Har gjort vesentlige forbedringer hjemme i stua siden sist - can you spot the difference!?
Vis vedlegget 267678
Ny lyddiffusor?
Mvh.
Maxtor
|
Musical Innovation
- Trådstarter tore_v1
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ny lyddiffusor?
Mvh.
Maxtor
MI 11 light vært hos RM, og tilbake med ny innmat?
Mvh Arild
Men KapteinUfattelig, eg (vi?) ventar SPENT på lytteresultat!!!
Mvh Arild
MI 15
Da begynner ting å bli koblet opp her. Det er ferie og huset er fullt av folk (som stadig er i veien og okkuperer stua) og unger som er oppe til seint på kvelden -noe som er ganske irriterende. Når man vil ha tid for seg selv for å lytte til musikk.
![IMG_20140702_150838[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='975' height='731' viewBox%3D'0 0 975 731'%2F%3E)
Ikke rare saken dette nei:
Dette kan jo bli interessant. Håper på å komme i gang med lyttinga i kveld.
Det er stadig overraskende å se hvor mye støv som legger seg i mellom komponenter og på de underligste steder. I alle fall, er det tørket og koblet opp. Takket være Maxtor så er ting tilkoblet i riktig rekkefølge.
Jeg ofret også blod i forbindelse med min lojale innsats for å bringe MI 15 i stilling, slik at forforsterkeren kan avlevere lyd i sikker retning -noe som kanskje sikrer meg medalje ved neste seremoni på Akershus:
Fra spøk til middelstungt feltartilleri: da jeg skulle koble fra MI 11 og begynte å rote med hendene rundt MI 10.1 SE, kuttet jeg meg på kjøleribbene til forsterkeren. Slikt skjer, og jeg regner med at HMS regimet her i huset ikke strammes inn pga. dette.
Jeg gleder meg forøvrig virkelig til å høre om dine erfaringer med MI 15, bjornh. Selv har jeg et nesten "religiøst" forhold til denne krabaten
Bilder av innsiden kunne sikkert gjort seg etterhvert - skulle vært moro å se om den har samme oppbygningsom den jeg hadde.
Mvh.
Maxtor
MI 15
Den smeller bra i fra seg, det er sikkert. Samboeren ga uttrykk for at det var god lyd i den. Jeg har snakket litt med Roar i dag og fikk litt tekniske opplysninger om MI 15 og det er litt å fortelle om. Det kommer når jeg er i gang med en liten anmeldelse her.
I mellomtiden en liten teaser:
Sist redigert:Hei alle MI venner inkl. bjørnh
Vi har vel skrevet litt om MI-15 tidligere i tråden?
Jeg begynner som tidligere skrevet og dessverre trekke på årene, men mener og huske
at det ble skrevet litt om MI-15, kontra MI-11 og MI-16?
Roar har bygget en spesial MI-15 til Soojonny med balansert utgang.
bjørnh, hvis du synes det ser litt "skralt" ut med utvendig trafo i plastikk kabinett,
vil jeg gjerne informere deg om at det er slett ingen dum ide?
Det meste av vårt hi-fi utstyr er i dag jordet?
Dette betyr at det er veldig lett og få jordingssløyfer.
Da er det en lettelse og koble opp en preamp som ikke er jordet.
Alle hi-fi komponenter er koblet til en preamp.(sluttrinn og alle singnalkilder)
Hvis denne preampen da ikke er jordet, er dette bare en fordel!!
Lydmessig står det vel også tidligere i tråden hva som er forskjellen mellom disse preampene?
Bjørnh du har ingen grunn til og være skeptisk til MI-15.
Lykke til med utprøving!
Mye elektronisk utstyr har "flytende" nullpunkt, og selv utstyr som ikke er jordet og ikke har jordfeil vil ha potensialforskjeller med tilsvarende utstyr.
Utjevningsforbindelsen mellom de forskjellige komponentene vil da skje via signalkablene?
Merket ihvertfall stor forskjell på støy hjemme hos meg når jeg fikk byttet til jordet stikkontakter og fikk lagt ny ringjord rundt huset....
