Estetikk i hifi

[TrompetN]

Jeg har lyst til å sette litt fokus på estetikk og hva det har med hifi å gjøre.

På HFS deler man ofte opp i subjektivt og objektivt. Jeg har lenge opplevd at definisjonen subjektivt trenger mer substans og nyanser I diskusjonen siden lytting til god lyd og musikk handler om estetiske opplevelser i hovedsak.

Søker man på estetikk på HFS får man svært få treff. Samme hvis man søker på Hifi og estetikk på google. Det er snodig.

Ok, here goes...



Definisjon:

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Estetiske fag
Estetiske fag brukes ofte om kreative fag som billedkunst og forskjellige formgivningsfag, men kan også omfatte for eksempel dans, teater, musikk, skjønnlitteratur og liknende.

Estetisk sans
Estetikere er en personlighetstype. En av parametrene (S) i Jungiansk Type Index betegner en persons evne til å sanse vakre omgivelser. Motsvarende betegner (N) i JTI en person som bruker fornuft ved viktige valg.

Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte; en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet.
Kulturell bias
Kulturell bias vil si tolke eller bedømme fenomener med utgangpunkt i sin egen, kulturelle referanseramme. Etnosentrisme kan være et eksempel på dette. Fenomenet kan observeres innen f.eks dimensjoner som U-/I-land, Østen/Vesten, Nord/Sør, sivilisert/usivilisert, muslim/kristen osv.
Kognitiv bias
Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger. I vitenskap er kanskje det alvorligste i denne forbindelse, tendensen til å formulere såkalte låste hypoteser. Med låste hypoteser vil et forskningsprosjekt ikke gi ny viten.


Hva er musikk og hvordan bedømmer vi det?

Music is an art form whose medium is sound and silence. Its common elements are pitch (which governs melody and harmony), rhythm (and its associated concepts tempo, meter, and articulation), dynamics, and the sonic qualities of timbre and texture.]
The creation, performance, significance, and even the definition of music vary according to culture and social context. There is a strong connection between music and mathematics.
Ancient Greek and Indian philosophers defined music as tones ordered horizontally as melodies and vertically as harmonies. Common sayings such as "the harmony of the spheres" and "it is music to my ears" point to the notion that music is often ordered and pleasant to listen to. However, 20th-century composer John Cage thought that any sound can be music, saying, for example, "There is no noise, only sound."[3] Musicologist Jean-Jacques Nattiez summarizes the relativist, post-modern viewpoint: "The border between music and noise is always culturally defined—which implies that, even within a single society, this border does not always pass through the same place; in short, there is rarely a consensus ... By all accounts there is no single and intercultural universal concept defining what music might be."

Pitch is a subjective sensation, reflecting generally the lowness or highness of a sound. Rhythm is the arrangement of sounds and silences in time A melody is a series of notes sounding in succession. The notes of a melody are typically created with respect to pitch systems such as scales or modes. Harmony is the study of vertical sonorities in music. Vertical sonority refers to considering the relationships between pitches that occur together; usually this means at the same time, although harmony can also be implied by a melody that outlines a harmonic structure. Notes can be arranged into different scales and modes. Musical texture is the overall sound of a piece of music commonly described according to the number of and relationship between parts or lines of music: monophony, heterophony, polyphony, homophony, or monody.
Timbre, sometimes called "Color" or "Tone Color" is the quality or sound of a voice or instrument.[27] Expressive Qualities are those elements in music that create change in music that are not related to pitch, rhythm or timbre. They include Dynamics and Articulation. Form is a facet of music theory that explores the concept of musical syntax, on a local and global level. Examples of common forms of Western music include the fugue, the invention, sonata-allegro, canon, strophic, theme and variations, and rondo. Analysis is the effort to describe and explain music.


Philosophy of music is the study of fundamental questions regarding music. The philosophical study of music has many connections with philosophical questions in metaphysics and aesthetics. Some basic questions in the philosophy of music are:
• What is the definition of music? (What are the necessary and sufficient conditions for classifying something as music?)
• What is the relationship between music and mind?
• What does musical history reveal to us about the world?
• What is the connection between music and emotions?
• What is meaning in relation to music?

Traditionally, the aesthetics of music explored the mathematical and cosmological dimensions of rhythmic and harmonic organization. In the eighteenth century, focus shifted to the experience of hearing music, and thus to questions about its beauty and human enjoyment (plaisir and jouissance) of music. The origin of this philosophic shift is sometimes attributed to Baumgarten in the 18th century, followed by Kant. Through their writing, the ancient term 'aesthetics', meaning sensory perception, received its present day connotation. In recent decades philosophers have tended to emphasize issues besides beauty and enjoyment. For example, music's capacity to express emotion has been a central issue.
In the 20th century, important contributions were made by Peter Kivy, Jerrold Levinson, Roger Scruton, and Stephen Davies. However, many musicians, music critics, and other non-philosophers have contributed to the aesthetics of music. In the 19th century, a significant debate arose between Eduard Hanslick, a music critic and musicologist, and composer Richard Wagner. Harry Partch and some other musicologists, such as Kyle Gann, have studied and tried to popularize microtonal music and the usage of alternate musical scales. Also many modern composers like Lamonte Young, Rhys Chatham and Glenn Branca paid much attention to a scale called just intonation.
It is often thought that music has the ability to affect our emotions, intellect, and psychology; it can assuage our loneliness or incite our passions. The philosopher Plato suggests in the Republic that music has a direct effect on the soul. Therefore, he proposes that in the ideal regime music would be closely regulated by the state. (Book VII)
There has been a strong tendency in the aesthetics of music to emphasize the paramount importance of compositional structure; however, other issues concerning the aesthetics of music include lyricism, harmony, hypnotism, emotiveness, temporal dynamics, resonance, playfulness, and color musical development.



Så til det som jeg håper kan være matnyttig.

Det er gjort mye forskning rundt estetikk. Riktignok ikke på det mikronivået vi kan bruke til større forståelse av enkelte hifirelaterte fenomener.
Forskningen viser at estetikk er en evne som er overførbar og som naturligvis kan trenes og kan måles i talent.

Jeg hadde en lang og god samtale med en nevrolog for ikke så langt tilbake som kunne fortelle meg at det estetiske senteret i hjernen er både adaptivt og plastisk. Det overføres også til det genetiske materialet. En konklusjon som kan trekkes av det er kulturell videreutvikling gjennom generasjoner som åpner for veldig mange interessante tankerekker.

