Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • C

    cruiser

    Gjest
    Men da er vi jo enige da, kvalitetsmat er ikke spesielt dyrt i Norge(495 kroner for en 5 retters på god restaurant med anerkjent kjøkkensjef).
    Nei det synes jeg ikke er ille i det hele tatt. Men det baller fort på seg. Dessuten er vel 500kr mer vanlig pris på en treretter på et typisk sted som du antyder og ikke en femretter.

    Og det er uansett ikke representativt for hva det koster å spise på en vanlig grei restaurant i Norge vs. de fleste andre steder i Europa.
    Sorry, bomma med en hundrings, får bare 4 retter på Eik annen etage for 495.

    Poenget er at norske gode råvarer er ikke dyre, det du får på kiwi er hva norgesgruppen velger å selge til deg, det er på ingen måte representativt for hva som produseres i Norge. Norske restauranter handler ikke sine råvarer på asko, de handler hos andre leverandører og grossister.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Men da er vi jo enige da, kvalitetsmat er ikke spesielt dyrt i Norge(495 kroner for en 5 retters på god restaurant med anerkjent kjøkkensjef).
    Nei det synes jeg ikke er ille i det hele tatt. Men det baller fort på seg. Dessuten er vel 500kr mer vanlig pris på en treretter på et typisk sted som du antyder og ikke en femretter.

    Og det er uansett ikke representativt for hva det koster å spise på en vanlig grei restaurant i Norge vs. de fleste andre steder i Europa.
    Sorry, bomma med en hundrings, får bare 4 retter på Eik annen etage for 495.

    Poenget er at norske gode råvarer er ikke dyre, det du får på kiwi er hva norgesgruppen velger å selge til deg, det er på ingen måte representativt for hva som produseres i Norge. Norske restauranter handler ikke sine råvarer på asko, de handler hos andre leverandører og grossister.
    Nei, råvarene utgjør ikke den helt store prisforskjellen. Det er jo uansett bare en liten del av prisen man betaler for en rett eller meny. Så selv om råvarene gjerne er dobbelt så dyre i Norge så blir kanskje ikke utslaget så voldsomt.

    Vet ikke hva prisen på råvarene utgjør i forhold til hva gjesten betaler, det varierer sikkert mye, men tipper 20-30% eller så i snitt. Men det er som sagt ren gjetting.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Ville aldri gått der frivillig, og ville aldri heller funnet på å bestille en biff på en restaurant heller. Det er vel det kjedeligste jeg kan tenke meg av mat nest etter havregrøt.
    Da bør du prøve Peter Luger i New York, biffen de har der er av en annen verden. Å sammenligne det med skosålene av selvdød melkeku som man får på Egon blir helt meningsløst.
    Jo tviler ikke et sekund. Men steder som kan servere noe slikt har vel mer spennende retter å by på enn et biffstykke.
    Peter Luger er et steak house, med Michelinstjerne forøvrig. Generelt ansett som mer eller mindre verdens beste steak house. Ellers har jeg også spist rimelig heftig biff i Buenos Aires, argentinerne kan sitt kjøtt.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Men da er vi jo enige da, kvalitetsmat er ikke spesielt dyrt i Norge(495 kroner for en 5 retters på god restaurant med anerkjent kjøkkensjef).
    Nei det synes jeg ikke er ille i det hele tatt. Men det baller fort på seg. Dessuten er vel 500kr mer vanlig pris på en treretter på et typisk sted som du antyder og ikke en femretter.

    Og det er uansett ikke representativt for hva det koster å spise på en vanlig grei restaurant i Norge vs. de fleste andre steder i Europa.
    Sorry, bomma med en hundrings, får bare 4 retter på Eik annen etage for 495.

    Poenget er at norske gode råvarer er ikke dyre, det du får på kiwi er hva norgesgruppen velger å selge til deg, det er på ingen måte representativt for hva som produseres i Norge. Norske restauranter handler ikke sine råvarer på asko, de handler hos andre leverandører og grossister.
    Nei, råvarene utgjør ikke den helt store prisforskjellen. Det er jo uansett bare en liten del av prisen man betaler for en rett eller meny. Så selv om råvarene gjerne er dobbelt så dyre i Norge så blir kanskje ikke utslaget så voldsomt.