Cbarth
Hei Cbarth
Jeg er helt enig med deg at det er flere fordeler
enn bakdeler og ha jordet kurs til stereoanlegget.
Dette forutsetter da at det ikke er jordingsfeil.
Det er også riktig i min bok, at stikkontakter bør
snus. Selv om den ikke er jordet.
Hvis du biamper, og attpåtil bare bruker monoblokker.
Kan man få et problem med jordingssløyfer.
Det bli her veldig mange apperater som er jordet,
som er koblet sammen.
I dette tilfelle, hadde det nok vært en stor fordel
og ha en preamp som ikke var jordet?Den MI15 såg meget spennende ut........ Så jeg tok kontakt med malmin angående den, og det ble visst en deal på en MI15 balansert prototype han hadde liggende
Da får endelig MI 10.1 SE monoblokkene balansert pre
MI 17 på besøk
I går hadde jeg et hyggelig besøk av KapteinUfattelig. Han ville gjerne høre kombinasjonen MI / Usher, og vi hadde en svært trivelig lytteseanse. Med seg i bilen hadde han det nye effekttrinnet MI 17 (25W klasse A), som han hadde hatt på prøve. Jeg tok på meg oppgaven å bringe den tilbake til Roar, med en liten baktanke i hodet. Jeg har lest mye om dette sluttrinnet, og nå fikk jeg en anledning til å høre det. Og sammenligne med min egen MI 9.1 (80W klasse A). Jeg koblet det opp i dag, og lot det bli gjennomvarmt før den første kritiske lytten.
Kunne MI 17 ta opp kampen med (store)bror MI 9.1? Ja, så absolutt. Her var en oppløsning, klarhet og definisjon fullt på høyde med 9.1. Og vel så det, faktisk. Veldig bra. Veldig, veldig bra! Med mine lett tungdrevne Ushere (90 dB/W/m) kunne ikke MI 17 helt oppvise den samme uanstrengte mektigheten nedover. Men det var ikke langt unna! Forskjellen her var faktisk ganske subtil.
(Mitt testeksemplar hadde imidlertid en svak during i høyre kanal. Godt hørbar ved høyre ht, uten signal. Så vidt hørbar i lytteposisjon. Jeg går ut ifra at dette er en justeringssak).
MI 17 er en svært interessant effektforsterker, imo. Her er noen helt ferske bilder av den:
Mvh Salty
MI 15
MI 15 er en analog forforsterker i shoebox style format, ikke det kjente full size Hi-Fi formatet vi er vant med fra fra Musical Innovation. Det ser stilig ut, og forforsterkeren krever ikke mye plass, hverken i bredden, dybden eller høyden. Jeg har riktignok ikke hatt den på vekta, men ser vi bort fra trafoen, som sitter i et eget kabinett av plast, så veier ikke kabinettet med RCA inn- og utganger, inngangs-velger og volumpot mye. Det føltes litt urovekkende til å begynne med da jeg pakket MI 15 ut, og hva i alle dager: plastkabinett på en strømforsyning der trafoen sitter!? Nei-nei-nei! var det jeg tenkte først.
PSU'en, der der trafoen sitter er koblet til forforsterkeren med en kabel, som lekkert nok er pakket inn i en litt sexy kabelstrømpe, som er svart. Støpselet er av typen Europlug (CEE 7/16), og disse er ment å kunne tåle opp mot 250 Volt og 2.5 Ampere. En forforsterker vil under normale omstendigheter neppe ha behov for mer, skulle jeg tro. I strømforsyningen sitter også sikringen:
Jeg kikket ikke så nøye på den da jeg skrudde av lokket, men den er lett å komme til dersom det skulle være behov for det. Smart! Hvis man lurer seg til å kikke nedi boksen kan man skimte trafoen som sitter i dekselet under:
Jeg glemte faktisk å se hva slags trafo som finnes der, men en ting er i alle fall sikkert: kabellengden mellom forforsterkeren og strømforsyningen er såpass lang at det ikke bør være et problem med trafostøy eller stråling for den saks skyld i forforsterkeren. Trafoen vil pga. lengden på kabelen mest sannsynlig hos de fleste bli plassert i god avstand til de andre komponentene, og det er jo bare en fordel. I tillegg så er kabelen med Europlug-støpselet tilsvarende lang og det bør derfor ikke være et problem å nå fram til stikkontakten..!
