Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Gunnar_Brekke]

Det er jo en lekse som må gjentas, med jevne mellomrom.

Konservative politiske partier arbeider for en liten gruppe av befolkningen, og ville aldri oppnådd stemmeflertall om de kun fokuserte på sitt hovedprosjekt: å beskytte de privilegertes materielle verdier og posisjoner.

Derfor blander man en rekke andre politiske skillelinjer inn i suppen man tilbyr, slik at den skal være fristende, for på den måten å øke stemmeoppslutningen og oppnå politisk makt.

Man kan selvsagt bruke omvendt fortegn på dette, og si at det er presis det samme som skjer i motsatt ende av det politiske spektrum, der man på rødgrønn side hevder å ville ha likhet og utjevning, og bruker dette for å lokke til seg velgere.
Men det er forskjell på å skulle fordele et samfunns goder til noen få, eller til et flertall. Og det er egentlig det eneste man behøver å bry seg om i politikken. Alt annet er spill for galleriet og lurendreieri i en maktlek.

Tror du virkelig på dette selv?!

Så Høyrepolitikere - det må jo være Høyre du snakker om - er en gjeng nikkedukker som er ute
etter å beskytte en prioritert overklasse - som de selv ikke er en del av?

En nylig undersøkelse viste med all tydlighet at Høyrepolitikerne (og Fremskrittspartipolitikerne)
i regjeringen IKKE er på noen som helst måte har inntekt eller formue som gjør at de kan sies å
tilhøre en slik priviligert overklasse. Den samme undersøkelsen viste med samme tydlighet at
medlemmene i den nylig avgåtte rødgrønne regjeringen faktisk hadde inntekt og formue som gjør
at - i hvert fall en del av dem (særlig Jonas Gard Støre med kone) - tilhørte denne overklassen som
du og dine meningsfeller har lagt for hat.
http://www.abcnyheter.no/penger/oek...ille-tjent-mest-pa-fjerning-av-formuesskatten

Trekker jeg argumentasjonen ditt et hakk videre, er med andre ord Høyrepolitikernes hovedoppgave
å beskytte sine politiske motstanderes privilegier. DET er jo veldig sannsynlig...
Om dette hadde vært tilfelle, må dagens regjering bestå av verdens dummeste og enklest manupuler-
bare politikere noensinne. Jeg ser ikke noe som tyder på det i dagens regjering. Jeg tar også avstand
fra det på et personlig plan, med bakgrunn som Høyrepolitiker og alikevel fattig som en kirkerotte.

Den typen argumentasjon du trekker fram er som et gufs fra tiden før andre verdenskrig, da sant
skal sies argumentene hadde større sannhetsgestalt enn det de har i dag. Høyres og de andre
borgelige partienes politikk etter krigen har ikke båret preg av dette og politikken partiene fører i
dag er i hvert fall ikke preget av det. Det man har gjort, er å være en bremsekloss som har hindret
AP (og etterhvert nye partier på venstresiden) å innføre det som var deres originale mål; en sosialistisk
stat med forbilde Sovjetunionen. Heldigvis har denne bremseeffekten også påvirket Arbeiderpartiet selv
som gjennom tidene har moderert sine mål mer og mer, til å bli det partiet vi kjenner i dag. Et parti med
tro på den demokratiske prosess som gjennomfører en politikk preget av omtanke både for; (den knapt
lenger eksisterende) arbeiderklassen, middelklassen og overklassen (som de da tydligvis selv tilhører).

Den velstand vi opplever i dag er et resultat av et kontinuelig fungerende demokrati gjennom mange år,
der radikale krefter forsøker å gjøre store endringer til samfunnet vårt, mens konservative krefter holder
dem igjen så endringene ikke blir så store. Venstresiden påberoper seg å være arkitekter for velferdsstaten,
men den "velferdstaten" vi hadde fått under et rent sosialistisk styre - uten konservative elementer til å
bremse den - tror jeg ikke du ville vært spesielt fornøyd med. Vi så jo hvordan det gikk med Sovjetunionen.

