligere har lagt merke til, men det er mulig jeg blir lurt av skifte i fokus. Satt å tok meg i at det på en del spor var lettere å følge de rytmiske skiftene i en del gitarspill. Det gledet meg!
Bassen er stor, synes den virker stram, den er der selv på lavt nivå, den har masse kropp og romlig informasjon. Merlin har en tendens til "én-tone-bass", overdrevet for å få frem et poeng. Med det mener jeg at Merlin kan ha godt med nivå i bassen, stram og fin, men 6,5" klarer ikke på samme måte som 12" å gi følelsen av luft, klang og romlighet i bunnen. Forstår dere hva jeg mener? Det at bassen gjengis med klang, kropp og beskriver instrumentet i tre dimensjoner.
Sånn umiddelbart må jeg vel si at noe av det mest fasinerende er at dette oppleves veldig åpent og luftig, veldig lettflytende og riktig, med stor lyd, bunndrag og uten den minste tendens til hardhet. Låter det hardt og pågående på Harbeth så må det være gjort noe alvorlig galt foran i kjeden. Kombinasjonen av informasjonsrikdom og detaljer uten den minste tendens til mas i toppen er kanskje noe av det mest fasinerende.
På det nivået jeg spiller så har jeg på ingen måte problemer med for mye bass. Rommet er overhode ikke dempet og det er relativt lang etterklangstid her tror jeg. Det kan nok kle en del musikk på lavere nivå (jazz, akustisk blues etc), men det kan nok også gi utfordringer med rock på høyere nivåer.
Foreløpig kjører jeg med Graafene. Det funker i hvert fall veldig godt på normalt lyttenivå. Men hodet leker med tanken på hva Joule Electra VZN 160 som var innom tidligere hadde prestert på Harbeth. Det tror jeg kunne blitt hinsides tøft!