 

[TrompetN]

Forskning på visuell estetikk
Tidlig i det forrige århundret ble kunstskolene i England opptatt av at mange av deres tidligere elever ikke ble vellykkede kunstnere. Ønsket om å finne ut mere om dette ble gitt som forskningsoppdrag til det psykologiske instituttet ved et av universitetene.
For å finne hva som skilte, startet de med å la studenter og veletablerte kunstnere gå gjennom en bok der hvert sidepar skulle rangeres mot naboen, slik at en begynte med om en likte en trekant bedre enn en strek og fortsatte via forskjellige figurer og farger til bilder.
Testen ble bearbeidet ved å sette parene sammen slik et flertall av de vellykkede kunstnerne fant det riktig. Nye kunststudenter ble så testet med samme testen – og etter noen år ble karrieren sjekket. Parallelt ble testen gitt til et bredere utvalg av mennesker.
Funnene ble ikke regnet for særlig nyttige: Man fant at ca. 15% av en gitt befolkning i høy grad var enige om hvilke figurer som ble foretrukket. Videre kunne denne gruppen enes om et bilde av en bestemt kunstner var «bedre» eller «dårligere», uavhengig av egne stilpreferanser. Kunstskoleelever som skoret høyt på testen gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre i livet - men de var bedre til å plukke ut «gode» bilder, altså kunstkritikk.
Prosjektet ble ikke fulgt opp etter den andre verdenskrigen. Psykologen H.J. Eysenck hevdet at dette trolig skyldtes at forskningen pekte mot at der fantes en slag «estetikk-elite», og dermed gikk mot tidens tanker om likhet.
Nevroestetikk er en underdisiplin av nevrovitenskapene som m.a. prøver å forklare hvordan sanseinntrykk av typen kunstneriske opplevelser, samt kunstnerisk kreativitet og skaperevne er knyttet til spesielle nevrologiske substrat.



Litt forskning om hvordan hjernen bearbeider musikk og hukommelse rundt musikk.



Areas of the Brain Linked to the Processing of Visual Aesthetics[edit]
Aesthetic perception relies heavily on the processing by the visual centers in the brain such as the V1 cortex. Signals from V1 are distributed to various specialized areas of the brain.[9] There is no single area where all specialized visual circuitry connect, reducing the chances of determining a single neural center responsible for aesthetics, rather a neural network is more likely.[3] Therefore, the visual brain consists of several parallel multistage processing systems, each specialized in a given task such as color or motion. Functional specializations of the visual brain are already known.[14]
Physiological phenomenon can explain several aspects of art appreciation. Different extrastriate areas of the visual cortex may have evolved to extract correlations of different visual features. The discovery and linking of various visual stimuli is facilitated and reinforced by direct connections from these areas to limbic structures. Additionally, art may be most appealing if it produces heightened activity in a single dimension rather than redundant activation of multiple modules, restricted by the allocation of attentional resources.[4] In experimentation to determine specific areas, many researchers allow the viewer to decide the aesthetic appeal prior to the use of imaging techniques to account for the varying perceptions of beauty. When individuals contemplate the aesthetic appeal, different neural processes are engaged than when pragmatically viewing an image.[7] However, processes of object identification and aesthetic judgment are involved simultaneously in the overall perception of aesthetics.[7]

Location of the orbito-frontal cortex shown through MRI
Prefrontal Cortex[edit]
The prefrontal cortex is previously known for its roles in the perception of colored objects, decision making, and memory. Recent studies have also linked it to the conscious aesthetic experience because it is activated during aesthetic tasks such as determining the appeal of a visual stimuli. This may be because a judgment is needed, requiring visiospatial memory. In a study performed by Zeki and Kawabata, it was found that the orbito-frontal cortex (OFC) is involved in the judgment of whether a painting is beautiful or not.[14] There is high activation in this region when a person views paintings which they consider beautiful. Surprisingly, when a person views a painting which they consider ugly, no separate structures are activated. Therefore, it is proposed that changes in the intensity of activation in the orbito-frontal cortex correlate with the determination of beauty (higher activation) or ugliness (lower activation). Additionally, the medial OFC has been found to respond aesthetics in terms of the context of which it is presented, such as text or other descriptions about the artwork. The current evidence linking the OFC to attributed hedonistic values across gustatory, olfactory, and visual modalities, suggests that the OFC is a common center for the assessment of a stimulus's value.[15] The perception of aesthetics for these areas must be due to the activation of the brain's reward system with a certain intensity.

Prefrontal cortex is highlighted in orange. Location of Brodmann's areas indicated by numerical tabs.
Additionally, the prefrontal dorsalateral cortex (PDC) is selectively activated only by stimuli considered beautiful whereas prefrontal activity as a whole is activated during the judgment of both pleasing and unpleasing stimuli.[3] The prefrontal cortex may be generally activated for directing the attention of the cognitive and perceptual mechanisms towards aesthetic perception in viewers untrained in visual arts.[7] In other words, related directly to a person viewing art from an aesthetic perception due to the top-down control of their cognition. The lateral prefrontal cortex is shown to be linked to higher order self-referential procession and the evaluation of internally generated information. The left lateral PFC, Brodmann area 10, may be involved in maintaining attention on the execution of internally generated goals associated with approaching art from an aesthetic orientation.[7] As previously mentioned, directing of attention towards aesthetics may have evolutionary significance.

Criticism[edit]
There are several objections to researchers attempts to reduce aesthetic experience to a set of physical or neurological laws.[17] It is questionable whether the theories can capture the evocativeness or originality of individual works of art.[4] Experiments performed may not account for these theories directly. Also, current experimentation measures a person's verbal response to how they feel about art which is often selectively filtered. Ramachandran suggests the use of galvanic skin response to quantify the judgment associated viewing aesthetics. Overall, it can be argued that there is lack of proportion between the narrow approach to art taken by researchers versus the grand claims they make for their theories.