    Vet ikke hva prisen på råvarene utgjør i forhold til hva gjesten betaler, det varierer sikkert mye, men tipper 20-30% eller så i snitt. Men det er som sagt ren gjetting.
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
    Så hvor i Berlin kan jeg spise en 5 retters for 2-300?
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
    Så hvor i Berlin kan jeg spise en 5 retters for 2-300?
    Du får rette spørsmålet til dem som har samlet inn dataene og laget statistikk over dem. Jeg er ikke lommekjent i Berlin. Har bare vært der et par ganger. Men pris på mat og drikke overalt er seriøst mye dyrere i Norge.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Jeg driter i statistikken, du kan ta hvilken europeisk hovedstad du vil, hvor kan jeg spise en 5 retters for 2-300?
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
    Så hvor i Berlin kan jeg spise en 5 retters for 2-300?
    Jeg spiste en knallbra x-retters (husker ikke hvor mange) på Brasserie Le Paris i Kurfürstendamm (langt fra Berlins rimeligste strøk) og det kom på ca 500kr per snute inkludert rause mengder vin (ca en flaske per pers), kaffe og avec. Det var også en pizzeria i nærheten av hotellet hvor en karaffel med husets vin, som slett ikke var ille, kostet 6 euro. Good times!

    Kan også anbefale Nørrebro Bryghus i København, de har en fenomenal femretter med en svært velkomponert ølpakke på sju øl for ca 600kr, sju sånne øl ville nok kostet opp mot 600kr på polet her hjemme. En treretter koster 300 uten ølpakka. Og i Praha snublet jeg over en restaurant utenfor verste turisthølet som hadde vunnet noen Tripadvisor-priser. Den het Stoleti og var knallbra, 150kr for en hovedrett inkludert en halvliter 14%-øl og kaffe og avec.
     
    Sist redigert:
    C

    cruiser

    Gjest
    Tja, 30 euro for en 3 retters der, en hundrings mindre enn eik og fjord som på ingen måte serverer brasserie mat. Ikke engang i nærheten 2-3 ganger billigere
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    30 euro er ikke så mye over halvparten av de 445kr som en treretters koster på Fjord, atskillig nærmere halvparten enn "en hundrings mindre" (euroen står i ca 8,3kr). Og så skal du vel presumptivt ha drikke til maten, der er differansene atskillig større grunnet de sinnssyke norske avgiftene på alkohol.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    30 euro er ikke så mye over halvparten av de 445kr som en treretters koster på Fjord, atskillig nærmere halvparten enn "en hundrings mindre" (euroen står i ca 8,3kr). Og så skal du vel presumptivt ha drikke til maten, der er differansene atskillig større grunnet de sinnssyke norske avgiftene på alkohol.
    Som jeg sa i innlegget over så serverer ikke eik eller fjord brasserie mat, så sammenligningen blir uansett epler å pærer uavhengig av euro kurs. Alkohol politikk kan vi diskutere i pol tråden. Holder man industrimat og supermarkedkjeder utenom, så er ikke råvareprisen på kvalitetsmat 2-3 ganger høyere uansett hvor mye det passer inn i verdensbildet deres.
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    40-70 prosent avhengig av land i vesteuropa. Noe som er betydelig. en del av råvarene er overlegne i kvalitet, Det er stor forskjell
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    "Brasserie" brukes vel litt forskjellig fra sted til sted, det jeg spiste i Berlin stod ikke tilbake for det jeg har spist i restauranter atskillig dyrere enn Fjord i Norge. Ellers er Norge omtrent 80% over EU-gjennomsnittet på hotell- og restaurantpriser i henhold til Eurostat, altså nesten dobbelt så dyrt, og alkoholprisene er 140% høyere eller nesten to og en halv gang så dyrt. Så la oss si dobbelt så dyrt som EU-gjennomsnittet for et restaurantbesøk med drikke for å gjøre det enkelt. Siden EU-gjennomsnittet er vektet snitt av 27 medlemsland er det derfor enkelt å finne land der prisenivået er tre ganger lavere enn her.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    "Brasserie" brukes vel litt forskjellig fra sted til sted, det jeg spiste i Berlin stod ikke tilbake for det jeg har spist i restauranter atskillig dyrere enn Fjord i Norge. Ellers er Norge omtrent 80% over EU-gjennomsnittet på hotell- og restaurantpriser i henhold til Eurostat, altså nesten dobbelt så dyrt, og alkoholprisene er 140% høyere eller nesten to og en halv gang så dyrt. Så la oss si dobbelt så dyrt som EU-gjennomsnittet for et restaurantbesøk med drikke for å gjøre det enkelt. Siden EU-gjennomsnittet er vektet snitt av 27 medlemsland er det derfor enkelt å finne land der prisenivået er tre ganger lavere enn her.
    Ikke noe feil med brasserie mat, og ifølge menyen så er jo dette ett typisk brasserie. Om man foretrekker det ene eller det andre er jo individuelt men ikke så relevant i denne sammenhengen. Her er det mer snakk om hvilke råvarer som brukes og hva som skal til for å tilberede dem og da blir det epler og pærer
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
    Nå er du snart kvalifisert til å delta i single-sculler i neste OL....

