Ønsker anbefaling God lyd på lavt lyttenivå - hva er viktigst?

[BigSwifty]

Dette interesserer meg for tiden.

Hva er de viktigste faktorene for å få til "fullverdig" lyd på lavt lyttenivå. Med fullverdig mener jeg først og fremst dyp og nyansert bass og en oppløst diskant/mellomtone. Ofte er det jo dette som først blir borte når vi skrur ned volumet. Er det følsomhet, antall watt, høyttalerkonstruksjon, membranareal, eller andre ting som bør prioriteres for å oppnå dette målet?

 

[Asbjørn]

Det aller mest opplagte er frekvensgangen, ettersom ørets følsomhet endrer seg med lydtrykk. Ved lave lydtrykk blir øret mindre følsomt for bass og den aller høyeste diskanten, men også mer fokusert på et smalt bånd rundt 3000 Hz. Resultatet er at et anlegg som "låter flatt" ved 90 dB vil låte mellomtonefokusert og blodfattig ved 60 dB. Dette påvirker også opplevelsen av dynamikk i bassen. Du får ikke "dyp og nyansert bass" ved lave nivåer uten at anlegget også overdriver bass og tildels diskant på høye nivåer - Cerwin Vega!-lyd. Hvis du vil ha begge deler må du nesten lage volumavhengige eq-profiler, tilsvarende en loudness-kontroll.

Rent teknisk er det ikke spesielt vanskelig å lage god lyd på lave nivåer, men min erfaring er at enkelte kombinasjoner av forsterkere og høyttalere må over en viss volumterskel for å våkne opp. Lettdrevne høyttalere med tilstrekkelig membranareal er nok en god idé også ved lave lydtrykk.

Lecture 007 Hearing II

Equal-loudness contour - Wikipedia, the free encyclopedia

Dynamic Compression

 

[lovemusikk]

Av egne erfaring er det lettdrevne høyttalere og strømsterk forsterker.
Se f.eks min signatur

 

[equilibrium]

Interessant spørsmål. Det spilles sjeldnere og sjeldnere høyt i heimen, men man vil jo gjerne høre det hele like fullt. Jeg har ikke funnet noen gode tips rundt problemstillingen, da artikler og tester ikke overraskende som oftest fokuserer på hvor høyt ting spiller før pusteproblemer oppstår. Jeg har tenkt i retning følsomme høyttalere med relativt liniær respons, det åpner for lek med rør også uten at økonomien går på en smell. En annen ting er selvsagt rommets frekvenskarakteristikk , det vil jo også kunne bidra med å fremheve eller dempe ønskede frekvensområder. Selv om det kanskje fremtrer tydeligere ved høyere volum. Jeg kommer uansett til å begynne i den enden, få rommet på stell.

 

[equilibrium]

Av egne erfaring er det lettdrevne høyttalere og strømsterk forsterker.
Se f.eks min signatur

Hvordan oppleves bruk av volumkontroll ved kombinasjon av mye kraft og lettdrevne høyttalere? Jeg syns mange kontroller er for på 'hugget', og nivåforskjellene vil vel i enda større grad forsterkes ved bruk av følsomme høyttalere?

 

[Roald]

Siden hørselen blir mer ulineær ved lavere nivå kommer det an på hvor lavt er lavt?

Å kunne justere spl kurven, lavest mulig støygulv, kortest mulig etterklang fra 200hz og ned og kortere lytteavstand, ikke alt av dette er like lett å gjøre noe med så da må man kanskje overkompensere litt på andre steder

 

[lovemusikk]

Av egne erfaring er det lettdrevne høyttalere og strømsterk forsterker.
Se f.eks min signatur

Hvordan oppleves bruk av volumkontroll ved kombinasjon av mye kraft og lettdrevne høyttalere? Jeg syns mange kontroller er for på 'hugget', og nivåforskjellene vil vel i enda større grad forsterkes ved bruk av følsomme høyttalere?