Musical imagery
Musical imagery refers to the experience of replaying music by imagining it inside the head.[68] Musicians show a superior ability for musical imagery due to intense musical training.[69] Herholz, Lappe, Knief and Pantev (2008) investigated the differences in neural processing of a musical imagery task in musicians and non-musicians. Utilizing magnetoencephalography (MEG), Herholz et al. examined differences in the processing of a musical imagery task with familiar melodies in musicians and non-musicians. Specifically, the study examined whether the mismatch negativity (MMN) can be based solely on imagery of sounds. The task involved participants listening to the beginning of a melody, continuation of the melody in his/her head and finally hearing a correct/incorrect tone as further continuation of the melody. The imagery of these melodies was strong enough to obtain an early preattentive brain response to unanticipated violations of the imagined melodies in the musicians. These results indicate similar neural correlates are relied upon for trained musicians imagery and perception. Additionally, the findings suggest that modification of the imagery mismatch negativity (iMMN) through intense musical training results in achievement of a superior ability for imagery and preattentive processing of music.
Perceptual musical processes and musical imagery may share a neural substrate in the brain. A PET study conducted by Zatorre, Halpern, Perry, Meyer and Evans (1996) investigated cerebral blood flow (CBF) changes related to auditory imagery and perceptual tasks.[70] These tasks examined the involvement of particular anatomical regions as well as functional commonalities between perceptual processes and imagery. Similar patterns of CBF changes provided evidence supporting the notion that imagery processes share a substantial neural substrate with related perceptual processes. Bilateral neural activity in the secondary auditory cortex was associated with both perceiving and imagining songs. This implies that within the secondary auditory cortex, processes underlie the phenomenological impression of imagined sounds. The supplementary motor area (SMA) was active in both imagery and perceptual tasks suggesting covert vocalization as an element of musical imagery. CBF increases in the inferior frontal polar cortex and right thalamus suggest that these regions may be related to retrieval and/or generation of auditory information from memory.

]
Music and emotion
Emotions induced by music activate similar frontal brain regions compared to emotions elicited by other stimuli. Schmidt and Trainor (2001) discovered that valence (i.e. positive vs. negative) of musical segments was distinguished by patterns of frontal EEG activity. Joyful and happy musical segments were associated with increases in left frontal EEG activity whereas fearful and sad musical segments were associated with increases in right frontal EEG activity. Additionally, the intensity of emotions was differentiated by the pattern of overall frontal EEG activity. Overall frontal region activity increased as affective musical stimuli became more intense.
Music is able to create an incredibly pleasurable experience that can be described as "chills". Blood and Zatorre (2001) used PET to measure changes in cerebral blood flow while participants listened to music that they knew to give them the "chills" or any sort of intensely pleasant emotional response. They found that as these chills increase, many changes in cerebral blood flow are seen in brain regions such as the amygdala, orbitofrontal cortex, ventral striatum, midbrain, and the ventral medial prefrontal cortex. Many of these areas appear to be linked to reward, motivation, emotion, and arousal, and are also activated in other pleasurable situations.[75] Nucleus accumbens (a part of striatum) is involved in both music related emotions, as well as rhythmic timing.
When unpleasant melodies are played, the posterior cingulate cortex activates, which indicates a sense of conflict or emotional pain. The right hemisphere has also been found to be correlated with emotion, which can also activate areas in the cingulate in times of emotional pain, specifically social rejection (Eisenberger). This evidence, along with observations, has led many musical theorists, philosophers and neuroscientists to link emotion with tonality. This seems almost obvious because the tones in music seem like a characterization of the tones in human speech, which indicate emotional content. The vowels in the phonemes of a song are elongated for a dramatic effect, and it seems as though musical tones are simply exaggerations of the normal verbal tonality.

Neuropsychology of musical memory
Musical memory involves both explicit and implicit memory systems.[76] Explicit musical memory is further differentiated between episodic (where, when and what of the musical experience) and semantic (memory for music knowledge including facts and emotional concepts). Implicit memory centers on the 'how' of music and involves automatic processes such as procedural memory and motor skill learning – in other words skills critical for playing an instrument. Samson and Baird (2009) found that the ability of musicians with Alzheimer's Disease to play an instrument (implicit procedural memory) may be preserved.
Neural correlates of musical memory.
A PET study looking into the neural correlates of musical semantic and episodic memory found distinct activation patterns. Semantic musical memory involves the sense of familiarity of songs. The semantic memory for music condition resulted in bilateral activation in the medial and orbital frontal cortex, as well as activation in the left angular gyrus and the left anterior region of the middle temporal gyri. These patterns support the functional asymmetry favouring the left hemisphere for semantic memory. Left anterior temporal and inferior frontal regions that were activated in the musical semantic memory task produced activation peaks specifically during the presentation of musical material, suggestion that these regions are somewhat functionally specialized for musical semantic representations.
Episodic memory of musical information involves the ability to recall the former context associated with a musical excerpt. In the condition invoking episodic memory for music, activations were found bilaterally in the middle and superior frontal gyri and precuneus, with activation predominant in the right hemisphere. Other studies have found the precuneus to become activated in successful episodic recall. As it was activated in the familiar memory condition of episodic memory, this activation may be explained by the successful recall of the melody.
When it comes to memory for pitch, there appears to be a dynamic and distributed brain network subserves pitch memory processes. Gaab, Gaser, Zaehle, Jancke and Schlaug (2003) examined the functional anatomy of pitch memory using functional magnetic resonance imaging (fMRI).[79] An analysis of performance scores in a pitch memory task resulted in a significant correlation between good task performance and the supramarginal gyrus (SMG) as well as the dorsolateral cerebellum. Findings indicate that the dorsolateral cerebellum may act as a pitch discrimination processor and the SMG may act as a short-term pitch information storage site. The left hemisphere was found to be more prominent in the pitch memory task than the right hemispheric regions.
Therapeutic effects of music on memory
Musical training has been shown to aid memory. Altenmuller et al. studied the difference between active and passive musical instruction and found both that over a longer (but not short) period of time, the actively taught students retained much more information than the passively taught students. The actively taught students were also found to have greater cerebral cortex activation. It should also be noted that the passively taught students weren't wasting their time; they, along with the active group, displayed greater left hemisphere activity, which is typical in trained musicians.


Culture in music cognition
An individual's culture or ethnicity plays a role in their music cognition, including their preferences, emotional reaction, and musical memory. Musical preferences are biased toward culturally familiar musical traditions beginning in infancy, and adults' classification of the emotion of a musical piece depends on both culturally specific and universal structural features. Additionally, individuals' musical memory abilities are greater for culturally familiar music than for culturally unfamiliar music.

Neuroesthetics - Wikipedia, the free encyclopedia
Music psychology - Wikipedia, the free encyclopedia
Music - Wikipedia, the free encyclopedia
Cognitive neuroscience of music - Wikipedia, the free encyclopedia
Psychoacoustics - Wikipedia, the free encyclopedia



Da håper jeg ordet subjektivt har fått litt mer substans til neste korsvei. Dette er såklart bare en dråpe i havet om et omfattende emne, men jeg håper noe av det var interessant.
Håper andre kan bidra med mer. Har vi noen nevrologer, hjerneforskere eller andre som kan noe om emnet blant oss?

 

[utgatt19288]

Da håper jeg ordet subjektivt har fått litt mer substans til neste korsvei.

