Albumstafetten 28

[Dazed]

Hmm? En gåte? Jeg tok'n ikke. Eller, OK. I dag høres den sånn ut? Fair enough. Fremdeles ikke enig, selvsagt, men likevel.

 

[OAlex]

En klokke.

 

[Gjestemedlem]

Hmm? En gåte? Jeg tok'n ikke. Eller, OK. I dag høres den sånn ut? Fair enough. Fremdeles ikke enig, selvsagt, men likevel.

I 1984 hørte jeg på Ultravox, Wham og Heaven 17, og ville aldri funnet på å lytte til slik slauramusikk. Jeg har med andre ord ikke noen nostalgi som gjør dette penere enn det er, og vurderer platen utifra hvordan det låter nå, og sammenligner det med alt som har utkommet siden, både fra Metallica og andre band. Ti år senere gav de ut musikk som vil få meg nostalgisk om jeg er trist og sentimental nok etter litt for mye brennevin

Musikk bedømmes for meg utifra

1. Hvordan det låter nå
2. fordommer
3. sentimentalitet

Denne platen er bedømt mer eller mindre utelukkende etter nr. 1.

 

[Dazed]

Bra forklaring!

Jeg synes den låter bra nå også, men det er mer enn sannsynlig at det var fordi jeg hørte på den, om ikke i 1984, så i alle fall et par år etter. I 1984 gikk deg nok i Mötley Crüe, Iron Maiden og Loudness.

 

[Eviledorf]

For ikke å glemme Twisted Sister. Var ikke de store i 84?

 

[Dazed]

Helt sant. Stay Hungry kom jo da. Stor. ... Og W.A.S.P!

 

[Dazed]

Krisemøte i formiddag. Kommer først seinere i dag.

 

[Townes]

Kan du ikkje bare klaske 10'ern i bordet med en gang da?

 

[Eviledorf]

Reigning Sound – Time Bomb High School

Jeg hadde aldri hørt på Reigning Sounds før og når jeg satte på platen første gang var det ikke enkelt å høre når denne platen var spilt inn. Lyden var for moderne til å være fra 50 eller 60 tallet. Men det kunne være alt annet etter dette. Nå viser det seg at «Time Bomb High School» er fra 2002. Og det er heller ikke så overraskende. Det var på den tiden tusenvis av band som skulle redde rocken med The Strokes, The Hives og The Vines i spissen. Som om rocken trenge å reddes.

Vokalist Greg Cartwright høres også til tider ut som Julian Casablancas i The Strokes. Hvem som har hørt på hvem her vet ikke jeg, kanskje de bare har hørt på de samme gamle garage rock bandene. Men Reigning Sounds lener seg mer på country og soul en de nevnte bandene.

Platen åpner bra med rockerne «Stormy Weather» og «Straight Shooter», men faller litt sammen etter det. De rolige låtene har jeg hørt tusenvis av ganger før i en litt annerledes innpakning. Det samme gjelder også up-temp låtene, men når de rocker synger Cartwright på en energisk og rufsete måte som gir disse et særpreg. Det er altså ikke mye originalitet å spore og de skal så visst ikke beskyldes for å eksperimenter for mye.

Men alle skal ikke finne opp kruttet hver gang og «Time Bomb High School» er absolutt godt håndverk. Platen har 15 spor, men klokker likevel inn på godt under 40 minutt. Det kan jeg like! Det gjør også at det er null problemer å sette på platen eng gang til. Og kanskje en gang til etter det. Låtsnekringen er også absolutt godkjent. Men platen mangler de skikkelige gromlåtene som gjør at man henter frem platen igjen etter noen år i skuffen.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

 

[ErosLoveking]

skal mene litt om dagens plate, må bare bade noen timer til først. :-*


O0

 

[Kaare G. Opsahl]

I badekaret med kjøleskap innen rekkevidde? det er en stil jeg liker

 

[Dazed]

Reigning Sound - Time Bomb High School

​

Reining Sound er et "garasjepunk"-band fra Memphis, Tennessee, som senere flyttet til Asheville, North Carolina. Bandet ble startet i 2001. "Time Bomb High School" er deres andre plate, og kom i 2002.

Jeg synes det hele låter som en blanding av popmusikk fra sekstitallet ispedd en del teddyboy-rock'n'roll fra femtitallet. Alt med en bredbent punkrock-fremtoning. Det leveres med bra trøkk, og høres egentlig ganske "britisk" ut for meg, på en måte.

Det leveres et knippe låter som både ineholder catchy pop-refrenger og skranglete garasjerock, så vel som rett i trynet-rock'n roll. Jeg liker det sistnevnte best, og låter som "Straight Shooter" og "Time Bomb High School" er de jeg liker best. Ellers synes jeg dessverre det blir litt langt mellom de virkelige høydepunktene.

