I et travelt lydliv (les; bakgrunnsstøyen er åpenbar) så er XC bankers. Imidlertid, så er XC (overraskende) gode i fredfulle stunder også. Kan man takle vekten av XC, så er de absolutt verdt investeringen.
La meg si det slik:
Q: Hvis du kunne valgt 1 hodetelefon - ville det vært LCD-3 eller LCD-XC?
A: LCD-XC
Q: Så var det egentlig med den greia med "mest mulig naturlig lyd". Hva tenker du om det?
A: LCD-X
PostScript: Det som "irriterer" meg mest er at en del der ute tror at jeg babler i vei om LCD-dittogdatt. Sannheten er at jeg IKKE ville bable i det hele tatt, fordi det leder ikke til noe godt. Folk MÅ danne seg sin egen mening. Uansett - here goes:
LCD-X er den hodetelefon (Stax 007 mkII, inkludert) som har gitt meg størst
innsikt i musikken - og samtidig gitt meg
substans i den samme musikken (se der; der røyk SR-007 ut av vinduet). Så - får man tolke det siste som man vil.