Det er godt mulig.
Nå er det heller ikke fjernkontroll til Doxa pre, så er kun trinnløs volum knott på pre.
Men med mitt anlegg som jeg har nå fungerer det knirkefint.
Har vurdert P5 (hvis den er god nok) for å få fjernkontroll, men tja.. jeg skrur opp forsterkeren til ca klokken 10-11 og bruker volumkontrollen på spotify for musikk eller tuneren når jeg ser på fjernsyn.
Nå er heller ikke høyttalerne mine 100db, men ganske normalt for moderne høyttalere på 8 ohm og ca 88-90db, men lest de ikke går under 7 ohm under spilling.

 

[equilibrium]

Har forsøkt det samme, bruke volumkontrollen på Wimp, men opplever at det kveler dynamikken. Ser for meg å bruke noe tid på å finne en forforsterker med en smooth volumkontroll (mange trinn?).

 

[Syncrolux]

Dette interesserer meg for tiden.

Hva er de viktigste faktorene for å få til "fullverdig" lyd på lavt lyttenivå. Med fullverdig mener jeg først og fremst dyp og nyansert bass og en oppløst diskant/mellomtone. Ofte er det jo dette som først blir borte når vi skrur ned volumet. Er det følsomhet, antall watt, høyttalerkonstruksjon, membranareal, eller andre ting som bør prioriteres for å oppnå dette målet?

Lytt i nærfelt og ha mer enn nok bass.

 

[Evo III]

Av egne erfaring er det lettdrevne høyttalere og strømsterk forsterker.
Se f.eks min signatur

88-90 er vel ikke spesielt lett drevet . 97-102 da snakker vi type Klipsch RF og heritage.

O

 

[lovemusikk]

Har forsøkt det samme, bruke volumkontrollen på Wimp, men opplever at det kveler dynamikken. Ser for meg å bruke noe tid på å finne en forforsterker med en smooth volumkontroll (mange trinn?).

Åja..oki. Har lite erfaring med Wimp, bare testet den en mnd mot spotify og for meg var spotify bedre og renere lyd.
Ikke erfart at spotify kveler dynamikken vertfall hos meg.

Vet ikke hvor mye du vil legge ut heller, men denne har jeg sett selv på. Vi får se mot sommeren igjen.
Denne får virkelig mye skryt.
Halo P5 – Ny forforsterker fra Parasound

http://www.audiofidelity.no/uploads/2/4/0/6/24060675/62_hele.pdf

 

[JoHoo]

Min erfaring er tilsvarende lovemusikk. Lettdrevne høyttalere og strømsterk forsterker. Gjerne i klasse A drift. Tannoy dc10t med en 30w klasse A set forsterker låter veldig komplett allerede på hviskenivå.

 

[equilibrium]

Denne får virkelig mye skryt.
Halo P5 – Ny forforsterker fra Parasound

http://www.audiofidelity.no/uploads/2/4/0/6/24060675/62_hele.pdf

Jeg kjørte med både Wimp og Spotify en periode, men hørte lite forskjell på de to. Endte da på Wimp for å støtte 'lokal' bedrift.
Volumkontrollen vil vel uansett være digital og med påfølgende tap av bit ved reduksjon av volum? Jeg har dog liten kompetanse på dette, så kan lett ta feil. Dessuten vil jo et analogt alternativ ha sine egne utfordringer hva degradering gjelder selvsagt.

Ser for meg et budsjett et sted mellom 10-20 tusen, med mindre man ramler over noe snacks på brukten selvsagt. Har også hørt mye godt om P5, men rørtrangen begynner å bli vanskelig å holde tilbake, så det vil trolig gløde i den enheten. Men dette blir jo noe OT for trådstarter.

 

[BigSwifty]

Takker for interessante innspill. Mye samsvarer med egne erfaringer. Har 2x2000w til rådighet, så det skulle være ivaretatt. Da blir jo de fleste høyttalere "lettdrevne", inkludert de jeg har nå, Gradient Revolution, som har en følsomhet på beskjedne 86dB.

Hva med høyttalerprinsipper? Horn, elektrostater, dipol, Bassrefleks osv... ?