Europlug har ikke jording. Det gir noen fordeler: man unngår jordingsfeil og jordingssløyfer som forårsaker trafostøy og brumming ut av høyttalerne. Det er problem jeg har hatt med MI 11, MI 12 (en tidlig variant jeg har beskrevet før i denne tråden med RCA inn- og ut) -og det kan gi grå hår i hodet på de fleste, der jeg til slutt koblet opp MI Mosfet og MI 10.1 SE på en egen kurs, mens MI 11 og MI 12 fikk stå på egen kurs. Det var med spenning at jeg koblet opp MI 15, og se der: tyst! Ingen støy. Befriende. Så, tommel opp for MI 15. La gå at Trafoen står i et plastkabinett. Det gjør ikke mye av seg, der den står ganske bortgjemt på gulvet et sted her. Ikke blir den varm der den står heller. Jeg merker knapt forskjell fra før den ble koblet til.
Ettersom jeg ikke går å løfter på Hi-Fi for å få meg litt ekstra styrketrening til daglig, så er heller ikke forforsterkerens vekt noe jeg bekymrer meg for. Frontplaten på MI 15 er av god, gammel Musical Innovation kvalitet slik vi kjenner det fra de fleste andre forsterkere fra Roar Malmin: tjukk og god! Det samme gjelder inngangsvelgeren og volumpoten. De er de samme som du finner på f.eks. MI 11. Slektskapet er tydelig. MI 15 glir pent inn i racket her, og står støtt på sine gummiføtter, som for øvrig er grå. De hjelper helt sikkert mot eventuelle vibrasjoner som måtte forplante seg i hyllene her.
På framsiden er det som nevnt en volumkontroll og en inngangsvelger for tre kilder, der sistnevnte kun markeres ved lys for hvilken inngang som er tilkoblet. Det er ingen skrift som sier noe om hva slags kilde som eventuelt er tilkoblet, slik som man finner på MI 11. Det er et smart valg, fordi frontplaten på MI 15 får et renere uttrykk der logoen "Musical Innovation" og modellnavnet "MI 15" ikke får konkurrerende tekst som forstyrrer det visuelle uttrykket.
Jeg er jo lærer, og kan jo i denne sammenheng vise til det som kalles sammensatt tekst eller multimodal tekst (som har fått stadig mer oppmerksomhet i norsk-faget i de senere år)-som i vid forstand innebærer at i et visuelt uttrykk kan ha konkurrerende verbaltekst (eller bilder, lyd) som gjerne krever oppmerksomhet og kompliserer et uttrykk. Faktisk leser du akkurat nå en sammensatt tekst. For å gå litt videre i denne sammenhengen, så kjenner de fleste av oss til at moderne design gjerne søker bort fra kompliserende uttrykk og til det mer harmoniske og visuelt tiltalende. Slik sett, er MI 15 sitt visuelle uttrykk enkelt og tiltalende.
Et bilde av baksiden avslører antall inn- og utganger. MI 15 har 3 RCA innganger, HT Bypass (Home Theater, hvis man har et hjemmekinoanlegg tilkoblet så kan signalet gå utenom volumreguleringen i forforsterkeren) og 2 RCA utganger, som gjør bi-amping enklere. Takk til Maxtor for hjelpen med å merke dette av på bildet. RCA koblingene er fra Cardas, og soklene har kortere og bedre signalvei sammenliknet sammenliknet med WBT, i følge Roar selv. For de fleste, bør tre innganger være tilstrekkelig, særlig med tanke på at mange i dag primært kobler sine kilder til en eksterne DAC. DAC'en har jo som oftest flere digitale innganger, og for mange blir tre analoge innganger tilstrekkelig.
