Hi-Fi magasin Hifitidsskrifter og -skribenter: Integritet, ansvar, presseskikk og -etikk

[HCS]

Vil jeg ,eller trenger jeg opplæring, besøker jeg et bibliotek , evt lærested , eller et fagmiljø hvor de som kan noe om emnet er... Vil jeg underholdes kan jeg kjøpe et glossy magasin på Narvesen... Dette for å slappe av og ikke analysere over alle mulige ting, men kose meg...


Å forvente at mer enn "tre stk" hyper nerder ønsker å kjøpe et rent måleblad er kanskje en tad optimsitisk.... ?? At det ikke slaktes mer produkter er vel belyst...Nærmest slakt i Fidelity var vel Wavac som impulse skrev litt mellom linjene på...Men da skal en lese nøye...


Og hva skiller denne delen av pressen kontra annen underholdningspresse ? Det er såklart en symbiose mellom bransjen og de som skriver om de hvor det tidvis er en hard kamp for å få publisert noe ifra den ene siden , men andre ganger kan det være vanskelige å få produktene inn til test rett og slett.. At skribenter tidvis får tilbud om å kjøpe ting til svært lave priser , evt få de, er neppe noen nyhet... Symbiose..

 

[Zomby_Woof]

Det var da voldsomt som fanden leser bibelen i dag?

Bare det å tørre å beskrive produkt B som bedre enn produkt A på følgende punkter, produkt A bedre enn B på følgende, og så konkludere med at man foretrekker et av dem er verdifull informasjon.

HFN bruker en prosentskala, bare deler av den, 70%-95% eller noe i praksis. Tydelig at det er langt mellom produkter som er åpenbart defekte. Men selv dette systemet inneholder likevel relevant informasjon, som kan hjelpe leseren i innhenting av informasjon på egen hånd (det er vel siste leddet i en god beslutningsprosess). De tester dessuten mange produkter, gjerne direkte mot konkurrentene. HiFI & Musik bruker et like snevert utsnitt av en grovere inndelt skala, men gjennomfører gruppetester og beskriver produktene i forhold til hverandre. De gjenværende norske benytter det samme smale utsnittet av den samme grovinndelte skalaen, men gjør ingen gruppetester meg bekjent. Det eneste som skiller alminnelig godt fra spesielt vellykket er når årets gullmedaljer, beste ditt, og spesielt anbefalte datt kommer ut. Da har gjerne enkelte av produktene falt bort, uten å nevnes.

Poenget mitt er ikke at HiFi er like mye 'hummer og kanari' som studenter. Ei heller at man skal dele ut karakterer gjennom å rangere, og fortløpende rekalibrere skalaen etter en normalfordeling som hele veien representerer gausskurven i sin helhet og med normaliteten på midten. Bare det å bruke en karakterer, eller språk for den del, til faktisk å differensiere mellom produktene.

De aller beste produktene fortjener å bli løftet over støygulvet.

Og er de to begrepene 'informasjon' og 'underholdning' gjensidig utelukkende?

Og dette med å tilbringe 4 uker med et dårlig produkt? For et stykke pizza? Og så å skrive om det? Ærlig talt. Er ikke skribentrollen mer enn å ha noe fint på lån?

 

[CDWMcInSpots]

[...] De gjenværende norske [hifitidsskriftene] gjør ingen gruppetester meg bekjent. [...]

Lyd & Bilde, Watt(/Hjemmekino) og Fidelity har alle publisert omtaler der de har sammenlignet flere produkter, gjerne 4-6 stykker.

 

[Zomby_Woof]

Fidelity har jeg lest siden Audio 30 eller deromkring. Jeg kan huske et og annet temanummer, synes ikke noe av det de har gjørt kvalifiserer som gruppetest i den betydningen jeg skisserer over. De andre to leser jeg ytterst sporadisk, så der skal jeg ikke være skråsikker.

 

[Gjestemedlem]

Like best gamle High Fidelity. Der fikk de beste produktene 13 i score. Nå for tiden går det bare i 5-ere og 6-ere (max) over hele fjølen. Med andre ord er det jo kun leamikk som testes i dag i forhold.

Hifi var med andre ord over dobbelt så bra før!

 

[VilhelmW]

Like best gamle High Fidelity. Der fikk de beste produktene 13 i score. Nå for tiden går det bare i 5-ere og 6-ere (max) over hele fjølen. Med andre ord er det jo kun leamikk som testes i dag i forhold.

Hifi var med andre ord over dobbelt så bra før!

I og for seg enig med deg - gamle High Fidelity testet t.o.m. Densen-produkter...

 

[Steinar_Lund]

Synes NB setter fingeren på noe av kjernen her. Hifibladene er ikke kritisk journalistikk. Testene er ikke spesielt vitenskapelige.

Det meste gjøres til et spørsmål om smak. Kvalitet mister da sin betydning. Men, det et et stort men. Hva hadde skjedd hvis bladene inntok en helt tydelig holdning til hva som er godt og hva som er dårlig? Minst to ting:
1 Tap av lesere/abonnenter. Ingen liker å lese at man har gjort et
dårlig valg, selv om det er sant. Fortrengning/fornekting tar tid å komme over.
2. Annonsørene ville forsvinne. Det økonomiske grunnlaget blir borte. Ingen kan drive uten annonsører.