Nei. Beklager, men dette skjønte jeg ikke noe av...
Du må gjerne prøve forklare med egne ord, uten klipp fra Wikipedia, sammenhengen mellom estetikk og subjektivitet. Jeg datt av i første sving.

Forøvrig, den bias jeg kjenner best til er forspenning

 

[8x12_TOM]

Dette var en tung tråd, men den er sikkert ment for de smarte
Jeg mistet fort tråden her, og kan jo si at, for meg er estetikk bare et penere ord for synsing. Slo meg hardt i hode som liten, så det kunstnerriske sentret i hjernen har nok mått lide.

 

[sirop]

Her datt jeg av rimelig fort jeg også, men ja, jeg har tatt meg i å spille mer musikk på komponenter jeg har hatt som jeg også har syntes har vært estetisk pene

 

[bambi]

Kanskje tråden ville vært lettere å komme inn i, hvis åpningsinnlegget bestod av en smule forenklete formuleringer istedenfor bare en hel haug løpemetere med copy+paste.

 

[bluesbreaker]

Det er mulig at trådstarters åpningsinnlegg er krevende å sette seg inn i , men så vidt jeg har forstått er dette en litt annen tilnærming til HiFi og musikk enn det som oftest diskuteres på forumet. Derfor skal man ikke avfeie det med at det er metervis med klipp og lim og si at estetikk er et pent ord for synsing.
Det er ikke slik man blir mer kunnskapsrik og får et djupere perspektiv på livet.

Jeg vil takke trådstarter for et forsøk på fornyelse og kanskje et bidrag til å se hobbyen fra et litt annet ståsted.


Folk bør merke seg, at her er det stor mulighet til å briljere på et helt annet felt enn kabler.

mvh

 

[bambi]

Jeg tror ikke noen avfeier temaet estetikk, som utvilsomt er både relevant og interessant sett i kontekst med denne hobbyen. Men jeg setter spørsmålstegn ved hvor fruktbart det er å klippe og lime store mengder tekst og forvente at det skal anspore en debatt med bred deltagelse. Er det f.eks. greit å lete opp tekst på nettet og lime inn det som svar til åpningsinnlegget? Hvor mange gidder å følge med da?

 

[gormj]

Jeg gidder ihvertfall. Takk til AtleT for en fin samling av interessant lesestoff satt i en kontekst. Å lese hva vitenskapsmenn/kvinner og filosofer har tenkt om temaet, er et godt utgangspunkt for videre diskusjon.

Det enkle er ofte det beste. Ikke alltid. Vanskelige tema krever litt egeninnsats. Dette vil jeg måtte bruke litt tid på å mentalt oppfatte og gjøre meg mine egne tanker om.

 

[espege]

Definisjon:

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Skjønner godt at man kan bli litt bedøvet av informasjonsmengden her, men essensen ligger tross alt i det ovenstående – alltid lurt å vende tilbake til temaets kjerne – a.k.a. "the basics" – når forvirringens tåkehav senker seg… En vitenskapelig tilnærming til estetikk er absolutt interessant, men om definisjonsmakten helt og holdent skal plasseres i hendene på nevrologer og kvantifiseringskåte forskere er det rimelig å ha en sunn skepsis til.

Forøvrig kan det være viktig å ha i mente at fortolkningen av "det vakre" nok har flere gyldige variabler idag enn i antikken.

mvh e

 

[gormj]

Jeg sendte en lenke av denne tråden til en venn, som er den ikke helt uvanlige kombinasjonen av musiker og lege. Han brukte noen millisekund på å svare følgende:

At amygdala var sentral i nytelsen av musikk er jo velkjent, men at orbitofrontale cortex og ikke minst ventrale striatum er sentral i nytelse var viktig å få fram for allmuen som altfor sjelden verdsetter innsikten i emosjonell musikks grunnleggende cerebrale aktiviteter.

Og hvilken oveføringsverdi dette har for andre deler av vårt emosjonelle liv i hverdagen. Tenk bare på aktiviteten i ventrale striatum neste gang du ser, lukter,høre og smaker på din underfulle kone!

Heldigvis er det noen som oppfatter det sentrale i et budskap raskere enn meg .

Det bør kanskje tilføyes at vedkommende er lykkelig uvitende om kabeldebattene som raser her inne, og således har et veldig rasjonelt forhold til temaet.

 

[gormj]

Definisjon:

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Skjønner godt at man kan bli litt bedøvet av informasjonsmengden her, men essensen ligger tross alt i det ovenstående – alltid lurt å vende tilbake til temaets kjerne – a.k.a. "the basics" – når forvirringens tåkehav senker seg… En vitenskapelig tilnærming til estetikk er absolutt interessant, men om definisjonsmakten helt og holdent skal plasseres i hendene på nevrologer og kvantifiseringskåte forskere er det rimelig å ha en sunn skepsis til.

Forøvrig kan det være viktig å ha i mente at fortolkningen av "det vakre" nok har flere gyldige variabler idag enn i antikken.

mvh e

Sunn skepsis er bra. Nå er det vel slik, at å definere begreper og kvantifisere størrelser er en del av forskningens natur, så uttrykket "kvantifiseringskåte forskere" er jo morsomt, men faktisk litt smør på flesk. Omtrent som "musikkinteresserte hifi-nerder" .

Definisjonsmakt kan jo alle slåss om, men skal man det, bør man kanskje ha noen alternativer å komme med?

Fortolkningen av det vakre har variert gjennom tidene, men jeg finner ikke mange referanser til antikken (Platon er referert) i AtleT's innlegg.

 

[espege]

Definisjon:

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Skjønner godt at man kan bli litt bedøvet av informasjonsmengden her, men essensen ligger tross alt i det ovenstående – alltid lurt å vende tilbake til temaets kjerne – a.k.a. "the basics" – når forvirringens tåkehav senker seg… En vitenskapelig tilnærming til estetikk er absolutt interessant, men om definisjonsmakten helt og holdent skal plasseres i hendene på nevrologer og kvantifiseringskåte forskere er det rimelig å ha en sunn skepsis til.

Forøvrig kan det være viktig å ha i mente at fortolkningen av "det vakre" nok har flere gyldige variabler idag enn i antikken.

mvh e

Sunn skepsis er bra. Nå er det vel slik, at å definere begreper og kvantifisere størrelser er en del av forskningens natur, så uttrykket "kvantifiseringskåte forskere" er jo morsomt, men faktisk litt smør på flesk. Omtrent som "musikkinteresserte hifi-nerder" .

Definisjonsmakt kan jo alle slåss om, men skal man det, bør man kanskje ha noen alternativer å komme med?