Morsom plate og morsomt bekjentskap, men hos meg når den ikke helt opp. Det er kule partylåter, og med en halvliter i hånda på pubkonsert kan nok dette være fullklaff. På plate derimot, kjenner jeg dessverre at jeg blir litt lei ganske fort. Litt for skranglete og litt for datert, på en måte, til å nå de store høyder karaktermessig.

Tror jeg ender opp på 6/10.

 

[Townes]

Jaja...

Tilsammen ender dere jo på 12/10, og det er vel sånn noenlunde riktig

Stemmen til Greg er verdt 7 aleine, og med et knippe killere av noen låter er vi raskt oppe på 8,7 i alle fall. Det er ingen dødpunkter akkurat, men noen låter skinner hakket mindre enn de andre. De tre første er krem, og versjonen av Stormy Weather er monumental. Beste låta er staright shooter.

Digger bandet, digger skiva - digger det aller meste Greg Cartwright toucher.

 

[H.R]

Ga denne vel en 8er når jeg anmeldte skiva for et år eller to siden, den har krøpet oppover til en 9er og tar selvsagt selvkritikk for at jeg var så streng sist.

 

[Kaare G. Opsahl]

12/10 er supert! velkommen inn i godmusikkens venner. det var 4 anmeldelser av denne platen. den er anmeldt før noe jeg hadde glemt

 

[Dazed]

Jaja...

Tilsammen ender dere jo på 12/10, og det er vel sånn noenlunde riktig

Aldri hørt om Greg Cartwright, jeg. Hva annet hat han touch-et?

 

[ErosLoveking]

Jaja...

Tilsammen ender dere jo på 12/10, og det er vel sånn noenlunde riktig

Aldri hørt om Greg Cartwright, jeg. Hva annet hat han touch-et?

et musikalsk følelsesgen ellet to, ikke bare 110v analintruder fister på europeisk strømnett.

 

[Townes]

Jaja...

Tilsammen ender dere jo på 12/10, og det er vel sånn noenlunde riktig

Aldri hørt om Greg Cartwright, jeg. Hva annet hat han touch-et?

Bl.a. denne lille genistreken

Compulsive gamblers var ganske så okei det også

 

[OAlex]

Høres ikke galt ut dette. Straight Shooter går ihvertfall rett i planeten.

 

[Drammen lyd]

Gjennomført grisebra skive
9,5 av 10

 

[Handsoer]

Enig med begge melderne; 6/10 og greit nok.
Er det bare meg eller høres vokalisten ut som en av karakterene i "Police Academy" -
han som egentlig ikke kunne prate....og hørtes dritings ut hele tida.....
rare greier....

 

[BurntIsland]

skjønner de som elsker Greg Gokartwright prosjekter, og skjønner begge anmeldelsene, dette er hederlig retrogarasjeheartonthesleevepunk, men hos meg lander det på en sjuer..

 

[Gjestemedlem]

Liker denne platen godt og har stor sans for vokalen. Det eneste som trekker ned er dårlig produksjon og sausegrøtlyd. Noen av de andre RS-platene som Too Much Gitar er enda verre og kan kan knapt høre et par låter uten å bli utslitt i hodet. Synd musikken skal ødelegges av slikt.

Hadde Reigning Sound hatt en oppegående lydmann ville jeg hørt mye mer på dette.

Nå kan de aldri nå høyere enn en 7, samme hva de spiller. Ikke uten at man er godt full i alle fall.

 

[Eviledorf]

Ja det er slitsomt med de platene man må drikke seg godt full for å spille. Jeg drar for øvrig å ferie nå og er litt usikker på nett tilgang der jeg skal. Muligens jeg må komme med en oppsummering av resten av platene når jeg kommer tilbake. Spesielt betraktninger rundt min egen nominasjon

 

[mikefish]

Mye bra på denne 'time bomb high school'.Ville nok gitt den en åtter.Dette bandet er ganske nytt for meg.Hadde tenkt å kjøpe ei skive av de for et par år siden,men glemte helt av det.Nå derimot har jeg bestilt deres 'love and curses' på vinyl.

mvh.s,

 

[BurntIsland]

Devo - Freedom of Choice (1980)