 

[Sluket]

Det paradoksale er at for å få fullt oppløst lydbilde ved lavest mulig volum så kreves det rett så slemt utstyr; det optimale er selvsagt drivere/horn med høyest mulig følsomhet (for "sortest" bakgrunn og mest mulig mikrodetaljering) og gjerne bassløsning uten kabinett (fravær av resonanser og etterslep), samt tilhørende elektronikk som må være støysvak ikke minst i det område som representerer det ønskede lave lyttevolum. Videre så er gainstruktur selvsagt å observere, samt naturlig nok støygulvet i det rommet det spilles.

I virkelighetens verden, som de fleste befinner seg i, så er ikke dette alltid så enkelt, og da blir det å kompromisse på både det ene og det andre. Men de samme grunnregler gjelder.

 

[Roald]

Å tro at en masseprodusert høyttaler med høy virkningsgrad er løsningen er ønsketenking, det etterlyses dyp og nyansert bass noe som er en umulighet fra «små høyttalere» som skal være effektive, effektiviteten her er oftest hentet på bekostning av nivå i bass og gjerne høy -3dB, og det er helt motsatt av hva trådstarter ønsker.

Det er helt umulig å oppnå dette uten en kurve som er invers fra ørets følsomhet og helt umulig om det spilles for lavt.

 

[equilibrium]

... samt tilhørende elektronikk som må være støysvak ikke minst i det område som representerer det ønskede lave lyttevolum.

For å lokalisere slikt utstyr, hvilke spesifikasjoner ser man etter her da Sluket?

 

[Sluket]

Å tro at en masseprodusert høyttaler med høy virkningsgrad er løsningen er ønsketenking, det etterlyses dyp og nyansert bass noe som er en umulighet fra «små høyttalere» som skal være effektive, effektiviteten her er oftest hentet på bekostning av nivå i bass og gjerne høy -3dB, og det er helt motsatt av hva trådstarter ønsker.

Det er helt umulig å oppnå dette uten en kurve som er invers fra ørets følsomhet og helt umulig om det spilles for lavt.

Ikke ubetinget helt enig, det er bl.a. langt mer overtonestruktur og detaljer i bassområdet enn en kanskje skulle tro, og vi "lures" gjerne til å høre mer bass enn vi gjør (ved lave volum) dersom systemet har virkelig god oppløsning og detaljeringsgrad.

 

[Sluket]

... samt tilhørende elektronikk som må være støysvak ikke minst i det område som representerer det ønskede lave lyttevolum.

For å lokalisere slikt utstyr, hvilke spesifikasjoner ser man etter her da Sluket?

Ja, den som hadde en patentmedisin på dette.... tekniske data er selvsagt en indikasjon, og så er det matching mot følsomhet etc., og generelt så er det gjerne slik at kvalitetsnivået på forsterkeriet etc. gjerne spiller inn.

 

[Asbjørn]

Mja, jo, det er kanskje litt krevende å være elektronikk og lytterom også. Støygulvet i lytterommet vil kanskje være den største begrensningen på oppløsning. Hvis gjennomsnittlig lyttenivå er f eks 65 dB og toppene opp mot 85 dB, så vil et "normalt" støygulv rundt 30-35 dB bare gi 50 - 55 dB tilgjengelig dynamikk. Det er ca 9 bits oppløsning. Det støygulvet må ned 20 dB for å kunne gjengi oppløsningen på god vinyl. Og hvis du skal bygge lytterom til NC15 eller NC20-standard, så snakker vi "purpose built recording studio" godt ute på landet heller enn noen absorbenter i stua og avslått kjøleskap. Og oppløsningen på en god CD (> 90 dB) greier du bare ikke å gjengi med gjennomsnittlig lyttevolum rundt 65 dB, ettersom støygulvet på CD'en havner godt under 0 dB i rommet.

Noise Criteria for Rooms | Acoustical Solutions, Inc.