Det er derfor sterke mekanismer som virker mot en nøytral presse.
Hifibladene må man lese som underholdning. Det viktigste står mellom linjene.
Og JA, jeg mener dette i minst like stor grad gjelder tunge utenlandske magasiner som Stereophile. En rekke middelmådige produkter har fått knalltester der.

Final

Det er mange, svært mange, år siden jeg abonnerte på Stereophile, og det er godt mulig du har rett, men jeg lurer på om du kan konkretisere litegrann, med tanke på hvilke "middelmådige" produkter som har fått "knalltester" der? Og hvordan vet du at disse produktene er "middelmådige"? Just curious

 

[Final]

Synes NB setter fingeren på noe av kjernen her. Hifibladene er ikke kritisk journalistikk. Testene er ikke spesielt vitenskapelige.

Det meste gjøres til et spørsmål om smak. Kvalitet mister da sin betydning. Men, det et et stort men. Hva hadde skjedd hvis bladene inntok en helt tydelig holdning til hva som er godt og hva som er dårlig? Minst to ting:
1 Tap av lesere/abonnenter. Ingen liker å lese at man har gjort et
dårlig valg, selv om det er sant. Fortrengning/fornekting tar tid å komme over.
2. Annonsørene ville forsvinne. Det økonomiske grunnlaget blir borte. Ingen kan drive uten annonsører.

Det er derfor sterke mekanismer som virker mot en nøytral presse.
Hifibladene må man lese som underholdning. Det viktigste står mellom linjene.
Og JA, jeg mener dette i minst like stor grad gjelder tunge utenlandske magasiner som Stereophile. En rekke middelmådige produkter har fått knalltester der.

Final

Det er mange, svært mange, år siden jeg abonnerte på Stereophile, og det er godt mulig du har rett, men jeg lurer på om du kan konkretisere litegrann, med tanke på hvilke "middelmådige" produkter som har fått "knalltester" der? Og hvordan vet du at disse produktene er "middelmådige"? Just curious

Hei.

Å navngi hvilke produktene dette gjelder er fristende, men vet jeg ikke om det fører til noe godt.
Starter ørkelsløse diskusjoner der eierne skal forsvare sine produkter, og ødelegger/reduserer eiergleden for de samme.

Hvordan vet jeg at de er middelmådige?
Mitt utgangspunkt er at HIFI produkter skal gjengi kildematerialet nøyaktig. No more - no less. Egenlyd er negativt.
Jeg har lyttet til noen testvinner meget nøye og noen mer overfladisk og baserer min vurdering på det.

Et av flere eksempler: En venn ber meg bli med å lytte til en "testvinnende HT" i butikken. Jeg blir med og konkluderer umiddelbart at dette ikke høres naturlig ut. Det gjør også min venns kone, og forsåvidt min venn.

Tilbudet er gunstig ift normalpris og min venn tar likevel HT på hjemlån. De har jo fått så god test, de kan jo ikke være dårlige, kanskje det var noe annet, rommet, kjeden etc.

HT monteres i mitt oppsett. Avkledningen blir total:

Mangel på sammenheng i lydbildet. Mye ringing og støy i diskanten. (mye detaljer i diskanten sa selgeren i butikken???). Instrumenter gjengis med store klanglige avvik. Treblåsere høres ut som de er rent metall osv. osv.

Final

 

[Final]

Back to topic: integritet - ansvar.

Vi kunne alle ønske oss seriøse nøytrale tester av HIFI utstyr. På få andre områder er det å slett å trå feil og så vanskelig å få god veiledning. Verden er imidlertid som den er, og det er i mine øyne litt feil å skyte på journalistene . De må holde seg innenfor en ramme for i det hele tatt å bli publisert.

Fidelity nevnes tidligere i spalten. Jeg kunne tenkt meg en langt mer vitenskapelig tilnærming. Når det er sagt, så har Fidelity gitt mange veldig mye glede. Bladet har vært drevet av entusiaster. At samtlige nummer er lagt ut gratis på nett, ja det vitner om at det ikke er pengene, men interessen som har stått i fokus. At Fidelity ikke har benyttet kjente produkter fra store merkevarer som referanse, med alle de annonsekroner det ville medføre, men heller mer ukjente produkter vitner om det samme. KUDOS for det.

Final

 

[bambi]

Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en fryktløs, uavhengig hifi-presse her i landet, som ikke la fingerne imellom og sa ting som de var. Gjerne belyse en del av det som foregår i bransjens kulisser også, for der får jeg tidvis inntrykk av at det er mye rart.

Hvis det er sånn at man som hifiskribent må trippe rundt på tå hev og late som diverse halv-kokte produkter er top of the line for å tekkes produsenter og importører i frykt for at man ikke skal få låne produkter en annen gang, så er det faktisk helt på trynet.

Er man produsent eller forhandler for et produkt som får dårlig omtale, så er man nesten bare nødt til å ta det til etterettning. Og blir man furten og deretter nekter å låne ut flere produkter til test, så syns jeg vi forbrukere skal få vite om det, at det er dette som er praksis der i gården.


Jeg ser ikke bort fra at bransjen kunne vokst litt på å bli utsatt for kritisk journalistikk de gangene det var fortjent.