Det jeg føler den nye blåblå regjeringen kan tilføre regjeringskontorene er litt mer sunn fornuft - som ikke
er like preget av de utdaterte politiske dogmer og den overdrevne politisk korrekthet som preget den forrige
regjeringen. Du må gjerne være uenig i det, og argumentere mot den politikken som føres, men å komme
med antikk sosialistisk skremselspropaganda holder ikke mål lenger. Siden det rett og slett er en løgn i
dagens politiske landskap.

mvh
Gunnar Brekke

 

[Slubbert]

Det er jo en lekse som må gjentas, med jevne mellomrom.

Konservative politiske partier arbeider for en liten gruppe av befolkningen, og ville aldri oppnådd stemmeflertall om de kun fokuserte på sitt hovedprosjekt: å beskytte de privilegertes materielle verdier og posisjoner.

Derfor blander man en rekke andre politiske skillelinjer inn i suppen man tilbyr, slik at den skal være fristende, for på den måten å øke stemmeoppslutningen og oppnå politisk makt.

Man kan selvsagt bruke omvendt fortegn på dette, og si at det er presis det samme som skjer i motsatt ende av det politiske spektrum, der man på rødgrønn side hevder å ville ha likhet og utjevning, og bruker dette for å lokke til seg velgere.
Men det er forskjell på å skulle fordele et samfunns goder til noen få, eller til et flertall. Og det er egentlig det eneste man behøver å bry seg om i politikken. Alt annet er spill for galleriet og lurendreieri i en maktlek.

1800-tallet ringte og lurte på hvor du har blitt av.

 

[Slubbert]

Kaderne har ikke vært så rent lite priviligerte i Venstreparadis heller, Kim Jong-il var verdens desidert største Hennessykunde. "Borgerlig" er en anakronisme, det finnes ikke noen adel lengre utover noen utstillingsdokker i kongehuset. Jeg har en kompis med mastergrad som jobber som ufaglært flyttesjauer fordi han heller vil fokusere på musikk og spille i band, klassebegrepet er fullstendig avleggs. Og "samfunnsgoder" er dessuten ikke noen gitt størrelse eller noe som bare er der, de er et produkt av næringsutvikling, arbeid og innovasjon. Hvis forholdene for det ikke legges til rette blir det ikke noen "samfunnsgoder" å fordele.

 

[vredensgnag]

Toskete kommentarer fra Slubbert og Gunnar Brekke, men det får være.
Hva jeg tror er helt uvesentlig - hva Knut Arild Hareide tror, derimot, er langt mer utslagsgivende, og han liker ikke hva budsjettet forteller.

Var morsomt å høre diskusjonen i radioen i dag (Ukeslutt) om hvorvidt budsjettet var Sheriffen i Nottingham som tar fra de fattige og gir til de rike ...

 

[kveita]

Jeg har ikke sjekket med statistisk sentralbyrå, men jeg tipper det er ca 3800000 skattytere i Norge. "Folk flest" utgjør ca 3000000. Disse får en skattelette på hundrelappen eller deromkring. Folk med store renteutgifter får mindre skatteeffekt av rentefradraget, mens de formuende kan glede seg over "mere igjen" av sine kapitalinntekter. Enslige forsørgere, uansett inntekt, får en skatteskjerpelse på ca 13000 kr. I tillegg øker trygdeavgiften, uansett inntekt. Heldigvis for de velsituerte så er trygdeavgiften begrenset opp til 12 G.

Det blir dyrere å bo i borettslag pga at rentemarginen øker med 0,75 prosent, det samme gjelder lån i SPK. Gudskjelov for de bemidlede, så blir luksusbilene betydelig billigere. Pappaguttene kan nå arve bygårder i Oslo uten den hersens arveavgiften, i tillegg kan de jo kjøpe en luksusbil for det de sparer i arveavgift til sterkt reduserte priser. Halleluja! Tror ikke du, Gunnar Brekke, trenger å frykte bolsjevismen med det første, men man må jo konstatere at fremdeles er det "folk flest" som må betale regningen.

 

[Asbjørn]

Poenget med å fjerne formuesskatt og arveavgift er ikke "de formuende", men arbeidsplasser. Det skjer litt for ofte at bedrifter må tappes for kapital eller selges ut av landet for å betale særnorske skatter. En norsk bedriftseier må betale formuesskatt, men det må ikke en utenlandsk eier av samme bedrift. Det betyr at en norskeid bedrift får en annen kapitalkostnad og vanskeligere for å investere i ny teknologi enn en utenlandskeid. Det betyr også at bedriften vil være verdt mer for en utenlandsk eier enn for en norsk, og da vil den etterhvert selges ut av landet. Det skjer ofte i forbindelse med et generasjonsskifte på eiersiden. Om det er en fordel for de ansatte ("folk flest") eller ikke kan diskuteres.

Selv synes jeg forresten en skatt på arv er en god ting for å hindre altfor stor opphopning av rikdom over generasjoner, men formuesskatten har jeg vanskelig for å se noen god begrunnelse for. Heller avgifter på luksusforbruk, takk. Hvis pappaguttene vil drikke Dom Perignon får det heller koste.

 

[Ulf-B]

Poenget med å fjerne formuesskatt og arveavgift er ikke "de formuende", men arbeidsplasser. Det skjer litt for ofte at bedrifter må tappes for kapital eller selges ut av landet for å betale særnorske skatter. En norsk bedriftseier må betale formuesskatt, men det må ikke en utenlandsk eier av samme bedrift. Det betyr at en norskeid bedrift får en annen kapitalkostnad og vanskeligere for å investere i ny teknologi enn en utenlandskeid. Det betyr også at bedriften vil være verdt mer for en utenlandsk eier enn for en norsk, og da vil den etterhvert selges ut av landet. Det skjer ofte i forbindelse med et generasjonsskifte på eiersiden. Om det er en fordel for de ansatte ("folk flest") eller ikke kan diskuteres.

Selv synes jeg forresten en skatt på arv er en god ting for å hindre altfor stor opphopning av rikdom over generasjoner, men formuesskatten har jeg vanskelig for å se noen god begrunnelse for. Heller avgifter på luksusforbruk, takk. Hvis pappaguttene vil drikke Dom Perignon får det heller koste.

Helt enig. Arveavgiften kunne de gjerne beholde - men formuesskatten er en uting for norske bedrifter. Jeg er medeier i et lite familiefirma - og jeg skal ikke klage, jeg har så jeg klarer meg. Men det er utrolig irriterende at våre utenlandskeide konkurrenter kan kjøpe seg produksjonsutstyr av oppsparte midler - mens våre midler som kunne ha vært oppspart, skal brukes til unødvendig lønn/utbytte for at eierne skal betale formuesskatt. Vår lille bedrift må låne penger i banken hver gang vi skal gjøre en større investering - det slipper våre utenlandskeide konkurrenter - de kan investere med egne midler. Men det er kan hende ikke så viktig med arbeidsplasser, da.....

 

[Asbjørn]

Nei, misunnelsen er viktigere, vettu. Kan ikke tillate at noen skiller seg ut og får til noe. Det skulle tatt seg ut.

Ellers er vanligvis avkastningskravet på egenkapital høyere enn på lånt kapital, men til gjengjeld øker konkursrisikoen hver gang bedriften må låne penger i stedet for å bruke oppspart egenkapital. Konsekvensen av det igjen er at en norskeid bedrift hvor eierne må betale formuesskatt vil ha større sjanse for å bukke under i en nedgangsperiode enn en utenlandskeid, alt annet likt. Det er heller ingen god ting for de ansatte, mener jeg.

 

[cruiser]

Enig angående formueskatten forsåvidt, men det burde være en mekanisme som sørger for at man ikke blir nullskatteyter samtidig som man tilsynelatende har ett høyt personlig forbruk.

 

[Asbjørn]

Egentlig burde vi hatt en eiendomsskatt på boliger for å hindre akkurat det, men der er jeg og flertallet i partiet ikke helt enige. Det saltes ned altfor mye penger i eiendommer, både til privat bruk og som spekulasjon. De pengene kunne heller vært investert i varige arbeidsplasser. I Norge er det som hovedregel bare "verk og bruk" som belegges med eiendomsskatt. Altså bedriftene og arbeidsplassene nok en gang, ikke det private luksusforbruket på fjonge adresser.

Og det mener jeg til tross for at jeg selv har betydelig økonomisk fordel av å slippe eiendomsskatt på boligen, vredensgnag.

 

[Gjestemedlem]

Egentlig burde vi hatt en eiendomsskatt på boliger for å hindre akkurat det, men der er jeg og flertallet i partiet ikke helt enige. Det saltes ned altfor mye penger i eiendommer, både til privat bruk og som spekulasjon. De pengene kunne heller vært investert i varige arbeidsplasser. I Norge er det som hovedregel bare "verk og bruk" som belegges med eiendomsskatt. Altså bedriftene og arbeidsplassene nok en gang, ikke det private luksusforbruket på fjonge adresser.

Og det mener jeg til tross for at jeg selv har betydelig økonomisk fordel av å slippe eiendomsskatt på boligen, vredensgnag.

Vi har jo allerede eiendomsskatt på bolig i svært mange kommuner. Det er en lokalpolitisk avgjørelse om man vil innføre dette eller ikke.

 

[vredensgnag]

Skatter og avgifter er en nødvendighet, om man da ikke er en rasjonellgaudist (noe Deppe bør sette seg inn i, der vil det nok resonnere rikt.)

Og eiendomsskatt er helt i orden, syns jeg også. En ulempe slik den er gjennomført her hjemme, er at den ofte er siste strå som kommuner i økonomiske vansker griper etter, noe som ikke gjør kommunen mer attraktiv som tilflyttingsobjekt, siden andre kommuner ikke har eiendomsskatt. Enkel Sim-City logikk bak slike beslutninger.

Så den typen "valgfrie" skatter burde kanskje være like i alle kommuner - men hvorfor skal veldrevne kommuner med godt inntektsgrunnlag ikke kunne belønne dem som bor i slike ved at de slipper denne skatten? Mao. ikke like opplagt hvordan dynamikken skal utnyttes.

 

[Gjestemedlem]

Det er nå en gang slik i Norge at vi ennå har litt lokaldemokrati tilbake. Skal det i det hele tatt være noe poeng med kommunevalg og kommunale politikere så må de kunne ha en smule innflytelse over kommunens økonomi. Det gjelder både på utgiftssiden og hva som prioriteres der, men like mye på inntektssiden med hvilke byrder man legger på innbyggerne. På kommunalt nivå er det jo et mye større fokus på enkeltsaker og praktisk politikk, og ideologiske skillelinjer blir mye mindre viktig.

Det er tydeligvis en svært frustrerende tanke at folk skal få lov til å påvirke hvordan kommunen drives gjennom kommunevalgene. Demokratisk sentralisme har ennå sine varme tilhengere.

 

[vredensgnag]

Tror ikke det står noe i hva jeg skrev om at kommuner ikke skal få lov til å ha et lokaldemokrati, noe jeg er sterk tilhenger av. Det kan være du utgyder deg om et annet innlegg.

Men det er noen tankevekkere forbundet med utøvelse av kommunalt lokaldemokrati når folks forventninger til samfunnet skapes av rikspolitikken og tiltak beregnet å skulle begunstige hele befolkningen likt.

For det første har man kommuner som har betydelig høyere inntekter enn andre, i noen tilfeller pga rettigheter til naturressurser, i andre pga befolkningskonsentrasjoner.

Det fører til betydelige ulikheter når det gjelder hva kommunene er i stand til å tilby dem som bor innenfor kommunegrensene. Noen har nye bibliotek, svømmehall(er) med vann i, suverene tilbud til eldre på institusjon eller hjemme; mens andre knapt klarer å innfri barnehageløftet og har stengt skolene, ungene sendes med buss til nabokommunene. Og eldretilbudet driftes privat på vis som sikrer førstesider i aviser av feil grunn.

I et større perspektiv kan man si at akkurat slik utlendinger som vet sitt eget beste legger kursen mot Norge; så kan det være klokt å sikte seg inn på en av landets heldigere kommuner med tanke på egen fremtid. Alternativt kan man gjøre som jeg gjorde og bosette seg i en kommune som virkelig sliter med økonomien, og der tilbudene følgelig skjæres i.

Mitt poeng med kommentaren om eiendomsskatten var at den er litt som boplikten, en slags siste utvei. Fordi kommunekassen er tom, eller fordi man frykter feriebosetning fremfor fastboende året gjennom.
Tiltakene rammer altså ulikt, og indikerer at en kommune sliter med å få endene til å møtes eller å være attraktiv for fastboende (dvs. tilby arbeidsplasser, gode barneskoler, godt eldrestell, osv.)

Så må du gjerne komme med din påstand om at det er frustrerende for enkelte med lokaldemokrati, Gjestemedlem. Relevansen skjønner jeg jo, siden de BlåBlå ønsker å svinge ljåen gjennom norsk kommuneland.

 

[cruiser]

Tro om det går sport i tillegge andre meninger dem ikke har..

 

[Gjestemedlem]

Kommunene skal være i stand til å tilby innbyggerne lovpålagte tjenester, og de får jo også statlig finansiering for å kunne yte dette. Utover det er det store forskjeller på hvor i landet man bor. Noen kommuner er veldrevne, andre konkurstruede terrakommuner. Noen har gode inntekter fra næringsliv og naturressurser som elkraft, endre mindre grunnet lavt folketall, avsides beliggenhet og dårligere rammebetingelser for næringsvirksomhet. Differensiert arbeidsgiveravgift er en slik ulik behandling som er ment å fremme desentralisering. Slik er Norge. Det er stort sett positivt.

Ser vi bort i fra de lovpålagte tjenester skal det være opp til innbyggerne å være med på å prioritere politiske saker og kommunens økonomistyring. Skal man ha boligskatt, bompengering, skal man selge den kommunale kinoen eller selge aksjene hos kraftleverandøren og bruke dette til investeringer, eller skal man heller ta inntektene fra disse på sikt. Skal man tilby innbyggerne et velferdstilbud langt ut over det lovpålagte og bygge kulturhus, svømmebasenger, idretthaller og kommunehus ... ja så behøver man kanskje å finansiere det med økt skatt. Noen tar opp lån. Ikke nødvendigvis lurt.

Men alt dette er og skal være lokalpolitiske prioriteringer.

De aller fleste kommuner har faktisk eiendomsskatt, så det er lang i fra noen "siste utvei". 316 av 430 kommuner i 2011, og tallet er nok stigende.

Men det er helt unødvendig å bruke tvang i de kommunene der innbyggerne har stemt mot dette. Om man ser det eller ikke er det et angrep på lokaldemokratiet.

Det er ikke så forferdelig skummelt å la velgerne si sin mening om dette i kommunevalgene. Så hva som er agenda er vel litt flytende her. Kanskje det er et ønske om å med sentralmakt fjerne en viktig lokalpolitisk sak, slik at man ikke skal kunne risikere at noen stemmer Høyre fordi de er motstander av at kommunen skal beskatte deres private hjem? Tror i alle fall man må vente på en ny rød epoke før man klarer et slikt stunt. Ikke at det er bare røde kommuner som har eiendomsskatt, men det er en typisk blå velgersak å ikke ønske dette.

 

[vredensgnag]

Og for deg som er slik en brennende forkjemper for lokaldemokrati, burde det være av interesse å engasjere dine formidable evner i kamp for samme, mot det økende rådmannsveldet i kommunene.

Rådmannsvelde og rådmannsstyre er blitt et lokaldemokratisk problem, som jeg oppfordrer deg til å ta tak i, Gjestemedlem. Så kan du bruke din potetprestlyst til å spre edder og galle over ikke depptroende til noe som virkelig vil sette spor etter seg.

Det eneveldige rådmannsstyre, som setter politikere og folkevalgte på sidelinjen, er nemlig en betydelig trussel mot ditt bejublede lokaldemokrati (og en funksjon av det lovpålagte du nevner i din åpningssetning).

 

[Gjestemedlem]

Jeg trodde ikke det var så kontroversielt å være tilhenger av at lokale politiske saker skal kunne avgjøres av lokalbefolkningen, og at dagens ordning der saker som eiendomsskatt ligger under kommunens ansvarsområde skal fortsette. Men det var tydeligvis et vepsebol.

Interessant og litt skremmende.

 

[Bånnulka]

og hva er det som tilsier att han får bli i landet etter soning ?

Blir veldig overasket om han må sone! Han blir nok dømt til "tvunget psykisk helsevern" på lukket avdeling og utvisning er vel av humanitære grunner lite sansynlig før han er helt frisk og uten behov for medisinering. Jeg skulle tro det er "umulig" å utvise ham så lenge han behøver medisin som han enten ikke får tak i eller uansett ikke har råd til om han skulle kunne fått tak i den.

Facit: Borte fra samfunnet ca 2 år og så frittgående, "under behandling" i overskuelig framtid!

Så blir han satt i en bolig med to ansatte døgnet rundt. Egen bil og gratis mat. Kostnad 8 mil i året.

Mvh Roar

 

[el_mariachi]

Den velstand vi opplever i dag er et resultat av et kontinuelig fungerende demokrati gjennom mange år,

Ja, det kan man jo si.

Men jeg kan ikke se at Høyre har ytt nevneverdig hjelp til å løfte et land av fattige husmenn og dagarbeidere opp til å bli en del av det øvrige samfunnet, og ha påvirkningskraft på dette.
Dette gjelder også når det kommer til utdanning og velferd.


Her er noen av sakene Høyre stemte mot relatert til dette.

- I 1898, allmenn stemmerett for menn
- I 1913, allmenn stemmerett for kvinner
- I 1919, innføring av 8 timers arbeidsdag
- I 1936, innføring av alderstrygd
- I 1937, innføring av trygd for blinde og uføre
- I 1947, opprettelse av Statens lånekasse for utdanning
- I 1959, innføring av arbeidsledighetstrygd
- I 1961, innføring av uføretrygd
- I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering
- I 1981, innføring av ordningen med barneombud
- I 1991, innføring av skolefritidsordningen
- I 1994, lovfestet rett til videreutdanning

 

[Asbjørn]

Når vi har endt opp med å betale 75 milliarder pr år i overføringer til hundretusenvis av mennesker for at de ikke skal jobbe, har verdens høyeste andel syke og uføre, og det i et land med høy levealder og god folkehelse på alle objektive kriterier, så er det ikke noe å skamme seg over å være den som har sagt "vent nå litt".
forskning.no > - Uførekrise må løses innen få år
Derfor mener norske ungdommer de har dårlig helse - VG Nett om Helse

Dette er ikke bærekraftig på sikt.

 

[Spiralis]

og hva er det som tilsier att han får bli i landet etter soning ?

Blir veldig overasket om han må sone! Han blir nok dømt til "tvunget psykisk helsevern" på lukket avdeling og utvisning er vel av humanitære grunner lite sansynlig før han er helt frisk og uten behov for medisinering. Jeg skulle tro det er "umulig" å utvise ham så lenge han behøver medisin som han enten ikke får tak i eller uansett ikke har råd til om han skulle kunne fått tak i den.

Facit: Borte fra samfunnet ca 2 år og så frittgående, "under behandling" i overskuelig framtid!

Så blir han satt i en bolig med to ansatte døgnet rundt. Egen bil og gratis mat. Kostnad 8 mil i året.

Mvh Roar

Har sett et opplegg for en tilsvarende sak der "fangen" var for syk til fengsel men for frisk til tvangsinlegging. Han skulle plasseres på et småbruk innkjøpt for formålet og "passes på" av tre stykker i helkontinuerlig skiftordning. Med ferier og slikt må man vel ha en sånn ca 11 ansatte for å få turnusen til å gå opp. Kostnaden var beregent til mellom 11,5 og 12 millioner kroner pr år.

Et system der "fangen" kan tvangsmedisineres og får gå "fritt" krever mange færre ansatte og kostnadene reduseres dramatisk. Det avgjørende er vel om medisinering har ønsket virkning og hvor stor fare "fange/pasienten" representerer når han er medisinert og om det kan være fare for at han kan sabotere medisineringen.

 

[vredensgnag]

Jeg går rundt og innbiller meg at norsk landbruk kunne tjent store penger på eksport til utlandet. I mellomtiden kan man finansiere subsidieringen av landbruket med en sjømatavgift - trenger ikke ta mer enn 1/3 av inntektene fra sjømateksport for å dekke subsidiene til landbruket.

Selvsagt ironi - men veldig rart at norsk landbruk er gjort til velferdsmottaker. Ett gode som kan komme fra den blåblå regjeringen er at man faktisk gjør noe med dette. Det er gode muligheter til å skape kvalitetsproduksjon som er inntektsgivende. Men vi har selvsagt ingen garanti for at det blir kvalitet i matproduksjonen, om Norge begynner å eksportere landbruksprodukter. Likevel tror jeg at kvalitet vil måtte være en forutsetning om man skal få avsetning utenlands, og det vil vi alle ha fordeler av.

Sjømateksporten har gått i taket i år:

Hittil i år er det eksportert norsk laks for 31,4 milliarder kroner, 2 milliarder kroner mer enn i hele fjor. Lakseeksporten er hittil i år på 774.000 tonn, 30.000 tonn under fjorårets totale eksport av laks.
For oktober måned var lakseeksporten på 4,2 milliarder kroner, en økning på 1,6 milliarder kroner fra oktober i fjor. Eksporten av laks var i oktober på 104.000 tonn. ifølge tall fra Norges sjømatråd.

 

[Gjestemedlem]

Bra tiltak, dagens ordning har vært svært irriterende og har gjort at i alle fall jeg styrer langt unna Gardermoen og velger heller Kastrup eller andre som mellomlanding når det ikke går direktefly til Bergen. Problemstillingen er nok kjent for alle som ikke har fin lokalflyplass i Oslo.

Solvik-Olsen vil ha enklere regler for flypassasjerer - VG Nett

 

[erato]

Jeg ser at Tolldirektøren har advart men det står ikke noe om hvorfor?

 

[tvb]

Den velstand vi opplever i dag er et resultat av et kontinuelig fungerende demokrati gjennom mange år,

Ja, det kan man jo si.

Men jeg kan ikke se at Høyre har ytt nevneverdig hjelp til å løfte et land av fattige husmenn og dagarbeidere opp til å bli en del av det øvrige samfunnet, og ha påvirkningskraft på dette.
Dette gjelder også når det kommer til utdanning og velferd.


Her er noen av sakene Høyre stemte mot relatert til dette.

- I 1898, allmenn stemmerett for menn
- I 1913, allmenn stemmerett for kvinner
- I 1919, innføring av 8 timers arbeidsdag
- I 1936, innføring av alderstrygd
- I 1937, innføring av trygd for blinde og uføre
- I 1947, opprettelse av Statens lånekasse for utdanning
- I 1959, innføring av arbeidsledighetstrygd
- I 1961, innføring av uføretrygd
- I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering
- I 1981, innføring av ordningen med barneombud
- I 1991, innføring av skolefritidsordningen
- I 1994, lovfestet rett til videreutdanning

tror du må sjekke kildene dine

� Morgenbladet tar feil

 

[Spiralis]

Jeg ser at Tolldirektøren har advart men det står ikke noe om hvorfor?

Tollvesenet er redd de ikke vil ha kapasitet til å kontrollere bagasjen på ankomststedet.

 

[Gjestemedlem]

Jeg ser at Tolldirektøren har advart men det står ikke noe om hvorfor?

Tollvesenet er redd de ikke vil ha kapasitet til å kontrollere bagasjen på ankomststedet.

Det er det jo heller ikke meningen at de skal gjøre. Stikkprøver og kontrollaksjoner er jo det som praktiseres i dag også. Ordninger med baggasjetransfer funker helt greit i resten av Europa... men slikt er jo som kjent noe men evner svært så godt i ignorere i Norge.

Men det er svært dårlige nyheter for Norwegian.

 

[cruiser]

Tollvesenet og andre fagetater har jo noen vettuge argumenter, de ser verdien i at reisende kommer inn i landet sammen med bagasjen sin. Så må man jo veie dette opp mot ulempene til passasjerene.

 

[vredensgnag]

Ooops! Å? Sier du det? Hmmm, da bør vi nok se nærmere på konsekvensene, ja.

Nå har H, Frp, V og KrF bedt Finansdept. utrede konsekvensene av at arveavgiften fjernes. Som enkelte her inne har forsøkt å påpeke (ikke meg, men bl.a. en som arbeider med skatterådgivning), så vil det tilsynelatende populære trekket det er å fjerne arveavgiften ha store konsekvenser i andre skatteledd, og da i feil retning.

Bondelaget var først på banen, etter denne utregningen. Men, pytt, hvem har sagt at man behøver å utrede slikt før man fjerner en avgift? Mye morsommere å se hva som skjer når man stuper uti det.

PDF: http://www.nationen.no/f/arveavgift.pdf

 

[Gjestemedlem]

Det viser vel egentlig bare hvilket velde av skjulte skattefordeler og avskrivingsregler som eksisterer i næringen allerede. Ingen som nevner skattefordeler verdt 1 milliard årlig når det legges ut om armoden og bønder som må leve på '200kr' måneden i bruttolønn. :/

 

[vredensgnag]

Det viser vel egentlig bare hvilket velde av skjulte skattefordeler og avskrivingsregler som eksisterer i næringen allerede. Ingen som nevner skattefordeler verdt 1 milliard årlig når det legges ut om armoden og bønder som må leve på '200kr' måneden i bruttolønn. :/

Gjelder ikke bare landbruket. Når arveavgiften fjernes, så skal likevel verdien av arvefordelen beskattes ...

 

[vredensgnag]

Fin kommentar i en diskusjon i radioen i går, i forbindelse med Per Sandbergs bok: "Hvordan styrer man et parti som går inn for at alle skal gå sin egen vei?"

 

[Gjestemedlem]

Gjelder ikke bare landbruket. Når arveavgiften fjernes, så skal likevel verdien av arvefordelen beskattes ...

Arveavgift er jo nettopp skattlegging av "verdien av arvefordelen", eller hva man nå velger som rosemalt omskriving av beslaglegging.

Hvis det er avskrivingsreglene som er problemet får man heller justere dem, eller innse at mange av dem ikke er annet enn skattemessige smutthull som bør tettes. Alt etter som hva man ønsker å oppnå.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Interesant kronikk av Snoen i Aftenposten.

"Høyre har en lei tendens til å videreføre venstresidens politikk, bare den har fått virke en stund."

Bevaringsverdig ostetoll - Aftenposten

 

[Gjestemedlem]

Interesant kronikk av Snoen i Aftenposten.

"Høyre har en lei tendens til å videreføre venstresidens politikk, bare den har fått virke en stund."

Bevaringsverdig ostetoll - Aftenposten

Ja den er spot on. De røde har tatt belastingen med å innføre dette, og det er mindre belastende nå å la det skure å gå. De kan alltids skylde på de røde og vise til at de var i mot. Høyre driter i forbrukere og folk generelt og er kun opptatt av å beskytte kommersielle interesser og tunge næringslivsaktører.

Frp er totalt tannløse og våger nok ikke å gå imot Ernas direktiver. De logrer som en nymatet puddel, men hverdagen kommer nok når folk vender dem ryggen for de mange svikene og sakene de glemte, snudde i og bortprioriterte.

 

[erato]

Fin kommentar i en diskusjon i radioen i går, i forbindelse med Per Sandbergs bok: "Hvordan styrer man et parti som går inn for at alle skal gå sin egen vei?"

Vis vedlegget 227153

Han posisjonerer seg til å overta partiet når regjeringssamarbeidet (les ansvarligheten) har kjørt det på ræv og Siv må gå.

 

[kveita]

Det viser vel egentlig bare hvilket velde av skjulte skattefordeler og avskrivingsregler som eksisterer i næringen allerede. Ingen som nevner skattefordeler verdt 1 milliard årlig når det legges ut om armoden og bønder som må leve på '200kr' måneden i bruttolønn. :/

Gjelder ikke bare landbruket. Når arveavgiften fjernes, så skal likevel verdien av arvefordelen beskattes ...

Ved salg av arvet privat bolig vil historisk kostpris legges til grunn, i motsetning til idag der arveavgiftsgrunnlaget gjelder, dvs markedsverdien på boligen den dagen arvelater dør.

 

[lydbjørn]

Har i hvert fall god samvittighet, og hvem i all verden stemmer på politiske partier som går på valg med skattelette til de rike, som ikke betaler skatt i det hele tatt?

 

[Pink_Panther]

Har i hvert fall god samvittighet, og hvem i all verden stemmer på politiske partier som går på valg med skattelette til de rike, som ikke betaler skatt i det hele tatt?

Ca. halvparten av velgerene.