Handbook for Sound Engineers - Acoustical Noise Control

Klasse A elektronikk er heller ikke så dumt. Du vil ikke trenge veldig mye effekt, men vil ha lavest mulig støy og forvrengning. Crossover-forvrengningen i klasse B kan du greie deg fint uten, så enten klasse AB med såpass høy bias at den i praksis kjører i klasse A hele tiden, eller ren klasse A. Og husk for all del på gainstrukturen. Det er ikke noe poeng å bygge et ekstremt stille lytterom for så å kløne det til med unødvendig mye gain opp og ned i elektronikken.

What is Gain Structure? - diyAudio

Mye bass fra små høyttalere med høy effektivitet er fysisk umulig. Men med de lydtrykkene det er snakk om her kan selv moderate høyttalere ha nok headroom til å tåle en del eq boost i bunn. Likevel, høyttalere skal være store. Slik er det bare, som danskene sier.

 

[equilibrium]

Tenkte da på tekniske data. For en ignorant som undertegnede, hvilke tekniske data vil si meg noe om støy ift lyttevolum? Kanskje et håpløst spørsmål å stille.

 

[Sluket]

Kl. A er en selvfølge..! Kan ikke huske å ha eid noe annet.

 

[Bjørn ("Orso")]

En god kassekonstruksjon har ikke hørbar "resonanser og etterslep".

Jeg tror det handler primært om disse områdene:
- Frekvensrespons. Bør være jevn og fallende fra bassen til diskanten
- God powerrespons
- Kontroll på tidsdomenet i både bass og øvre frekvensområdet
- Lavt støygulv i rommet
- Høyttalere som ikke komprimerer, men spiller uanstrengt
- Lite diffraksjon og fritt for hørbar kasseresonanse
- Elektronikk med lav forvrengning
- Følsomhet og tilstrekkelig med watt

Følsomhet tror jeg har en betydning fordi man i normale konstruksjoner minimerer power og thermal compression. I så fall skal det være mulig å oppnå det mye av det samme med andre typer konstruksjoner selv med lav følsomhet og nok watt.

 

[niha]

Jeg tror jeg har vært heldig med matching av mine komponenter i så måte. Jeg har en forsterker som kun er på 38 W men som må være utrolig strømsterk og har i tillegg gjennom flere år har utviklet en metode for å redusere noe de kaller "Memori distortion". I tillegg har jeg høyttalere fra forsterkerprodusentens søsterbedrift. Disse høyttalerne har et frekvensområde fra 28Hz til 25kHz og er tilpasset forsterkerens ytelse. Dette gir hos meg etter min oppfatning en lyd med god dynamikk og fyldig bass også ved lavt volum. Nå har jeg riktignok et lite lytterom og lytter ved avstand på ca. 2 meter og lyden varierer også etter kvaliteten på innspillingen. Det finnes sikkert mange slike kombinasjoner hvor forsterkere er utviklet i samsvar med spesielle høyttalermerker. Matching er etter min mening alfa og omega.

 

[Roald]

Å tro at en masseprodusert høyttaler med høy virkningsgrad er løsningen er ønsketenking, det etterlyses dyp og nyansert bass noe som er en umulighet fra «små høyttalere» som skal være effektive, effektiviteten her er oftest hentet på bekostning av nivå i bass og gjerne høy -3dB, og det er helt motsatt av hva trådstarter ønsker.

Det er helt umulig å oppnå dette uten en kurve som er invers fra ørets følsomhet og helt umulig om det spilles for lavt.

Ikke ubetinget helt enig, det er bl.a. langt mer overtonestruktur og detaljer i bassområdet enn en kanskje skulle tro, og vi "lures" gjerne til å høre mer bass enn vi gjør (ved lave volum) dersom systemet har virkelig god oppløsning og detaljeringsgrad.

Beklager men jeg får ikke dette svaret til å henge sammen…….

Oppløsning når det gjelder lyd er ikke beskrivende, mangel på oppløsning foregår bare på flankene og nesten alltid kun i bass-området da de fleste høyttalere ikke er i stand til å gjengi de første 2-3 oktavene.