    Litt pussig å plutselig lese at du mener at råvareprisene ikke utgjør all verden for restaurantprisene.
    Men vi snakker altså om følgende råvarepriser til bonde:
    Storfekjøtt 35kr/kg, svinekjøtt 19kr/kg, poteter 3kr/kg, gulrot 5kr/kg kålrot 3kr/kg osv osv. Det er ikke mange grammene råvare i den restaurantmiddagen til 1400kr uansett hvordan du vrir og vender på det. Men 20 til 30 % er faktisk alt for mye. Tviler på om du greier å komme over 100 kr pr pers i råvarekost på en middag. Porsjonenes størrelse er omvendt proporsjonal med prisnivået vet du! Om du så setter himmel og jord i bevegelse for å halvere råvarekostnadene for å komme ned på utenlandsk nivå vil det uansett ikke utgjøre all verden. Går du på dyr restaurant så er det for å spise dyrt. Ikke for å spise mer. Da går man på kinarestaurant og eter så mye man vil for en hundrings. Tjener penger de også.

    For øvrig er det gøy å lese hvor forferdelig greit du forstår at restauranter og alle andre må få dekket kostnadene sine og at de har en tendens til å følge vedkommende lands kostnadsnivå. Du til og med unnskylder og bortforklarer enkelte aktørers grådighet - være det seg snobberestauranter eller matkjeder - med snusfornuftige 'kostnadskalkyler' for å forklare de heftige påslagene fram til forbruker. Men straks det gjelder bøndenes kostnadsnivå så POFF regner det engler og demoner i stedet.

    Man må nesten være venstremann for å få det til. Eller forstå det.
     

    Daniel62

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.04.2014
    Innlegg
    2.548
    Antall liker
    788
    Regner med du har vært på meieriet og sett hvordan det fungerer slik at du kan bekrefte eller avkrefte hvordan det foregår?
    Nei, dessverre. Men forstår at du har vært der og tar da den informasjonen din som en bekreftelse på det Nationen skriver.
    Jeg kan godt stryke ordet "hevder" i innlegget om du ønsker?