HT Bypass funksjonen er en kjekk funksjon å ha for mange, spesielt fordi mange har et hjemmekinoanlegg i tillegg til et dedikert stereoanlegg. Man kan koble opp hjemmekinoforsterkeren (eller receiveren/forforsterkeren) via HT Bypass inngangen og gå utenom volumreguleringen i MI 15. Dermed trenger man bare å forholde seg til hjemmekinoforsterkerens volumregulering, noe som gjør ting litt enklere. Imidlertid undret jeg meg først litt over hvordan dette fungerte i praksis, og etter å ha prøvd alle inngangene på inngangsvelgeren for å finne ut om det var en egen posisjon for denne, slo det meg at det kanskje bare var å sette MI 15 i mute ved hjelp av fjernkontrollen. Og ganske riktig; i det det røde lyset kom på, ble signalet fra hjemmekinoreceiveren sendt igjennom uavhengig av volumkontrollen på MI 15. Kjekt. En ting verdt å nevne er at MI 15 kan fjernstyres. Selv bruker jeg en Logitech fjernkontroll av typen Harmony 300 og MI 15 bruker den samme koden som MI 11.
I følge Roar så har MI 15 ca. 40dB bedre linearitet enn MI 11, og dermed tilsvarende lavere forvrengning. I tillegg har MI 15 ca. 10-15dB bedre regulering. Komponentene brukt er i utgangspunktet de samme som man finner i MI 11, med unntak av de nevnte Cardas soklene som brukes til RCA inn- og utgangene. De har, som nevnt tidligere kortere signalvei enn WBT soklene man finner på MI 11. I utgangspunktet hadde MI 11 -3dB punkt på 2,7MHz -og det helt uten bruk av knep jamførende Roar selv. Han virket veldig fornøyd med det resultatet -så jeg tror Roar er rimelig fornøyd med målingene på MI 15. Det virker betryggende.
Hva med lyden da..? Ja, det er jo lyd her og jeg har brukt litt tid på å spille inn forforsterkeren og å prøve ut funksjonene. Men jeg driver enda å lytter, og har egentlig natta som arbeidstid ettersom vi har huset fullt av folk her da det er fellesferie og alt det som gjerne følger med. Å ikke ha stua for seg selv kan være ganske irriterende til tider. Men følg med videre, så skal jeg komme med en rapport her snart.
Mvh. BjørnSist redigert:Kjenner eg gleder meg til å få min MI 15 etter lesinga her
Kjøpte jo egentlig en prototype han hadde ferdig som var loddet av og på noen ganger, så fikk den ganske rimelig.
Men fikk mail at han syns den var for stygg, så han lagde like godt ny til meg, det kaller man service 8)
Er vel litt yrkesstolthet ute å går her. I tillegg fikset han svart front som skulle matche mine svarte monoblokker
Fikk med noen bilder etter en dags arbeid:
Jeg blir Musical Innovation-venn i løpet av kort tid! Har nettopp levert inn min LM Audio 502CA dac til Roar for modifisering. Han skal bytte ut (den ganske dårlige) transistorutgangen på denne dac-en med noe langt mer anstendig. Jeg legger ut bilder når det skrider frem. Skal være ferdig sånn cirka førstkommende lørdag.
Blir veldig spennende å høre dine tilbakemeldinger på dette!
Fikk en Oppo BDP105D før jeg reiste på jobb. Har ikke pakket den ut enda, men vurderer sterkt å sende den til Hokksund en tur!
Har spurt han om inngrepet....
Det ligger en sprett ny MI 16 5.1 og venter på meg når jeg kommer hjem også. Dette tror jeg blir en spennende sommer!
Cbarth
Om jeg ikke husker feil, er det Malmifisert Abrahamsen V6-DACer før. Kanskje noen vet hvordan resultatet ble også??
