Vyrde flinke lys- og lydpærer! Vet at dette muigens er å banne i hifi-kjærka, men ettersom jeg verken har rykte eller referanser å forsvare, men kun er å anse som en pur amatør, så prøver jeg likevel. Er en gammel vinylfreak og har heimen tapetsert med 12-tommere. Etter hvert har jeg også puslet sammen et anlegg som pumper lydbølger i mange ørevennlige former. Her oppleves holografi, dybde, klanger, skarpe mellomtoner, stramme basser og alskens øvrig flinkisklarert og kostbart high-end-snadder så det er en usann fryd. Joda, livet er beriket. Men ett problem gjenstår. Anlegget er etter hver blitt så nådeløst avslørende at veldig mange produksjoner framstår som i overkant skarpe og metallisk penetrerende. Min gamle gode, men nå mer henfarne klangcompadre Arne Nordheim, vrir seg i graven over uvesenet. Og jeg akter ikke å bruke resten av livet til å high-end-pimpe rødvinsdannet til Kari Bremnes og SV-lydenfra ECM og Kirkelig Kulturverksted. Av og til - ofte - må jeg ha Zappa på full vreng, Lou Reed, Wagner, Dylan.-rasp, Stones og rennesteinsvreng i marg og bein. Og derfor har jeg fått et tips om å preamp-sløyfe inn en DBX equalizer (vanligvis brukt i PA-anlegg og bandrigger). Så tanken er nå å gjenvinne kontroll over lyd og lyst og få muligheten til å fargelegge og ri lydbølger etter hjertets og ørens lyst. Dette er som sagt muligens å banne i hf-kjærka, men det gjør jeg med fryd og glede. Jeg MÅ uansett øke bruksradien på anlegget og lurer derfor konkret og direkte på følgende; er det noen der ute i sentralveven som drister seg ut av skapet for å dele eventuelle erfaringer med bruk av en slik DBX? På forhånd mange takk for alle innspill.