    Men du forstår sikkert at man bør ta hva Nationen skriver om norsk landsbruksproduksjon med en klype salt; eller burde jeg si en klype smør.....
    Der fikk du, nesten litt tilfeldig, direkte korrigert din feiloppfatning av både smørproduksjonen og Nationens oppslag om saken. Du ser det sikkert ikke selv, men holdningene dine er typisk for mye av denne tråden. Man synser i vei uten egentlig kunnskap om emnet, kun utrustet med passe dose mistro og konspirasjonsmodus påslått. Siden du tydeligvis mener at Nationens landbruksdekning likevel ikke er til å stole på kunne det være interessant å vite hva du bygger det på.
    La meg snu på det: stoler du blindt på alt som skrives om kabler i hifi-magasiner, eller innhenter du litt info her og der og danner deg en mening ut fra et tverrsnitt?
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.568
    Antall liker
    10.816
    Sted
    Trondheim
    Siden vi nå snakker om pris og det å spise ute...
    Jeg var nettopp i Praha og feiret at min datter var ferdig på universitetet der nede. Vi gikk ut på en meget bra resturant (ikke helt Michelinklasse, men ikke veldig langt unna) ikke langt fra Karlsbroen. Vi var 7 personer. Vi spiste forrett, hovedrett og dessert. Noen drakk øl, andre vin. Vi hadde en flaske Crémant de Bourgogne som "starter". Jeg hadde f.eks. gåselever til forrett. Hele måltidet for 7 personer alt inkludert (drikke, forrett, hovedrett, dessert, kaffe for alle 7) kostet 1400 kr.
     
    N

    nb

    Gjest
    Fancy restaurantmat består hovedsaklig av lønnskostnader til et til dels betydelig antall kokker som skal gjøre noe med maten, ikke av kostnader til råvarene som inngår. Ekstremvarianeten her på Berget er vel Maaemo, retter kan være basert på sellerirot eller rødbeter eller løk , men det ligger et betydelig antall kokkearbeidstimer bak det som havner på tallerekenen. Selv en kjøtt- eller fiskerett på en topprestaurant inneholder fort såpass lite av hovedråvaren at kostnaden pr. kuvert ikke blir allverden til tross for at det brukes prima vare all over. Et betydelig antall kelnere inngår gjerne også som en del av pakken, og disse skal ha sin lønn.

    Nå vet ikke jeg hva kokkelønningene er rundtomkring i verden, men at de er lavere enn i Norge er neppe en radikal gjetning. Når da den faktiske kostnaden på maten som servers fort kan være ca like høy i det store landet utlandet så fremstår ikke norsk resturantmat i øvre klasse som særlig dyr.
     
    Sist redigert:

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.815
    Antall liker
    3.335
    Hvilken del av produksjonen på ett restaurantkjøkken og servering er det som er så mye billigere i Norge kontra Tyskland for å veie opp den 2-3 ganger råvareprisen
    Som du så på indeksen jeg postet var det vel 2-3 ganger så dyrt å spise et måltid i Berlin som det er i Oslo.

    Siden råvareprisene vel er rundt 2-3 ganger dyrere i Norge, og sikkert husleien i Oslo også, samt arbeid og avgifter/skatt så rimer det vel ganske bra totalt sett.
    Så hvor i Berlin kan jeg spise en 5 retters for 2-300?
    Du får rette spørsmålet til dem som har samlet inn dataene og laget statistikk over dem. Jeg er ikke lommekjent i Berlin. Har bare vært der et par ganger. Men pris på mat og drikke overalt er seriøst mye dyrere i Norge.
    Har vært mye i Berlin. Selvfølgelig får man i kvalitet hva man betaler for, der som alle andre steder. Men røfflig er prisen når man er ute å spiser, i kroneverdi rundt 80% høyere i Norge, Imo.
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.815
    Antall liker
    3.335
    Jeg og en kompis var på Lille-Asia i Oslo og spiste. Full pakke med et par sommerdrinker, forrett, hovedrett (stekt and), et brett med smak av alle dessertene, kaffe og konjakk. Alt var bare helt perfekt, fra drinkene til desserten. Jeg liker i utgangspunktet ikke kokos, men den kokos-panacottaen var så god at jeg bare satt å himlet med øynene og var i lykkeland.
    Da er det greit å betale 1200 pr pers.
    Men at et glass konjakk av den drikkelige sorten skal koste mellom 250 og 350 spenn, det er for drøyt.
     