Fortolkningen av det vakre har variert gjennom tidene, men jeg finner ikke mange referanser til antikken (Platon er referert) i AtleT's innlegg.

Ang. Forskning: Enhver forsker må vel ikke nødvendigvis være tellekåt, og det er da heller ikke alle forskningsfelt som umiddelbart sett er best egnet til å telle eller måle? Man klarer vel – om man absolutt må – å kvantifisere det meste, men hvis kvantitativ metode er det eneste som har gyldighet, går vitenskapen glipp av mye viten.

Ang. Hifi-nerder: Som for (telle)kåthet kan vel også graden av musikkinteresse variere? Mulig det burde vært forsket på… Hmm. Hvordan måler man forresten slikt?

Ang. Definisjonsmakt: Tja, de estetiske fag (ihvertfall de visuelle) har vel dessverre lenge hatt vegring når det gjelder å teoretisere omkring både sitt eget verdigrunnlag og sin egen eksistensrett, så de kan kanskje takke seg selv, men strengt tatt burde vel disse vært sterkere representert – gjerne sammen med en filosof, en psykolog og en nevrolog eller to .

Ang. Antikken: Var ikke direkte rettet til noe spesifikt i innleggene her, men mer med tanke på at selve ordet estetikk har gresk opphav, og at eksempelvis gresk kunst og arkitektur har stått ganske sentralt som påvirkningskraft ift. vestlige kultur i lang, lang tid. Mange av disse estetiske konvensjonene lever godt også idag. Dessverre og heldigvis… alt ettersom.


mvh e

 

[Torget]

La nå ikke denne tråden bli enda en konkurranse om hvem er flinkest med google eller wikipedia.
Når en vurderer hvordan et hifi-oppsett skal se ut, tror jeg de færreste forsøker å finne alle svarene i antikken/art deco/ect.
Derimot får mange gode ideer helt på egen hånd, etter litt grubling, der deres egne tanker og begrunnelser ligger bak.

De tankene og ideene er det veldig mye mer interessant å høre om, imo, enn hva en leser som Bibelen kun fordi en på andre siden av planeten har skrevet det.

 

[svartkeiko]

La nå ikke denne tråden bli enda en konkurranse om hvem er flinkest med google eller wikipedia.
Når en vurderer hvordan et hifi-oppsett skal se ut, tror jeg de færreste forsøker å finne alle svarene i antikken/art deco/ect.
Derimot får mange gode ideer helt på egen hånd, etter litt grubling, der deres egne tanker og begrunnelser ligger bak.

De tankene og ideene er det veldig mye mer interessant å høre om, imo, enn hva en leser som Bibelen kun fordi en på andre siden av planeten har skrevet det.

Ja,Oivind J har kanskje et godt poeng her.

 

[TrompetN]

Takk for responsen!
Jeg forstår de som synes dette var litt mye på tungt stoff på en gang.
Intensjonen var å lage innlegg som viste det mest vesentlige i denne sammenhengen uten å bli stykket opp.

Jeg synes det er best at utgangspunktet blir så saklig som mulig når temaet er såpass svevende og da er det godt å bruke andres arbeid. Skulle jeg skrevet dette med egne ord så hadde det rett og slett tatt for lang tid. Ikke skriver jeg presist nok heller. Jeg brukte Wikipedia fordi det er lett å søke videre og lage forgreninger for de som er interessert i finne ut selv.

Estetikk forbinder vi som oftest med form og farge, men i denne tråden er det estetiske uttrykk gjennom lyd og musikk som er essensen.

Hvorfor og hvordan kan vi bedømme hva som er god musikk?

Som 8x12_tom skriver så synser vi om estetiske opplevelser, det er jo 100% subjektivt. Kunst og kultur er stort sett laget av mennesker for mennesker og vi mennesker kan aldri være objektive i bedømmingen av dette.

Kan vi likevel gjøre en rasjonell kvalitetsbedømming av musikk som gjelder på tvers av individer?

Opplevelser varierer avhengig av øyeblikkets preferanse, men med noenlunde samme ståsted vil man oppleve noenlunde samme grad av:

tempo
toneleie
sterkt
svakt
tydelighet
presisjon
atakk

Bruker et avsnitt fra definisjonen av musikk lengre oppe:

Expressive Qualities are those elements in music that create change in music that are not related to pitch, rhythm or timbre. They include Dynamics and Articulation. Jeg legger til vibrato og pitchjustering.

Da har vi alle ekspressive virkemidlene i musikk, som kan formidle eksempler som :

Energisk
Vakkert
Stygt
Rått
Overskudd
Avslappende
Briljant
Festlig
Glad
Trist

Fortsatt er beskrivelsene overførbare hvis referansegrunnlaget likner.

Ved kvalitetsbedømming av musikk finnes et mylder av referanser. Mange av referansene tilskriver seg tilbake til menneskers grunnleggende oppfattelse av lyduttrykk og er derfor overførbare. I mangel på et bedre ord kaller jeg disse referansenerammer i dette tilfellet.
Hvilken maskevidde hvert enkelt individ har på referanserammene avhenger av hvor dypt du har dykket inn i musikken og forståelsen av den.
Hva som er ”riktig” og kvalitet innenfor hver genre/musikkstil er en slags kulturell utvikling av musiker og publikum. Innenfor hver kultur finnes det mengder av skrevne og uskrevne regler (bevisste og ubevisste) som gir et referansekart å bevege seg innenfor. En nyskapning innenfor en kultur finner en ny dimensjon på samme referansekartet.

En god musiker kan fra en vinkel ses på som en mester i psykoakustikk og psykologi innenfor den spesifikke kulturens rammer. Musikeren behersker hele uttryksregisteret langt mer finmasket nett enn publikumeren og skaper opplevelser med presisjon.

Vi kvalitetsbedømmer ved hjelp av hukommelse i tillegg til følelsesenterene i hjernen. (nevnt i avsnittet ”Music imaginary og music emotion”). Musikalsk hukommelse i form av tidligere musikalske erfaringer og opplevelser og faktakunnskap om musikk.

"Musical memory involves both explicit and implicit memory systems.Explicit musical memory is further differentiated between episodic (where, when and what of the musical experience) and semantic (memory for music knowledge including facts and emotional concepts)."

Mens hver enkelt kultur utvikler og utvider seg og tilgangen til musikk øker vil derfor læringen til musiker og publikum bli bedre og kvaliteten på musikken og opplevelsen av det øke på grunn av musikkhukommelse. Læring rett og slett.

Øret vårt reagerer på trykkvariasjoner og er veldig følsomt. Ta stemmegjenkjennelse som eksempel. Vi kan ved hjelp av hukommelse kjenne igjen stemmer etter mange års mellomrom. Vi kan lett observere hvilken stemning stemmen er i.

I musikk fungerer det på samme måte. Lyttere med størst referansegrunnlag kan kjenne igjen en musiker på tone og frasering på musikk de ikke har hørt før.
Kjennere kan for eksempel av og til høre om det er en kvinne eller mann som spiller et instrument.

Hvordan man vekter disse opplevelsene mot hverandre ved å for eksempel konkludere med hva man liker best blir individuelt så lenge forskjellen ikke er for stor.

Talent og estetisk god smak er underlige. Det er medfødt, men kan også trenes opp. Metoden er å lære og lytte av de som kan det og praktisere. At estetisk forståelse går i arv er en god nyhet.

Estetisk sans
Estetikere er en personlighetstype. En av parametrene (S) i Jungiansk Type Index betegner en persons evne til å sanse vakre omgivelser


Dette var musikk, hva med hifi?

Reproduksjon er slik jeg ser det i ytterste konsekvens en objektiv standard til første lydbølge forlater høyttaleren. Da er den subjektiv igjen.
Derfor vil det være en fordel at produsent av utstyret har en god estetisk sans for å kunne formidle gode estetiske opplevelser for lytteren.

Målinger er mer nøyaktige enn øret, men det er øret til lytteren som vurderer hvilke objektive parametre som er viktig ved den estetiske opplevelsen av reproduser lyd.

Øret og hjernen vår er alle mållinger samtidig (både på de parametrene man har kontroll over og de man ikke har kontroll på), trenger ingen visning eller tolkning av målingen og vekter viktigheten av hver enkelt måling perfekt.

Jeg referer til definisjonen av musikk igjen:
Expressive Qualities are those elements in music that create change in music that are not related to pitch, rhythm or timbre. They include Dynamics and Articulation.

God reproduksjon inneholder så mange aspekter, en av de er formidlingen av musikkens ”Expressive Qualities”. Målinger av dynamikk og artikulasjon har skyggesider innen audioforsterkere. Spredningsmønster og direktivitet fra høyttalere likeså.

Vil man kunne kvalitetsbedømme to produkters "Expressive" kvaliteter i forhold til hverandre slik at de er overførbare?
Kraft og kontroll?
Timbre?

Konklusjonen får være opp til hver enkelt.

Min erfaring er at komponenters signatur og egenskaper ofte passer godt med andres beskrivelser. Som i musikken.
Den endelige meningen om hvordan et lydbilde passer min smak og preferanser stemmer sjelden med andres. Den er min egen basert på det jeg kan, har erfart og opplevd om musikk og lyd blandet med min estetiske evne til å "sanse det vakre". Akkurat som for alle andre mennesker.

 

[Nyttbrukernavn555]

Til å begynne med var det vanskelig å ikke la seg påvirke av komponentenes utseende og pris, men så begynte jeg å lytte med ørene og ikke med øynene og lærte raskt hvor ekstremt lite viktig estetikk er i lydreproduksjon. For audiofile er estetikk veldig viktig når lydkvalitet skal bedømmes, men for en lydinteressert betyr estetikk omtrent like mye for lydkvaliteten som fargen på underbuksa.

 

[Distinctive]

Til å begynne med var det vanskelig å ikke la seg påvirke av komponentenes utseende og pris, men så begynte jeg å lytte med ørene og ikke med øynene og lærte raskt hvor ekstremt lite viktig estetikk er i lydreproduksjon. For audiofile er estetikk veldig viktig når lydkvalitet skal bedømmes, men for en lydinteressert betyr estetikk omtrent like mye for lydkvaliteten som fargen på underbuksa.

Estetikk og ytelse trenger ikke å være motpoler.

 

[TrompetN]

@Matgyver: Med "estetikk i hifi" siktes det kun den estetiske sansen bra bruker når man oppfatter lyd med ørene og atmosfæren i lytterommet. Jeg håper du bruker din estetiske sans når du lytter.

 

[Nyttbrukernavn555]

Til å begynne med var det vanskelig å ikke la seg påvirke av komponentenes utseende og pris, men så begynte jeg å lytte med ørene og ikke med øynene og lærte raskt hvor ekstremt lite viktig estetikk er i lydreproduksjon. For audiofile er estetikk veldig viktig når lydkvalitet skal bedømmes, men for en lydinteressert betyr estetikk omtrent like mye for lydkvaliteten som fargen på underbuksa.

Estetikk og ytelse trenger ikke å være motpoler.

Hvis en legger pris i regnestykket går estetikk på bekostning av ytelse.

@Matgyver: Med "estetikk i hifi" siktes det kun den estetiske sansen bra bruker når man oppfatter lyd med ørene og atmosfæren i lytterommet. Jeg håper du bruker din estetiske sans når du lytter.

Jeg tror ikke jeg gjør det.

 

[Distinctive]

Hvis en legger pris i regnestykket går estetikk på bekostning av ytelse.

Kanskje det, men skal man få viljen sin så spiller SAF fort inn.

 

[espege]

Estetikk forbinder vi som oftest med form og farge, men i denne tråden er det estetiske uttrykk gjennom lyd og musikk som er essensen.

ikke så lett å løsrive estetikk som et utelukkende visuelt begrep, nei… tillater meg å gjenta ^.

mvh e

 

[Audiophile-Arve]

Skal kabelestetikk inn her, eller er det eit eige tema?

 

[Crusty]

Skal kabelestetikk inn her, eller er det eit eige tema?

Godt spørsmål. Personlig har jeg egentlig ingen anelse om hva denne tråden egentlig handler om.

 

[TrompetN]

@Audiophile-Arve: Jeg kunne tenkt meg at trådens utvikling kunne handlet om en fordypning videre inn i temaet musikkestetikk og forbindelser til hifi. Aller helst en videre forståelse av hvordan hjernen fungerer når vi lytter. Jeg blir glad hvis vi klarer å ikke spore denne inn i kabeldebatten.

@Crusty: Skrelt inn til beinet handler tråden om det grunnleggende bak hva musikklytting er fra en filosofisk vinkel og hvordan hjernen fungerer når vi lytter til musikk. Hvordan vi mennesker kan avgjøre om noe er fint å høre på eller ikke og hvordan vi kvalitetsbedømmer lyd og musikk.

 

[Audiophile-Arve]

Då droppar vi kabelpraten her. Men eg forstår ikkje korleis vi skal kople musikkestetikk og hifi. Tenkjer du i baner a la Cerwin Vega-raudt kantoppheng og tre-greps rockemusikk, Vaughan Williams-symfoniari kombinasjon med Spendor-høgtalarar, eller den amerikanske komponisten Aaron Compland spelt over elektronikk med same namn?

Eg ser ikkje estetikken her sånn utan vidare, må eg innrømme. Men kan vere med på logikken av å skifte utstyr etter personleg musikksmak.

Med mitt genetiske utgangspunkt, der 50% av genene kjem frå Sunnmøre, er det vondt for meg å bruke alt for mykje pengar på pickupar. Såleis har eg gjerne hatt fleire pickupar å velgje mellom, og skiftar gjerne frå min kjære kvardagspickup Dynavector DV10x5, til Audio Technica AT 170 ML når det skal spelast Yello, eller Accuphase AC 1 når dei gamle RCA LSC-klassikarane skal spelast. Men DV10x5 må fram att når det skal spelast EMI ASD-album (iallfall dei med serienummer frå 2000 og oppover).
Ikkje kvar gong, men når eg gidd.

Så har vi mine sjelekvaler når eg skal spele 2L sine utmerka innspelingar med høgoppløyst lyd. Skal eg spele det i det relativt audmjuke multikanalsheimekinoanlegget, og få fram dette fantastiske lydbildet, eller skal eg gå for det ekstremoppløyste hovudanlegget, som rett nok har berre to kanalar?

Estetikken i stova mi har endra seg, etter at eg gjekk frå elektrostatar og pinleg egosentrisk lytteposisjonstol, til den sosiale vinkelsofaen som kom inn samstundes med mbl 101. Veggane gjekk samstundes over frå å vere trekvite (jaja, furu-gule) til kvitmalte i den estetiske lutringsprosessen som gjekk føre seg.

Form follows function, bruar eg å seie når folk kommenterar mbl 101 og ASR Emitter 2. Eit enkelt (iallfall om vi ser reint teknisk på det, kanskje bortsett frå dei tre straumforyningsboksane) og oversiktleg anlegg, som gjev veldig grei lyd, men som tydelegvis byr på visuelle utfordringar for somme.

 

[larkrla]

Jeg synes innfallsvinkelen i denne tråden er interressant og utfordrende, og jeg oppfatter at mange med meg sliter med å forstå ordet "estetikk" i denne settingen. Dette handler overhodet ikke om hvordan ting ser ut, men i bevisstheten til de fleste handler nok estetikk for det meste om informasjon man får gjennom synssystemet, ikke gjennom hørselssystemet. Eller andre sanser for den saks skyld.

Jeg har ikke veldig mye å bidra med i denne tråden, men følger etterhvert interessert med. Jeg tror det kan hjelpe for noen av oss å tenke, eller late som, man er blind for å øke forståelsen av dette. Blinde mennesker har også estetisk sans, men det er selvsagt vanskelig å sette seg inn i hvordan dette fungerer for de fleste av oss. Kanskje ikke så rart siden minst 80% av sanseinntrykkene til hjernen kommer gjennom synssystemet.

Bra, og annerledes tråd!

 

[Audiophile-Arve]

Estetikk er vel læra om det sanselege...
Og då skal eg gjerne vere med på å vurdere esteteisk lydattgjeving.

 

[TrompetN]

Føler at jeg har ledet deler av Hifisentralen på ville veier og det beklager jeg. Setter også pris på de som liker en ny vinkel.

Tråden kunne like gjerne blitt kalt Subjektivitet og Hifi.

Ordet subjektivitet har de fleste et sterkere forhold til estetikk, men i denne sammenhengen betyr det mye av det samme.

Ordet "estetikk" setter et klarere fokus mer mot musikk og opplevelser i forhold til ordet "subjektivitet" som fort kan omhandle veldig mye. I vitenskapen setter man alle kulturelle opplevelser i båsen "Estetikk". Det er fra det synspunktet tråden må leses. Det er morsomt når man hører professorer på for eksempel et Naturvitenskapelig fakultet omtaler det som skjer på det Estetiske instituttet som bare tull og surr.
Det er helt enkelt to vidt forskjellige tilnærminger.

Innen hifi må vitenskapen og estetikken derimot møtes. Det er interessant.

Arkitektur er også et emne der disse møtes. Et av kapittelen i denne artikkelen fra NTNU har tittelen "Estetikk som allment vitenskapelig problem".
Jeg synes det er kjempeinteressant å lære om hvordan vi mennesker kan bedømme estetikk utifra et 100% subjetivt ståsted.
http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=6c56775f-cf1a-45b2-8288-80dd2ea746c6&groupId=10265

Forsøker å forklare meningen bak tråden på en annen måte:

Hifi: Handler i hovedsak om musikklytting.
+
Musikklytting: Er 100% estetiske opplevelser
+
Hifikvalitet: Store deler av Hifisentralen handler om å få bedre lydopplevelser som og er 100% estetiske opplevelser.
+
Hvordan kan man bedømme kvaliteten på estetiske opplevelser?: Estetiske opplevelser er 100% subjektive.

= Tråden "Estetikk og hifi".

 

[slowmotion]

@Audiophile-Arve: Jeg kunne tenkt meg at trådens utvikling kunne handlet om en fordypning videre inn i temaet musikkestetikk og forbindelser til hifi. Aller helst en videre forståelse av hvordan hjernen fungerer når vi lytter. Jeg blir glad hvis vi klarer å ikke spore denne inn i kabeldebatten.

@Crusty: Skrelt inn til beinet handler tråden om det grunnleggende bak hva musikklytting er fra en filosofisk vinkel og hvordan hjernen fungerer når vi lytter til musikk. Hvordan vi mennesker kan avgjøre om noe er fint å høre på eller ikke og hvordan vi kvalitetsbedømmer lyd og musikk.

Dette er jo et veldig interessant tema, som jeg har tenkt mye på i perioder.
"Estetikk" er dog ikke et ord jeg er vant til å bruke.
Det gjelder visst flere her?


edit: lenger opp i tråden er nevnt "audiofil" i forhold til "lydinteressert". Hva er forskjellen?

 

[Audiophile-Arve]

Kanskje vi kunne ha ein innfallsvinkel om kor synleg, kor stort, og "kor plassert" anlegget treng vere for å gje ein viss lydleg-estetisk standard.

WAF-estetikk kan kombinerast med MBL-estetikk, men det krevjer ein viss standard på både den eine og den andre...

Kor mange har bittesmå høgtalarar, for husfredens skuld? Kor mange har ei visuell-estetisk plassering av remedia, på kostnaden av den lydestetiske opplevinga?

Og om ymse dataprogram kan gjere lyden meir estetisk rett. Eg har brukt ein Behringer 8024 ein god del, med klart flatare frekvensrespons som resultat, men har gått heilt vekk frå denne. Av ein eller annan grunn...

 

[Audiophile-Arve]

Såg ikkje innlegget ditt.
"Audiofil" er eit meir eller mindre sjølvironisk skjellsord.
"Lydinteressert" er ein vidarekomen "musikkinteressert", som stiller spørsmål om kvifor ting høyrest ut som dei gjer....
Trur eg..

 

[slowmotion]

Kanskje vi kunne ha ein innfallsvinkel om kor synleg, kor stort, og "kor plassert" anlegget treng vere for å gje ein viss lydleg-estetisk standard.

WAF-estetikk kan kombinerast med MBL-estetikk, men det krevjer ein viss standard på både den eine og den andre...

Kor mange har bittesmå høgtalarar, for husfredens skuld? Kor mange har ei visuell-estetisk plassering av remedia, på kostnaden av den lydestetiske opplevinga?

Og om ymse dataprogram kan gjere lyden meir estetisk rett. Eg har brukt ein Behringer 8024 ein god del, med klart flatare frekvensrespons som resultat, men har gått heilt vekk frå denne. Av ein eller annan grunn...

Jeg har også fjernet all digital signalbehandling. Hjernen min synes musikken er bedre uten.

 

[Distinctive]

WAF-estetikk kan kombinerast med MBL-estetikk, men det krevjer ein viss standard på både den eine og den andre...

WAF er bare sååååååå 2013
Nå (i disse moderne tider) så er WAF byttet ut med SAF 'Spouse Acceptance Factor').
Se på det som diskusjonene rundt 'riksmeglingsmann' som er skiftet ut med 'riksmekler' eksempelvis.

MBL SAF er vel som smaken vs baken.
Jeg sammenligner det med BMW shadow line vs chrom pyntelister.
For meg er MBL utseende 70+

 

[TrompetN]

@Arve: Jeg har på følelsen av at du ikke helt forstår min mening med tråden. Min intensjon er at det skal dreie om å forstå hvordan vi mennesker kan skille kvalitet innen noe så subjektivt som lyd og musikk. Opplever kanskje at mye av hifisentralen ellers handler om din innfallsvinkel til denne tråden?
Ønsker bare litt klargjøring rundt hvordan vi psykologisk kan kvalitetsbedømme lyd og hvorfor dette er overførbart mellom mennesker.

@Slowmotion: Forstår at estetikk ikke er noe man er vant til å bruke, men da er det kanskje fint å sette fokus på det? He he, audiofil og lydinteressert høres ut som et emne får en ny tråd. For meg er mye av det samme, men det kan være at det finnes en "audiofil kultur" som har en annen estetisk referanse enn en som kun er lydinteressert?

 

[Distinctive]

@Arve: Jeg har på følelsen av at du ikke helt forstår min mening med tråden. Min intensjon er at det skal dreie om å forstå hvordan vi mennesker kan skille kvalitet innen noe så subjektivt som lyd og musikk. Opplever kanskje at mye av hifisentralen ellers handler om din innfallsvinkel til denne tråden?
Ønsker bare litt klargjøring rundt hvordan vi psykologisk kan kvalitetsbedømme lyd og hvorfor dette er overførbart mellom mennesker.

@Slowmotion: Forstår at estetikk ikke er noe man er vant til å bruke, men da er det kanskje fint å sette fokus på det? He he, audiofil og lydinteressert høres ut som et emne får en ny tråd. For meg er mye av det samme, men det kan være at det finnes en "audiofil kultur" som har en annen estetisk referanse enn en som kun er lydinteressert?

Jeg synes denne innfallsvinkelen er interessant, om enn noe 'høytravende' til tider (?)
Ønsker den derfor velkommen.
Tror hifi folket kan ha godt av korrigeringer i perspektiv og kurs, meg selv inkludert.

 

[Audiophile-Arve]

Den klassiske, audiofile innfallsvinkelen er auditivt sett å attskape i lytterommet ei lydleg hending frå konsertsalen så nøyaktig som muleg.
Den teknologiske innfallsvinkelen er å skape ein "Ampliwire", som Electrocompaniet sa det, forsterkning som var fullstendig utan sonisk fingeravtrykk.

Tidsskriftet som meir enn noko anna har utvikla terminologien til å forklare dei ulike eigenskapane innan dette, er nok The Absolute Sound.

 

[TrompetN]

Den klassiske, audiofile innfallsvinkelen er auditivt sett å attskape i lytterommet ei lydleg hending frå konsertsalen så nøyaktig som muleg.
Den teknologiske innfallsvinkelen er å skape ein "Ampliwire", som Electrocompaniet sa det, forsterkning som var fullstendig utan sonisk fingeravtrykk.

Tidsskriftet som meir enn noko anna har utvikla terminologien til å forklare dei ulike eigenskapane innan dette, er nok The Absolute Sound.

Det der hadde fortjent en egen tråd Arve.

 

[slowmotion]

@Slowmotion: Forstår at estetikk ikke er noe man er vant til å bruke, men da er det kanskje fint å sette fokus på det?

Javisst! Men setter man fokus på "estetikk" kan det fort bli veldig tungt og alvorlig. Jeg får nesten "vondt i hodet" bare av å lese åpningsinnlegget.

På HFS deler man ofte opp i subjektivt og objektivt. Jeg har lenge opplevd at definisjonen subjektivt trenger mer substans og nyanser I diskusjonen siden lytting til god lyd og musikk handler om estetiske opplevelser i hovedsak.

Det er jo en viss fare for at de "estetiske opplevelser" forsvinner hvis man definerer dem?

 

[ymir]

Hei

Musikk og sansing.
Miles Davis til Palle Mikkelborg etter en innspilling."Neste gang gir du meg kun en note"
Kan det bli musikk av "bare" en note?

Det må i hvertfall være to noter.
Neil Young "Weld" album på slutten av "like a hurricane",
på Crazy Horse sitt musikalske bakteppe bruker Young
på store deler av gitarsolen kun to toner.
Er tonedøv men C-C-A (?) blir repetert ofte.

For meg kunne han stått å spillt disse to notene/tre tonene (?)
i dagesvis.Så lite skal det til for å skape,for meg stor kunst.
En estestisk nytelse,på Crazy Horse sitt musiserende bakteppe.

Snakket litt med fjellklattrer Bjørn Eivind Årtun som døde i Kjærag ulykken
for noen årsiden.Han snakket alltid om en "løypes estetikk"