Nødvendig vs. overdrevet båndbredde

[Vidar Øierås]

Har nettopp hatt en diskusjon med en kar om hvorvidt båndbredden på en forsterker påvirker lyden.
Det er snakk om en forsterker med en båndbredde LANGT over 20kHz, og ned mot nesten DC. Det var snakk om flere MHz i båndbredde.

Argumentet som ble gitt for å ha så vanvittig båndbredde var visst at lyden ble bedre kontrollert enn om båndbredden var begrenset til "bare" 50kHz.
Begynte å sammenligne hestekrefter og båndbredde - jeg skjønte vel allerede da at fyren hadde litt lite vitenskapelig ballast.

Jeg satt meg på bakbena, og sa at dette var bare tull. Jeg mener at hvis den tilgjengelige båndbredden er større enn båndbredden på det signalet som skal forsterkes, så vil ikke signalet forringes. Det er kapasiteten i strømforsyningen som avgjør kontrollen - ikke båndbredden. Signalet skal jo modulere strømforsyningen for å kunne forsterke lyd.

Hva er eventuelt poenget med vanvittig båndbredde? Er han, meg, eller begge to på bærtur?

Vidar

 

[KW]

Jeg har sett hevdet av noen her på HFS at båndbredden henger sammen med slewrate, og er også nysgjerrig på hva ekstrembåndbreddder gjør for lydkvaliteten.
At det har sammenheng med kontroll? derimot har jeg ikke hørt..........da tenker jeg på kontroll litt på samme måte som dempefaktor er av betydning ( i gitte sammenhenger)
Mvh.KW

 

[Kvålsvoll]

Det er vanlig å begrense båndbredden i en forsterker med et enkelt rc-filter før inngangstrinnet, med god grunn - ekstrem båndbredde skaper potensielle støyproblemer, og båndbredden gir ingen gevinst lydmessig.

Å designe for stor båndbredde internt i forsterkeren er derimot noe helt annet.
Det betyr bl a at det er mulig å oppnå kontroll over forvrengning over hele det brukbare frekvensområdet, og det er som regel også lettere å oppnå god stabilitet, fordi en får bedre fasemargin.
Alle nyere A/AB forsterkere er konstruert mer eller mindre slik, også de som står i rimeligere AV-receivere.
I gamledagene var dette verre å oppnå, fordi transistorene var dårligere.

 

[Vidar Øierås]

Hvor stor båndbredde er det vi snakker om egentlig, Kvålsvoll?
Holder det å begrense båndbredden internt i forsterkeren til rundt 50kHz?

Vidar

 

[KW]

Leif Ernstsen sin siste oppgradering av DP A1 s EBW inneholdt vel nettopp en ytterligere økt båndbredde bl.a. EBW Extended BandWith?
Jeg vet ikke noe om dette med rc-filter før inngangsfilter.
Min Karan er DC-300 000 Hz nevnte DP A1 s tror jeg går fra DC til 500 000hz (eller er det 600 Khz).
Mvh.KW

 

[Kvålsvoll]

Hvor stor båndbredde er det vi snakker om egentlig, Kvålsvoll?
Holder det å begrense båndbredden internt i forsterkeren til rundt 50kHz?

Vidar

Tja, det kommer vel mest an på konstruktøren..

Inngangsfilter settes ofte til 5-10x 20khz, det blir vel en 100-200khz, slik at det ikke blir fall og fasedreining ved 20khz, filteret blir jo 3dB ned ved knekkfrekvensen.
Selve forsterkertrinnene er det gunstig å få til med minst 20khz båndbredde på før tilbakekobling, hvis det er global tilbakekobling da.
Båndbredden etter tilbakekobling vil da bli ganget opp med tilbakekoblingen, som regel en plass mellom 30-60dB.
Da ser en at det er mulig å få rundt 2MHz båndbredde til slutt, og så blir det problemer med stabilitet og slikt, den skal jo også være stabil i kapasitiv last.