    N

    nb

    Gjest
    Restauranter har høy (nesten all?) avanse på drikkevarer. Rundt tregangeren av polpris, nesten ingen krav til arbeidsinnsats, ikke krav til uavbrutt kjølekjede, tåler lagring i rometemperatur i laaang tid osv osv gjør at det nok er betydelig mer lønnsomt å pushe drikke enn å pushe mat. Jeg har inntrykk av at det ikke er helt populært å være ute å spise og knapt konsumere alkoholholdig drikke, har fått et par halvlange blikk et par ganger på bedre steder i Oslo. På kontinentet har jeg inntrykk av at det er langt mer akeptert at det ikke legges igjen kronasje i form av drikkevarer på restauranter.

    Om man spiser 5 retter til 500 kroner på restaurant i Oslo og til det får servert fem glass vin til samme pris så sier det litt om den releative prisingen. Vinmengen på en slik meny tilsvarer normalt under en flaske, og om vinene som inngår ligger i området 150-200 kroner flaska på polet så sier det seg selv hvor fortjenesten ligger. For å lage maten til alle gjestene inngår gjerne to skift (prepskift og serviceskift) på kjøkkenet, kapital i form av alt ustyret på kjøkkenet osv osv mens for drikken så går det litt enkel logistikk, deler av tiden til serveringspersonalet og noe kostnader forbundet med oppbevaring av drikkevarer (areal som må leies, kjøleskap/vinskap til å holde temperaturkontroll), samt kapitalkost på lageret av drikkevarer - noe som forsåvidt ikke er ubetydelig for restauranter med en velholden vinkjeller.
     
    Sist redigert:

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.815
    Antall liker
    3.335
    Restauranter har høy (nesten all?) avanse på drikkevarer. Rundt tregangeren av polpris, nesten ingen krav til arbeidsinnsats, ikke krav til uavbrutt kjølekjede, tåler lagring i rometemperatur i laaang tid osv osv gjør at det nok er betydelig mer lønnsomt å pushe drikke enn å pushe mat. Jeg har inntrykk av at det ikke er helt populært å være ute å spise og knapt konsumere alkoholholdig drikke, har fått et par halvlange blikk et par ganger på bedre steder i Oslo. På kontinentet har jeg inntrykk av at det er langt mer akeptert at det ikke legges igjen kronasje i form av drikkevarer på restauranter.
    Selv når man går på lokale pizzeriaer her i Norge føler en at man må unnskylde seg litt med at man kjører, hvis man bestiller cola og ikke øl som drikke. Da er det noe annet i Tyskland hvor øl og cola er priset tilnærmet likt og spisestedene tjener like mye (eller lite) på begge.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.568
    Antall liker
    10.816
    Sted
    Trondheim
    I Tsjekkia er Coca-Cola langt dyrere enn øl på restaurant (og i butikk). Men det tsjekkiske ølet er svakere enn norsk - standard Plzen øl ligger mellom 2,8 og 3,8%
     

    Boffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.04.2002
    Innlegg
    5.979
    Antall liker
    327
    Sted
    Oslo Vest
    Øl og 'Cola koster omtrent like mye på mange utesteder i Oslo, om en gidder å omregne mengden.
    Typisk 65-75 for en halvliter, og 40-45 for en cola 0,3 eller 0,33.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Restauranter har høy (nesten all?) avanse på drikkevarer. Rundt tregangeren av polpris, nesten ingen krav til arbeidsinnsats, ikke krav til uavbrutt kjølekjede, tåler lagring i rometemperatur i laaang tid osv osv gjør at det nok er betydelig mer lønnsomt å pushe drikke enn å pushe mat. Jeg har inntrykk av at det ikke er helt populært å være ute å spise og knapt konsumere alkoholholdig drikke, har fått et par halvlange blikk et par ganger på bedre steder i Oslo. På kontinentet har jeg inntrykk av at det er langt mer akeptert at det ikke legges igjen kronasje i form av drikkevarer på restauranter.
    Selv når man går på lokale pizzeriaer her i Norge føler en at man må unnskylde seg litt med at man kjører, hvis man bestiller cola og ikke øl som drikke. Da er det noe annet i Tyskland hvor øl og cola er priset tilnærmet likt og spisestedene tjener like mye (eller lite) på begge.
    Det er mye man velger å ha dårlig samvittighet for. Det er første gang jeg hører at å bestille cola istedenfor øl på resteurant er en av dem. Ikke rart det er drikkepress.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Regner med du har vært på meieriet og sett hvordan det fungerer slik at du kan bekrefte eller avkrefte hvordan det foregår?
    Nei, dessverre. Men forstår at du har vært der og tar da den informasjonen din som en bekreftelse på det Nationen skriver.
    Jeg kan godt stryke ordet "hevder" i innlegget om du ønsker?