At man skal lytte til 2 og 3 harmoniske for å høre bass og samtidig bland det inn med kvaliteter blir for meg helt feil og helt utvilsomt tonalt på villspor

 

[Sluket]

Deg om det...

 

[Roald]

Selvfølgelig, snakker bare for meg , hvilke villfarelser andre lever med får de avgjøre selv

 

[equilibrium]

What is Gain Structure? - diyAudio

Meget opplysende artikkel for en novise som undertegnede.

 

[Asbjørn]

Tenkte da på tekniske data. For en ignorant som undertegnede, hvilke tekniske data vil si meg noe om støy ift lyttevolum? Kanskje et håpløst spørsmål å stille.

Du kan dele støykildene i to kategorier, før og etter volumkontrollen. Begge bør være lavest mulig, men gainstrukturen påvirker hva du kan gjøre med det. Før volumkontroll ser du etter gode verdier på signal/støy-forhold (> 110 dB, kanskje) og lav THD+N (< 0,001 % f eks). Denne støyen følger volumkontrollen og forsvinner ned i støygulvet i rommet når du skrur ned volumet.

Dessverre oppstår det støy etter volumkontrollen også, f eks i opampene på utgangen fra preamp, inngangstrinnet i poweramp, osv. Den er konstant uansett hvor volumkontrollen står og dreper signal/støy-forholdet ved lave lyttevolumer. Lavt gain i effektforsterkerne er kanskje viktigste virkemiddel for å holde den støyen nede der det betyr noe - til høyttalerne. Noen effektforsterkere har så høyt gain som 36-40 dB. Da kommer du ikke høyere enn "klokka ni" på volumkontrollen før det blir for høyt. Lavest mulig gain i effektforsterkerne er en viktig del av oppskriften på et anlegg som spiller godt på lave volumer, kanskje 20-24 dB.

Du bør også se på egenstøyen i effektforsterkerne. Det tallet kan være litt tricky, så du må sjekke om det er "input referred" (altså før gain i effektforsterkeren) eller "output referred" (direkte på utgangene). Hvis det er "input referred" må støyen ganges opp med gainet i forsterkeren. Det brukes også litt forskjellige måleenheter, mikrovolt, dBm, dBV, dBu og hva det nå enn er alt sammen. (Konvertering her: Conversion between dBm - dBW - W and dBμV - dBV - V) Dessuten vil det variere med båndbredden for målingen, men 20 Hz - 20 kHz er den opplagte båndbredden her. Se opp for målinger som er tatt med en helt annen båndbredde, gjerne fra 4-500 Hz og oppover. Da kan det brumme godt uten at det blir med i målingen. Se også opp for forskjellige vektinger av målingene, f eks "dB(A) weighted". Det vil også børste en del brumming under teppet.

Egenstøy på 20-30 mikrovolt "unweighted" er bra i en effektforsterker. Når du vet hvor mange mikrovolt støy du har på utgangene kan du bruke høyttalernes følsomhet til å regne ut om dette vil være hørbart i lytteposisjon eller ikke. F eks vil 28,3 mikrovolt forsterkerstøy (= 0,0000283 V) være 100 dB under nominelle 2,83 V signalnivå (= 1 W i en 8-ohms høyttaler), så med 90 dB @ 2,83 V @ 1 m følsomhet på høyttalerne blir det -10 dB en meter unna høyttalerne, og ingen ting å bekymre seg for.

Elektronikkstøy er et stort og seriøst fagfelt også utenfor audio (tenk hydrofoner og sonar i atomubåter), så det finnes mye kunnskap "out there". Men det kan være litt komplisert å sette seg inn i, og derfor vanskelig å forstå om en gitt spesifikasjon er bra eller ikke. F eks "SNR 110 dB A-weighted at 1 kHz, Po = 60 W, Rs = 25 ohm" De tallene er fra spec'en på en LM3886 chipamp, forresten, og er vel mer OK-minus enn spesielt bra. På de lyttenivåene vi snakker om her vil du aldri spille så høyt som 60 W ut av forsterkeren, og da er signal/støy-forholdet ved 1 W viktigere enn ved 60 W. SNR ved 1 W for LM3886 er mer gjennomsnittlige 92,5 dB, fortsatt A-vektet, så man blir ikke veldig imponert.

Noise in Audio Amplifiers

 

[KJ]

...

To momenter mht å forstå «Equal Loudness Contour»/Fletcher & Munson kurver:
1) det er endringen i kurvene mellom de ulike nivåer som er det sentrale poenget ift «loudness EQ», ikke kurverformene i seg selv
2) kurvene er basert på lytting med hodetelefoner (i det minste de originale kurvene til Fletcher & Munson), dvs at den taktile/«kropslige» opplevelsen av bassresponsen er ikke med. Jeg tror «equal loudness contour» kurver med høyttalere/«i en vanlig lyttesituasjon» bør være flatere i bassen enn det som framkommer av ISO226:2003.

EDIT: et tredje moment er at hermetisk musikk ofte har en EQ-profil ift et ukjent referansenivå - en del plater f.eks «voksenpop» fra KKV har ofte en frekvensrespons som gir et realtivt fyldig lydbilde ved lave nivåer, som fort kan bli alt for voldsomt med noe kraftigere pådrag, mens mange andre plater må spilles øredøvende høyt før det det blir noen antydning til fyldighet.

mvh
KJ

 

[BigSwifty]

Flotte greier gutter! Da tror jeg det teoretiske grunnlaget skulle være godt dokumentert Noen som kan komme på noen komponenter/kombinasjoner vi har hørt, som var spesiellt vellykket mht lydkvalitet/lydnivå?

 

[equilibrium]

Topp info Asbjørn, takker!
Kjører for øyeblikket med en NuVista integrert, så gain har ikke vært ofret all verdens tanke. Men ønsker nå å bytte til pre/effekt igjen, og har i den anledning tenkt på beste farbare vei, også med tanke på trådstarters tema, og da på hvilket sett gain vil påvirke nettopp det resultatet.

 

[niha]

Flotte greier gutter! Da tror jeg det teoretiske grunnlaget skulle være godt dokumentert Noen som kan komme på noen komponenter/kombinasjoner vi har hørt, som var spesiellt vellykket mht lydkvalitet/lydnivå?

Ja, se post 24!

 

[lassemann]

Hei!

Jeg leste bare kjapt igjennom her og kan rent kompetansemessig ikke uttale meg om hvorfor ting er som det er. Men mange år med praktisk erfaring kan jeg støtte meg på. I mitt system og relativt gode akustiske stue har jeg undra meg over dette fenomenet mange ganger. Når jeg spiller på rørmonoblokkene mine oppnår jeg ordentlig go'lyd på lave lyttervolum. Trenger ikke dra på for å få bredden i frekvensbåndet. Alt er der på en måte, også dynamikken. Bassen er dyp og tørr. Og da snakker vi om 55 rørwatt inn på 86dB HT. Derimot når jeg koppler opp AB sluttrinnet The End JC Audio på 120 watt forandrer alt seg. På lave lytternivåer låter det tynt og pistrete og jeg må guffe på skikkelig før go'lyden er der. Og da overgår den selvfølgelig rørsluttrinnet i kraft. Sum a summarum trives jeg best med rørkombinasjonen, den er mest allsidig og mest ørevennlig. Og det har vært mange transistorforsterkere innom her opp igjennom. Som sagt noe kløftig forklaring på dette har jeg ikke..

mvh
lassemann

 

[lovemusikk]

Hei!

Jeg leste bare kjapt igjennom her og kan rent kompetansemessig ikke uttale meg om hvorfor ting er som det er. Men mange år med praktisk erfaring kan jeg støtte meg på. I mitt system og relativt gode akustiske stue har jeg undra meg over dette fenomenet mange ganger. Når jeg spiller på rørmonoblokkene mine oppnår jeg ordentlig go'lyd på lave lyttervolum. Trenger ikke dra på for å få bredden i frekvensbåndet. Alt er der på en måte, også dynamikken. Bassen er dyp og tørr. Og da snakker vi om 55 rørwatt inn på 86dB HT. Derimot når jeg koppler opp AB sluttrinnet The End JC Audio på 120 watt forandrer alt seg. På lave lytternivåer låter det tynt og pistrete og jeg må guffe på skikkelig før go'lyden er der. Og da overgår den selvfølgelig rørsluttrinnet i kraft. Sum a summarum trives jeg best med rørkombinasjonen, den er mest allsidig og mest ørevennlig. Og det har vært mange transistorforsterkere innom her opp igjennom. Som sagt noe kløftig forklaring på dette har jeg ikke..

mvh
lassemann

Enig. slik er det bare. Doxa er vel litt likt rør på konstruksjonen har jeg lest, så kanskje difor det funker så godt for meg nå.
Men har samme erfaringer som deg.
Nå kommer det sikker masse bortforklaringer med mye forvrenginger på rør osv.. Men heldigvis for meg bryr jeg meg kun om lyden

 

[Zomby_Woof]

Loudness er nok lurt. Temmelig dumt av den audiofile kulturen å mobbe den bort. Ellers er nok støy et sentralt tema, elektronisk og mekanisk fra anlegget, og alle slag fra omgivelsene.

 

[Asbjørn]

Lassemann har en ganske viktig observasjon. Nå er ikke alle rørforsterkere skapt like, men hvis man er interessert i å forstå hvorfor det blir sånn (enten man kaller det forklaring eller bortforklaring), kan dette være et OK sted å starte: http://milbert.com/Files/articles/TvsT/tstxt.pdf

NB: Transistorforsterkere og opamps har utviklet seg ganske mye siden den der ble skrevet, men rørforsterkerne er stort sett de samme.

 

[Kule-Trygve]

Spørs om ikke det er litt foreldet det som står i linken (40 år gammel)..

 

[Asbjørn]

Som sagt, transistorforsterkere og spesielt opamps har endret seg mye, men rørforsterkere som en triode eller en pentode er fortsatt de samme.

Det er kanskje en viktigere innvending at artikkelen stort sett handler om småsignalkretser heller enn utgangstrinn. Likevel, en triode er en triode, så prinsippene bør bli ganske like selv om de eksakte tallene vil være forskjellige.

 

[Kule-Trygve]

Etter alle de der dB- utgreiingene i tråden er det kanskje på tide å slappe av med litt hifi- poesi om hva de beste transistor-amp-konstruksjoner kan klare:

Nature works with infinite number of colors – hifi & high end components have very limited palettes, however. Fortunately we have already passed the black & white point yet a real orchestra sounds different from what one usually hears from a high end line up. The Accuphase C-3800 takes a quantum leap towards real sound and makes even the simple happenings, like a resonating triangle for instance, a big delightful event. The transient edge, the fundamental note, the decay, the after-decay, the after-after-decay… well, there is much more to hear than one would think. The ultrafine color maneurism of the C-3800 makes any acoustic instrument so scary real to the extent of re-engineering of the instrument – it scrutinizes its wooden or brass body, it examines the glue or felt that was used, it describes the tension of the strings… Yes, I am overstating, but this is the only way to give a hint of what to expect. The best (or worst, depending on the point of view) is that such presentation necessarily yields a kind of audio-addiction and sets a new benchmark for the listener – for a while I could not enjoy my resident system that sounded like bleached and lifeless version of what I had heard with the Accuphase. This is the main reason why you only should audition the C-3800 if your budget allows getting it.

ACCUPHASE C-3800 - Part 3

Som eier kan jeg legge til: Man behøver slett ikke spille spesielt høyt for å få utbytte av denne som sikkert har 115 dB i S/N. Kanskje har jeg misforstått noe, men hvilken relevans har det egentlig å ta lyttenivå og trekke fra støynivå i rommet og få kanskje 70- 10 (stille rom) = 60? Er dette tallet 60 da overhodet relevant i forhold til de 115 dB nevnt over? Sammenlignes epler og pærer her?