Devo startet tidlig 70 tall som en slags akademisk spøk. De-Evolusjon; at mennesket ikke utvikler seg lenger, men degenereres.. Fikk midt på 70 tallet oppmerksomhet pga noen kunst-filmer. Ble utgitt i UK i 76 på stiff og fikk oppmerksomhet fra bl.a Bowie. Et litt annerledes new wave band var slik jeg kategoriserte de den gang. Etter en rettsak med krangel om opphavsrettigheter ble bandet "homogenisert" og bevegde seg sakte vekk fra gitarer og lot synthene overta.
Vår plate kom i 1980, jeg likte den godt da den kom, men i dag slår det meg at jeg kanskje ikke "burde" ha likt den så godt som jeg gjorde. Jeg var en alvorlig ung mann som var svært kritisk innstilt til popmusikk og "kommersj" på den tida, og når jeg hører plata i dag så er da dette vitterlig pop? I dag har jeg ingen slike bås-kvaler, men jeg liker ikke plata lenger - låt for låt er det ikke så værst, faktisk er det ganske bra. Jeg skjønner hvorfor jeg likte den, men i dag blir en hel skive for mye. Det er først og fremst rytme/perkusjon som maser det hele sammen. Ikke noe "negative rythmic space" her; alt som kan markeres dunkes igjennom; stakkato tok-tok-tok-tok-tok-tok-tok i det uendelige.
Det beste jeg kan si om denne er at den minnet meg om Oingo Boingo, så jeg fant fram Good For Your Soul fra 1983. Den syns jeg har overlevd tidens tann bedre..

For gammelt vennskaps skyld gir jeg plata 6.

 

[Dazed]

Bare å diskutere Devo. Anmelder Nr. 2 kommer forhåpentligvis snart.

 

[Townes]

Urk

Syntpop-hælvette. Utført av menn med rare hatter. Sier seg sjøl at dette ikkje er noen innertier.

The Rentals skal visstnok ha vært veldig begeistret for Devo, hører for så vidt parallellen/koplingen der, men produksjonen her gjør at piggene er ute hos undertegnede nokså umiddelbart. Tilløp til noen hørbare melodier her og der, men nei - dette er eg for gammal til å bruke noe mer lyttetid på.

4/10 får holde. Da er jeg egentlig nokså raus av meg.

 

[stingrayV]

Tja, hva skal en si om Devo da. Det har sin sjarme som så mye annet.
Når jeg var liten sneip ble jeg introdusert for dette av et eldre søskenbarn (det heter ikke fetter på møre) som noe av det kuleste siden krutt.
Den gang var jeg så klart helt enig. Siden den gang har det fått mindre spilletid her, men jeg synes fortsatt det er morsomt til festlige anledninger.
Stemmen til Mothersbaugh har noe panisk, og intenst over seg som treffer meg godt.
Frank Zappa terget DEVO i tinseltown rebellion (whip it) sammen med jimi (husker ikke hvilken låt det var, og jeg tar meg ikke tid til å sjekke nå, men setningen "come back and regulate the guys first tone, sitter i) og noen sikkert andre jeg ikke husker i farta.

 

[BurntIsland]

PS Jeg glemte å si at jeg nærmest hater the Knacks "My Sharona" pga kompet. De "rytmene" er rein ondskap. Devo minner meg om den låta og den ondskapen på flere låter. DS

 

[Kaare G. Opsahl]

Devo er et band som jeg husker godt fra ungdommen. Har et distansert forhold til bandet. Husker det som helt ok. tipper en 5-6

 

[ErosLoveking]

Devo og låta " Mongoloid"

udødelig klassiker, men det var vel et par år før, og debutskiva det vel?

 

[Kaare G. Opsahl]

1978 var det

 

[Eviledorf]

Yez. Har en slags form for wifi i Frankrike. Devo er på en måte kult selv om jeg på generelt basis ikke liker slik musikk. Mongoloid er en kongelåt, men er ikke på denne platen. I små doser er denne platen bra. Kanskje en sekser.

 

[Kaare G. Opsahl]

jassågitt er det flere av oss som er i Frankrike. Her skrikes og brøles det etter seier i VM

 

[OAlex]

DEVO faller ikke helt i smak, ser jeg. Velvel. Jeg synes det er noen veldig bra spor på denne plata, og jeg liker den presise start-stop -syntesizeren. Det er en fremmedgjort stemning. Hvem kan motstå spor som It's Not Right, Snowball, og Ton O' Luv? Ganske mange av dere, tydeligvis. Hehe Det er etpar feilskjær. Tittelsangen Freedom Of Choice er ingen favoritt, og Gates Of Steel er helt forferdelig. Men resten, fra Cold War hele veien ut til og med Planet Earth, holder et høyt nivå. Jeg tror jeg elsker denne plata. Ikke monogam kjærlighet, altså.

Sangen Mongoloid har jeg forøvrig litt problemer med.

 

[mikefish]

Husker godt DEVO fra utallige fester i Bergen på begynnelsen av nittitallet.En kamerat av meg var helt hekta på de,og etter sigende spiller han de samme platene den dag i dag.Selv har jeg en fire,fem plater med gruppa,men må innrømme at de er blitt skjelden spilt.Akkurat denne stafettplaten har jeg ikke i samlinga.

mvh.s,

 

[OAlex]

Min anmeldelse av Zumpano kommer ikveld.

 

[Townes]

Min pangegryiske hyllest av Zumpano kommer ikveld.

Alraity! Looking forward

 

[OAlex]

Min slakt av Zumpano kommer ikveld.

Alraity! Det blir dunderfint

Vi får se