    Men du forstår sikkert at man bør ta hva Nationen skriver om norsk landsbruksproduksjon med en klype salt; eller burde jeg si en klype smør.....
    Der fikk du, nesten litt tilfeldig, direkte korrigert din feiloppfatning av både smørproduksjonen og Nationens oppslag om saken. Du ser det sikkert ikke selv, men holdningene dine er typisk for mye av denne tråden. Man synser i vei uten egentlig kunnskap om emnet, kun utrustet med passe dose mistro og konspirasjonsmodus påslått. Siden du tydeligvis mener at Nationens landbruksdekning likevel ikke er til å stole på kunne det være interessant å vite hva du bygger det på.
    La meg snu på det: stoler du blindt på alt som skrives om kabler i hifi-magasiner, eller innhenter du litt info her og der og danner deg en mening ut fra et tverrsnitt?
    Jeg leser kabeltestene mest for underholdningens skyld, men avviser ikke at man hører forskjell og er altoverveiende positivt innstilt til hifi-journalistene. Etter hvert lærer man seg hvor de 'er hen' i hifilandskapet. Leser du Fidelity fra 1-62 har du etter hvert ganske god peiling på hvor du har Vadseth, Rognlien, Torgnesskar og co rent lydmessig. Hva slags lyd de liker og hvordan de beskriver den hver for seg.

    På samme vis: Leser du riksavisene og nettavisene over noen år får du etter hvert ganske god oversikt over hvor de ligger i landskapet; hva de skriver om og hva de ikke skriver om, måten de tar opp ting på, ledere, kommentarer osv. Næringslivsavisene er stort sett utelukkende syrlig nedlatende overfor norsk landbruk. De leter kun etter feil og mangler ved 'produktet' norsk landbruk, det være seg folkene i næringa, struktur, eierforhold, produkter osv. Politikere med avvikende syn blir raljert med over samme lest. Utelukkende negative oppslag, aldri balanseres dette opp med noe positivt. Det tegnes til tider opp et vrengebilde av norsk landbruk basert på mistenkeliggjøring, demonisering og direkte faktafeil. Velskrivende urbancoole journalister smakssetter dritten effektivt med passe doser næringslivsfloskler, nedlatende satire og tilsynelatende 'nøytrale analyser/kommentarer' for å ikke blamere seg selv fullstendig åpenlyst. Denne bittersøte cocktailen serveres støtt og stadig til lesere som svelger det hele rått. Det er alltid deilig å lese om 'de andre' slik at man får bekreftet seg selv. At man er innenfor, på toppen av næringskjeden. Få bekreftet sin egne fordommer, svart på rosa. Deilig!

    Og så har vi altså Nationen. Denne partipolitisk uavhengige riksavisen (les den en gang til) som står som en påle på fast fjell oppi det hele. Avisen som taler distriktsnorge sin sak uavlatelig. Der alle de andre såkalte riksavisene i stadig større grad ser Norge og verden kun fra Oslogryta er det faktisk fantastisk at vi har et alternativ. Der landbruk og matproduksjon settes inn i sitt riktige perspektiv av kunnskapsrike journalister. Der faktisk verdiskapningen, direkte og indirekte, fra landbruket får komme fram. Språk er makt. I økende grad ser en at positive samfunnstrekk som aktivitet, verdiskaping, kreativitet/nytenking etc og riktig livskvalitet tillegges den urbane del av Norge og ditto negative trekk (stillestående, passivt, bakoverskuende, ikke-verdiskapende etc) tillegges den rurale del av samfunnet generelt og landbruket i særdeleshet. Myten om bygdedyret, den feite og late bonden lever til fulle og bonde er et akseptert skjellsord.

