Beste "Grace": som hverken Mahlerianer, Brucknerianer eller noen annen form for -aner (men ganske nært i mange henseende..), respekterer jeg din hang etter å "tyne ut" senromantikkens toner
Selv er jeg også glad i at musikkenene har liv og bevegelse i seg, spesiellt der komponistene tydelig har intensjoner om - og lagt forholdene til rette for det, foreks. gjennom inntegninger i partitur.
Om ikke slikt er gjort, er jeg av den typen musiker/dirigent som gjør mye for å beholde en komponist intensjoner og ikke "komponere" for mye selv underveis - selv om det kan være fristende. Og ja, jeg har nok falt for fristelsen noen ganger, og kommer nok til å gjøre det igjen....
En komponist som nærmest kan sies å ha vært tilnærmet fanatisk opptatt av tegnsetting, var Hindemith.
Her er et eksempel - kanskje ikke det mest ekstreme, men når en noterer "breit" på to 1/16 noter og div. annet over et par takter (se midt fjerde linje i eks.) menes det alvor
Nå skal jeg ikke bruke denne tråden til å legge ut lange avhandlinger om tolkninger etc , men synes det er fint med
korte betraktninger om komponistene og deres musikker, dirigenter og innspillinger.
Tror at en av de viktigste grunnene til at denne tråden har vært fri for "gnissel og gnål" som jeg kallte det tidligere i tråden, er at vi ikke diskuterer så mye. For naturligvis har vi alle våre opplevelser, tanker og ikke minst kunnskap om temaet klassisk musikk. Opp imot til en del andre her inne på klassiskasylet, føler jeg meg som en rimelig kunnskapsløs ung herremann.
Kjekt det, da har jeg noe å strekke meg etter. Problemet med det, er at det koster noe så inn i helv...m. pæng og tar mye tid.
Etter å ha "tennt på noen julegraner" i kveld, lå denne klar for avspilling da jeg kom hjem:
Dvořák; symph. no. 2 op.4 rev. 1887
Czech Philharm. Orch. - Neumann
1974
Fra denne boksen:
Om jeg ikke husker helt feil, skal denne og noen til av disse symfoniene stå i kjelleren på vinyl.