 

[Final]

Min erfaring med Extended Bandwith DP A1S EBW er en mer luftig myk og oppløst diskant. Forsterkere med smal båndbredde har jeg opplevd som mer grove i diskanten, selvom begrensningene i båndbredde skal ligge utenfor det hørbare området. På DP forsterkerene er modifisering til EBW hørbart men ikke voldsomt dramatisk. Med EBW kan innstrålt støy fra nett o.l. bli mer hørbart og totalresultatet vil oppleves dårligere hvis man ikke har kontroll her. Nedover i frekvensområdet dvs under 20 Hz vil man fort merke problemer hvis arm og pickup ikke passer sammen. Fordelen er mer følelse av kropp og naturlighet i instrumenter. Da må imidlertid alt stemme. Gjør det ikke det er det fort gjort å avskrive en forsterker med utvidet båndbredde som dårlig. Tekniske forklaringer overlater jeg til andre. Ovenstående er kun mine personlige erfaringer.

Final

 

[Distinctive]

Her er hva Paul McGowan hos PS Audio sier om saken:

stereophilus said:
Paul, I'm interested to know if the new amplifier(s) will be designed with certain specification goals. Personally I think current delivery is a useful specification, but most people go with power into an 8 ohm load. What is your target?
Or is the target just to make it sound great and disregard the specifications?


Admin;
Aside for the obvious specs such as power, distortion and noise, the several that I will be focusing on are bandwidth, open loop stability and output impedance (current delivery). All these are critical factors in an amp. But bandwidth has become a real center piece for me. The amp I am listening to now is flat to 100kHz.

 

[Syncrolux]

Hva legger man i det subjektive begrepet "kontroll" her egentlig?

Men å hevde at ekstrem båndbredde er avgjørende for god lyd er ren bambus. Ingen av oss hører særlig mye over 17-18 kHz. De fleste høyttalere sier heller ikke et pip over samme frekvens. Vinyl og CD har heller ingen informasjon over 20 kHz. Opptaksmikrofoner som brukes for å ta opp musikken vi lytter til har frekvensrespons opp til 15 kHz kanskje. Så det er litt "far fetched" dette her.

 

[TANDBERGEREN]

Har nettopp hatt en diskusjon med en kar om hvorvidt båndbredden på en forsterker påvirker lyden.
Det er snakk om en forsterker med en båndbredde LANGT over 20kHz, og ned mot nesten DC. Det var snakk om flere MHz i båndbredde.

Argumentet som ble gitt for å ha så vanvittig båndbredde var visst at lyden ble bedre kontrollert enn om båndbredden var begrenset til "bare" 50kHz.
Begynte å sammenligne hestekrefter og båndbredde - jeg skjønte vel allerede da at fyren hadde litt lite vitenskapelig ballast.

Jeg satt meg på bakbena, og sa at dette var bare tull. Jeg mener at hvis den tilgjengelige båndbredden er større enn båndbredden på det signalet som skal forsterkes, så vil ikke signalet forringes. Det er kapasiteten i strømforsyningen som avgjør kontrollen - ikke båndbredden. Signalet skal jo modulere strømforsyningen for å kunne forsterke lyd.

Hva er eventuelt poenget med vanvittig båndbredde? Er han, meg, eller begge to på bærtur?

Vidar

Bærtur og bærtur.
Kan i grunnen kun nevne at forsterkere fra den æra som sies å ha "den beste lyden" sjelden hadde båndbredde som overgikk 20Khz med noen særlig stor margin.
Likeledes så var innspillingsutstyr også stort sett begrenset til Ca 30Khz (båndmaskiner) og i dag i realiteten 48Khz på digitale studioinnspillinger.

Det er mange forhold som sørger for "kontrollen", men veldig forenklet så snakker vi først og fremst om dempingsfaktoren for effektforsterkere.
Denne henger sterkt sammen med såvel utgangsimpedanse, som med strømforsyningen, bare for å nevne to viktige faktorer.

Og for ordens skyld: Det skjer ingen modulering i en fungerende forsterker.

Men direkte enkelt er dette likevel ikke.
Har vel vist seg at en båndbredde på minimum 5 ganger hørbart område er å foretrekke.
Men som jeg ser enkelte alt har nevnt: Noe særlig forbi 10 ganger hørbart område fører lett til en ustabil forsterker.