    Nationen adresserer alt dette. Hvor går makten og pengene i samfunnet? Dette svarer Nationen langt bedre på enn rosabloggene i hovedstaden. Avisen har et fantastisk kommentatorteam, utvilsomt et av landets beste. Og viktigste. Maktkonsentrasjoner og lobbyvirksomhet i næringsliv og politikk avkles nådeløst. Samfunnstrender analyseres og kommenteres. Cocktailmakerne går heller ikke fri, avisen kvier seg ikke for å gå rett i fleisen på Hegnar og co. Ikke dermed sagt at landbruket går fritt. En rekke ganger har avisen fått kjeft fra 'sine egne' være det seg bønder eller politikere etter oppslag om uheldige sider ved landbruk/samvirke/distriktspolitikk. Dette for å komme Deffe litt i møte når han etter hvert påberoper Nationen null kredibilitet.

    Jeg lever og bor midt i distriktsnorge og kjenner landbruket og folkene der langt bedre enn Hegnar. Han er bare en sur gammel gjøkunge som ikke får krabbe opp i det flotteste reiret av alle.
     

    bber

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.02.2005
    Innlegg
    2.947
    Antall liker
    20
    Norske bønder er selvstendig næringsdrivende og bør konkurrere på linje med andre næringsdrivende.
    Derfor:
    Opphev odelsloven.
    Fjern Nortura-Tine-monopolet.
    Fjern tollbarrierer og handelshindre på matvarer.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Norske bønder er selvstendig næringsdrivende og bør konkurrere på linje med andre næringsdrivende.
    Derfor:
    Opphev odelsloven.
    Fjern Nortura-Tine-monopolet.
    Fjern tollbarrierer og handelshindre på matvarer.
    Da blir det ingen bønder igjen. Det er ikke mulig å konkurrere direkte på pris med mat produsert i land med langt lavere kostnadsnivå enn i Norge. Norske bønder får ikke kjøpt varer og tjenester like billig som sine utenlandske kolleger. Det har ikke med norske bønders faglige dyktighet eller konkurransevillighet å gjøre.

    I et sånt scenario vil det være det forretningsmessig mest fornuftig å avvikle så raskt som mulig for å minimere tapene.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Det er da virkeligheten for så å si alt norsk næringsliv at man må konkurrere med land som har lavere kostnadsnivå. Jeg arbeider selv i en bedrift hvor vi må konkurrere med asiatiske produsenter som har langt lavere lønnskostnader, avgiftskostnader, husleiekostnader, you name it. Det må man tilpasse seg, kan vi ikke slå dem på pris må vi slå dem på kvalitet. Hvorfor er denne tanken så fremmed, hvorfor du konkurrere akkurat på lavprissegmentet?
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Næringslivsavisene er stort sett utelukkende syrlig nedlatende overfor norsk landbruk. De leter kun etter feil og mangler ved 'produktet' norsk landbruk, det være seg folkene i næringa, struktur, eierforhold, produkter osv. Politikere med avvikende syn blir raljert med over samme lest. Utelukkende negative oppslag, aldri balanseres dette opp med noe positivt. Det tegnes til tider opp et vrengebilde av norsk landbruk basert på mistenkeliggjøring, demonisering og direkte faktafeil.
    Makan til selvmedlidenhet. Jeg har svært sjelden lest noe "demoniserende" om norske bønder i næringslivsaviser, eller andre aviser for den del. Derimot har jeg lest spaltemeter på spaltemeter med innlegg hvor bønder i selvmedlidenhet skriver om hvor fæle alle er mot dem, gjerne klemt inn mellom store reklamekampanjer for "Godt Norsk" og denslags. Hvor mye særbehandling må egentlig til før det er bra nok?
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Det er da virkeligheten for så å si alt norsk næringsliv at man må konkurrere med land som har lavere kostnadsnivå. Jeg arbeider selv i en bedrift hvor vi må konkurrere med asiatiske produsenter som har langt lavere lønnskostnader, avgiftskostnader, husleiekostnader, you name it. Det må man tilpasse seg, kan vi ikke slå dem på pris må vi slå dem på kvalitet. Hvorfor er denne tanken så fremmed, hvorfor du konkurrere akkurat på lavprissegmentet?[/QUOTE

