Hei! Jeg er ny på dette forumet, men har lest igjennom veldig mye av denne tråden. Gøy å se hvilken hyggelig tone det er i mellom medlemmene.
Fra år tilbake var jeg innom det vanlige NAD/Dali-stadiet før sakene ble solgt og andre ting tok tiden. Lyd har imidlertid alltid
vært interessant, men det var ikke før for 1,5 år siden at jeg tok skrittet og handlet noe som lå over et Samsung surroundanlegg
til kr 6995,-.
Jeg endte opp med den kinesiske rørforsterkeren Music Angel i versjonen med KT88 rør. Jeg har aldri vært noen fan av CD-formatet,
og visste at jeg ikke kom til å kjøpe noe CDer. Vinyl derimot, det virket spennende. Så en Rega RP1 ble innkjøpt og litt
senere Performance Pack til denne. Hva det gjelder høyttalere så leste jeg timesvis på et norsk forum (dessverre dødt nå) som
ene og alene var myntet på Music Angel forsterkerne. Her var det en stor fanskare av Klipsch. Det var et merke jeg aldri
har hørt før, men som jeg hadde en innbilling om hvordan var. Skrikete (pga horn) høyttalere som var fine til hjemmekino.
Det var såpass mange anbefalinger at jeg likevel valgte å gå for RF-82 mkII. Det første jeg spilte på disse var
"Michael Jackson - Smooth criminal" på vinyl(180g), fra albumet Thriller.
Det var kjempedynamikk, men ikke så mye annet positivt. I bunnen var det veldig tamt, mellomtonen var tilbaketrukket,
og i toppen var det rotete og ja, skrikete og slitsomt. Jeg tok ikke sorgene på forskudd da jeg visste at Klipsch trenger
mye innspilling. Spilte derfor mye hver dag i mange, mange uker.
Tiden gikk og mellomtonen kom mer frem i dagen, og diskanten roet seg. Likevel var jeg ikke helt fornøyd. Leste mer på
Music Angel forumet og fant en røranbefaling jeg ønsket å prøve. En kombinasjon av Telefunken (12AT7) og Mullard (12AU7).
Disse ble bestilt, og det var med store forhåpninger jeg satte de ned i soklene....
Den første låta jeg valgte å spille var "Dire Straits - Once upon a time in the west" i 24bit FLAC spilt fra foobar2000 via en Hegel HD2.
I det lead gitaren begynner setter jeg nesten kaffen i halsen. "WOW! Hva skjedde nå!?!" Gitaren, og trommene som etterhvert
kommer til, har en tilstedeværelse og et live-preg jeg aldri har opplevd før. Jeg blir sittende og måpe. Når Mark begynner å synge
er det akkurat som jeg kan angi at han står 3 meter fra meg. Jeg blir sittende og lytte til alle lydene, så utrolig kult å ha
Dire Straits spillende live i egen stue! Jeg sitter i en godstol i sweetspot og innen Mark rekker å synge
"Even the hero gets a bullet in the chest." sitter jeg og tramper takta med begge føttene og hendene gjør små trommebevegelser
samtidig som hodet driver med mini-headbanging. Fy faen så inni gamperæva fett!!!
Rørkomboen var tydeligvis en match made in heaven for RF82. Det er et bassfundament solid som betong! Bassen er dyp,
stram og har en spenst som er nærmere livekonsert på Rockefeller enn noe annet jeg har hørt. Mellomtonen løfter ut vokalene
og de stryker meg varmt på kinnet av nærhet. I toppen er det detaljert, men ikke i nærheten av å være skarpt.
En totaloppløsning som gjør opplevelsen fullkommen. Dette var fantastisk gøy!
Er jeg Klipsch worthy?
På tampen ønsker jeg å komme med en lite spørsmål. Heresy er en sak jeg ikke klarer få ut av hodet. Jeg har aldri hørt
den høyttaleren, men føler at det alle har å si, sier nok. Jeg er på ingen måte noen bassjunkie, men er glad i å være på konsert,
så bassen må være noe fysisk. Dermed har jeg i det siste hatt veldig lyst til å prøve et par Heresy, og om nødvendig i kombinasjon
med en eller to subwoofere.
Noen som har erfaring fra både RF82 og Heresy?
Jeg ønsker live-lyd og føler jeg i og for seg har det nå, men har en fordom om at Heresy har enda mer "attack".