MI 15
Da jeg fikk pakket opp stakkaren, så fikk jeg nærmest medfølelse med den lille saken i eska. Jo, jeg visste jo at den var liten -men likevel... Og da jeg fikk se strømforsyningen i en plastboks, tenkte jeg i mitt stille sinn; Hva skal det bli av Musical Innovation nå, da..?" Men frontplata på MI 15 så likevel veldig "Musical Innovation" ut, og det samme gjorde knottene man velger inngang med og volumkontrollen. Etter å ha plukket tingene ut av eska og kjent på vekta, fikk jeg ikke følelse av "tung Hi-Fi" heller. Nei, noe var galt et sted. Var det med MI 15 forforsterkeren? Var det rett og slett meg selv det var feil på? Har jeg blitt for godt vant til at ting absolutt må veie noe? Lærte jeg ikke noe i infanteriet? Har jeg virkelig ikke lært den leksa på nytt i Heimevernet om at "less is more"? Det ligger mange liter svette bak den visdommen.
Nåh, som vi sier her nordpå, det må jo være noe med denne saken. Kanskje det er litt som med den jenta som du likte så godt, ja hun som ikke var av de høye og populære jentene i klassen, men tvert i mot var liten og i motsetning til å være ordentlig hadde hun glimt i øyet, formene i orden og var litt småfrekk..?
Roar Malmin må ha hatt noen tanker om denne greia, den måtte være gjennomtenkt. Joda, vi vet jo alle at han har kunnskaper om Hi-Fi. Kunnskaper er mer enn bare å vite konkrete ting om noe. Det er også erfaringer opparbeidet over tid og hvordan man omsetter det i praktiske former. Og Roar har sin egen måte å legge fram ting på, kanskje med aldri så liten undertone av stolthet. Det har han all grunn til, med tanke på hva han får til.
Sist jeg snakket med Roar så forklarte han hva han hadde fått til med MI 15. Det er et mindre og enklere kabinett, som reduserer kostnaden og dermed kommer kunden til gode. Plastkabinettet koster heller ikke stort, og siden det likevel er beregnet å holdes på god avstand og bortgjemt et sted "langt unna" der den gjør minst skade så blir heller ikke det kostnadsdrivende. MI 15 har som nevnt tidligere ca. 40dB bedre linearitet sammenliknet med forforsterkeren MI 11, og tilsvarende lavere forvrengning. Reguleringen er også ca. 10-15dB. MI 11 hadde etter det Roar sa-3dB punkt på 2,7MHz uten noen former for juks. En annen ting er at komponentene brukt stort sett er de samme som man finner i MI 11 Men MI 15 benytter Cardas soklene som brukes til RCA inn- og utganger som har kortere signalvei enn WBT soklene i MI 11.
Kort oppsummert er kortere signalvei, mindre støy og forvrengning resultatet som burde gi bedre lyd enn, tja, MI 11? Går det an da? Roar har sikkert rett i alt dette, men hva med lyden i MI 15?
Jeg har begynt lyttingen her, og vært igjennom noen låter. Jeg har tidligere lagt merke til at bassen er god i stua med MI 15 og effektforsterkeren MI 10.1SE, 25W Kl. A. Jeg har gitt MI 15 noen timer med innspilling her, og latt den få stått tilkoblet noen timer. De fleste som kjenner meg vet at jeg ikke er tilhenger av snake oil og mystiske ideer og forklaringer på hvor lenge ting skal stå tilkoblet eller at de trenger flere hundre arbeidstimer før de låter som de skal. Bortsett fra høyttalere, som har mekaniske elementer med oppheng som trenger å få jobbet noen timer for å oppnå den mykhet opphenget skal ha.
Jeg har lyttet litt på en gammel favoritt hos meg i kveld. Chris Rea, ja han engelskmannen. Han ga ut albumet "The Road to Hell and Back" i 2006 som inneholder en rekke gode live-opptak med låtene han er veldig kjent for. Albumet anbefales for dem dem som liker hans rockinspirerte blues, eller omvendt om man vil. Her er det i alle fall mer "live" enn de sedvanlige platene. Sånt kan man like. I alle fall, låta "The Road to Hell" som her presenteres med intro, låter akkurat så rockete og stemningsfullt som jeg liker det. Stemmen til Chris Rea er mørk, dyster og du kan høre etterklangen i konsertrommet av stemmen hans. Mellomtonen er nært tilstede her. Introen kunne like gjerne vært en del av stemningen på en god westernfilm. Den setter liksom standarden der og da, akkompagnert av instrumentene for resten av låta. Liker man blues og Chris Rea, så kan det godt hende at dette er en plate man bør ha i platesamlinga.