    Det er ikke flere marginer å gå på. Det er greit å etablere gardsmeieri/slakteri7ysteri osv og ta tredobbel pris for å få det til. Ære være alle de som forsøker og får det til. Men det er jo stadig kritikk mot norsk mat at den er for dyr. Norsk matproduksjon, om den blir aldri så effektiv har ikke tjangs mot utenlandsk lavprismat. Den er subsidiert i produsentlandet den også. og ikke prøv deg med at norsk mat ikke holder høy kvalitet eller at norske bønder ikke er opptatt av kvalitet. Vi har vel stort sett de strengeste produksjonsrammene når det gjelder offentlig regelverk rundt sprøyting, medisinbruk, avrenning, dyrevelferd osv i verden. Dette koster , bonden må velge dyrere løsninger enn i utlandet. Ansatte i transport og foredling skal ha norske lønninger, ikke portugisiske. Det du kaller lavprissegmentet er normalprissegmentet for volumproduksjon. Og vi snakker i utgangspunktet volumproduksjon. Gidder ikke forklare hvorfor ikke vi kan leve av å lage gøyale små oster som selges i melkerampen ute ved veien hel gjengen. Les deg opp bakover i tråden.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Næringslivsavisene er stort sett utelukkende syrlig nedlatende overfor norsk landbruk. De leter kun etter feil og mangler ved 'produktet' norsk landbruk, det være seg folkene i næringa, struktur, eierforhold, produkter osv. Politikere med avvikende syn blir raljert med over samme lest. Utelukkende negative oppslag, aldri balanseres dette opp med noe positivt. Det tegnes til tider opp et vrengebilde av norsk landbruk basert på mistenkeliggjøring, demonisering og direkte faktafeil.


    Makan til selvmedlidenhet. Jeg har svært sjelden lest noe "demoniserende" om norske bønder i næringslivsaviser, eller andre aviser for den del. Derimot har jeg lest spaltemeter på spaltemeter med innlegg hvor bønder i selvmedlidenhet skriver om hvor fæle alle er mot dem, gjerne klemt inn mellom store reklamekampanjer for "Godt Norsk" og denslags. Hvor mye særbehandling må egentlig til før det er bra nok?
    Selvmedlidenhet? Hva mener du egentlig? Har det egentlig streifet deg at når bøndene sier i fra så kan det være fordi de faktisk har grunn til det? Når det gjelder mitt syn på næringslivsavisene, så står jeg inne for det jeg skriver ja. Når det gjelder særbehandling så er det en myte at det kun er Norge som opererer med tollbarrierer og landbruksstøtte. Det er for øvrig ingen dans på roser å være bonde i Sverige, Danmark eller resten av EU. Gjør leksa di.
     

    Crusty

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.09.2012
    Innlegg
    3.109
    Antall liker
    1.840
    Sted
    Horten
    Selvmedlidenhet meg i ræva. Si i fra når dere jobber 12 til 16 timer i døgnet 7 dager i uka for luselønn (nei, tilskudd går faktisk ikke rett i lomma på bonden, det koster å drive gård), så kan dere begynne å klage på "de jævla bondetampene".

    Skaff dere en ordentlig jobb, kontorrotter.

    (Og ja, jeg overdriver for å provosere. Men det er jo tydeligvis modus operandi i denne tråden)
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Bønder er selvstendig næringsdrivende og ikke lønnsmottakere, så posten over gir ingen mening.

    Hvis de får får lite for det de produserer av Tine eller Nortura så bør de se på andre forretningmodeller.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn