Den Jack White plata er noe av det verste jeg har hørt.
Man får lyst til å pælme stereon ut gjennom vinduet etter 1:34 minutter, den gnager som likmark i hjernebarken.
Endelig hjemme fra et Surnadal som nesten flommet over av alt regnet i natt. Hjem til nyslipte, oljete og lakkerte gulv i hele huset, unntatt to soverom. Suverent, det stinker, men er kanskje et godt tweek? Synes lyden har blitt betraktelig bedre.
NOT! Ellers vil jeg advare mot sliping og behandlig av gulv: Det er et helvetes arbeide med å flytte og stue vekk møbler og HiFi. Alt i alt tok det snaut 1 1/2 uke.
Ganske så OT, det ovenfor. MEN: Det lå en hel del vinyl og ventet og J. White ble satt på. Jeg har hørt på den en del tidligere og synes det var bra. Det synes jeg fortsatt, men ikke i klasse med "Blunderbuss" dette. Rocker rett og slett ikke nok. Det er topp fremført, veldig variert på en positiv måte, men mangler de gode melodiene. Skal spille ham mer, det er klart. Dog setter jeg min lit til neste utgivelse. Som jeg har skrevet tidligere: Håper han ikke har blitt høy på pæra.
-----------
Her en annen nyankommen vinyl som jeg ikke hadde. Fra en skandalekonsert i New York hvor Mingus ikke var forberedt i det hele tatt. Han hadde skrevet alt selv, men var ikke
heeelt ferdig, så hjelperne hans satt febrilsk på første benk og skrev fortsettelsen av konserten
under konserten. Dessuten greide han å måke til trombonisten Jimmy Kneppers kjeve slik at den knuste. Vel, det var vel litt OT det óg. Platen er OK. Er man fan av fyren, så er man fan. Eric Dolphy og Danny Richmond er som vanlig med.
Topp lyd.
Charles Mingus - The 1962 Town Hall Concert (WaxTime Rec., 1962/203)
[video=youtube;eywXjQK9V68]https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=eywXjQK9V68[/video]