Når perkusjonen starter opp for å starte opp selve låta, kan man høre de luftige slagene før stortromma slår inn med den basstunge rytmen i låta. Gitarer, med en nesten klassisk blues feeling følger, og etter hvert også orgel og elpiano som til de grader er med å sette signaturen og gjenkjenneligheten i låta. Å dette er herlig. Jeg får fot. Det smekker godt her i stua. Det er en varm signatur i lyden. Tross at gitaren kan virke skjærende i noen partier føles det aldri slik. Litt rasp må tåles, men det blir aldri skrikende.
Hvis det er bass du er ute etter, og kanskje ikke i form av et oppjagende og teknoparty tempo, så kan man jo alltids ta turen innom Leonard Cohen's plate "Ten new songs" og lytte til "In my secret life". Dette er en voksen låt, med et aldri så snev av livserfaring og en bakside av oss mennesker, der vi nok lengter etter å gjøre det riktige, både det aktverdige og det som er konformt -men samtidig ønsker å få ha våre skjulte og hemmelige sider, det som er privat. Noe å tenke på i våre dagers overvåkingssamfunn kanskje. Men, her har vi også den mørke, dystre mannsstemmen som kan gjøre inntrykk. Den er i alle fall ganske bærende for låta. Og man kan høre den 80-talls inspirerte perkusjonen med sine "elekriske" smell. Hmm, litt artig egentlig, når jeg tenker over det. Damestemmene som akkompagnerer Cohen har dette soulaktige som er med å gi den sårbarheten som finnes i uttrykket.
Man merker tilstedeværelsen i bassen her, smekket i trommene og stemmenes nærhet i mellomtonen. Cohen sangpartner Sharon Robinson kler stilen hans meget godt, samtidig som hun også er en stor bidragsyter på instrumentsiden også. Som duo, passer de godt sammen, og sammen skaper de dette modne uttrykket som er så stemningsskapende. Det er behagelig, varmt og uten bomull som kommer i veien og maskerer noe for deg. Det er behagelig, samtidig som det er engasjerende og du føler det "sosialrealistiske" tilsnittet. Hørtes jeg litt sosialistisk og raddis ut her nå? Det må jo være lov å beskrive et uttrykk og en opplevelse. Dette er en låt for voksne, ingen tvil. Slik er det også med låta "love itself". Mørk stemme som er tett på mikrofonen, og med tung bassgitar som går opp og ned. Man skulle tro at det tar overhånd -men Cohen er sterkt nærværende i mellomtonen her og det er nok meningen at det skal være slik, varmt, nært og behagelig. Men likevel åpent og luftig.
Plata er forresten Cohens første album som har blitt spilt inn og produsert digitalt. Det finnes også en interessant remaster på 180 gram vinyl fra 2009 fra plateselskapet Music On Vinyl for dem som er interesserte i en god utgave på LP-spilleren. Jeg bruker jo ikke det for tida, men jeg er helt sikker på at den utgaven kan anbefales.
Hittil har det vært mørk, voksen musikk med mørke mannstemmer. Det er på tide å ta for seg noe annet, før det blir for deilig her. Men det skal jeg komme tilbake til i neste rapport. Jeg liker lyden som Musical Innovation-settet som spiller her nå byr på. Det er i grunnen ikke mye jeg savner. Akkurat nå vil jeg bare beholde stemningen en liten stund til..!
Mvh. BjørnSist redigert:
Takk. Det bli nok flere kvelder/netter fremover med lytting. Ser fram til det allerede.
Akkurat slik livet skal være
Mvh.
MaxtorDet blir definitivt tropenatt lokalt i lytterstua hos meg i natt. Vinduene ut mot den ekstra svale og stille sommernatta står oppe, og inne er det fremdeles svært varmt og godt. Likevel lar jeg min MI9.1 stå der og pumpe ut watt på watt med både varme og musikk. Det er som en badstue her nå, men det er en magisk badstue.
Det er utrolig nok plass til et konsertflygel her, og virtuose Glenn Gould sitter å spiller seg gjennom Goldbergvariasjonene til Bach mens han åndsfraværende nynner som akompanjement.
Det virker ikke som om han har noe imot heten, verken utenfra, eller fra transistorene i MI-boksen.
(Lydkvaliteten er dessverre ikke den beste på videoen, men de to magiske innspillingene av Glenn Goulds svært forskjellige versjoner av verket anbefales på det heteste! Han var forresten barnebarn med Edvard Griegs fetter. Man må bli god til å spille piano av slikt slektsskap.)Sist redigert:Her følger en oppdatering på Malmifiseringen av min LM Audio 502CA: Roar har nå ferdigstilt analogtrinnet, og vil montere det i dac-en. Han setter inn separat trafo til den. I tillegg vil rørutgangen bli oppgradert med mye bedre kondensatorer. Gleder meg til å hente den i morgen!
Tvert i mot. Den godeste Glenn var jo ikke heeelt som alle oss andre og hadde noen rare forestillinger om forberedelser og vaner. Til innspillingene kom han visstnok ikledd ullgenstre, jakke, frakk, skjerf, hansker selvom det var strålende sommer og andre gikk i bare skjorteermene. Som om det ikke var varmt nok varmet han opp hendene å glovarmt vann før han satte seg til flygelet.
Sm om ikke det heller var nok så sies det at mannen var svært opptatt av innspillingsutstyr- og teknikk og fortjener således all vår audiofile sympati ;D.
Nå så jeg for meg Glenn Gould bruke den svært hete overflaten på en MI9.1 som oppvarming før en stor konsert, eller en viktig innspilling. Fornøyelig...
Jeg tipper han hadde vært godt fornøyd.
Her skjer mye om dagen, veldig bra!
Det begynner å nærme seg hjemturen for min del, klarer nesten ikke vente....
Koser meg med denne mens jeg venter:
Håper jeg får de med meg på Bluesfestivalen. Uansett så skal MI utstyret få hamre løs på klipschene med denne plata når jeg kommer hjem.
Noe av det beste som har kommet ut de seneste åra om du spør meg.
La disse få noen år til på seg, så de blir litt bedre teknisk og forhåpentligvis enda mer fandenivoldske.
Det hadde vært lykke for en MI-fanatiker det, he he...
God helg alle sammen!Her er siste oppdatering fra min oppgraderingsrunde av LM Audio 502CA dac: Roar har nå satt inn et splitter nytt transistortrinn, som er fullstendig uten kondensatorer i signalveien. Det gamle trinnet var virkelig dårlig, med bl.a. elektrolyttkondensatorer som lyden gikk gjennom! Mistenker LM Audio for å ”nedgradere” transistordelen for å få rørtrinnet til å ”skinne”. Uansett, dette hjalp kraftig. Det låter som noe helt annet. Først mistenkte jeg det nesten for å være dårlig oppløst, men jeg skjønte fort at det skyldes en radikalt lavere forvrengning. Det spiller stramt og rent, og jeg henger meg ikke lenger opp i ulyder og ”fnidder”. Det er ren musikk for pengene.
I rørdelen har Roar satt inn to Wondercaps, som skal være en del bedre enn originalkondensatorene. Slike har vært brukt flittig bl.a. i de svinedyre forsterkerne fra Audio Research. Jeg synes det flyter litt bedre og det låter mer uanstrengt.
Og det beste er at det ennå ikke er innspilt skikkelig. Dette blir en solid opptur de neste dagene!
Til slutt vil jeg nevne upåklagelig service. Etter en trafikkepisode ble hentingen av dac-en forsinket såpass kraftig at jeg egentlig ikke rakk hente den. Roar kjørte da likesågodt til Oslo og overleverte den til meg. Kjernekar!
Takk!
Jeg måtte hjem her i helga da min mor hadde pådratt seg lungebetennelse. Men nå går det så meget bedre. Da blir det lytting igjen i huset her. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…