En tilbakemelding om gårsdagens lille lytteseanse.
Jeg tenkte det var like greit å gi den en litt "tøff" start med en gang, og koblet den inn som forsterker i hovedanlegget. Dvs. m/LP 12 som kilde. Denne er pt satt opp med en Cadenza Black PU, og jeg måtte da benytte et eksternt MC-trinn (Graham Slee Reflex C) inn på linjeinngangen. Høyttalerne er SF Liuto Tower.
Etter møysommelig fikling med å få dratt fast mine uterminerte forholdsvis stive ht.kabler (det er trangt som pokker, og det er klart å anbefale ht.kabler med bananplugger for å unngå risk for kortslutning) var det klart for å få på litt lyd.
Jeg hadde innstilt meg på en edruelig forventningsbias, sett i forhold til at de tilkoblede komponenter nok ikke er helt innenfor det Pro-Ject har sett for seg som naturlig for målgruppen de trolig vil nå med MaiA.
Men, nå skulle det ihvertfall ikke skorte på "kvalitet" fra signalkilden, og selvom Liuto ikke er noen direkte tung og vanskelig last så er vel ikke denne type høyttalere det typiske førstevalget for de som vurderer en slik "altiettboks" som MaiA.
Jeg satt på
J.Warnes The Hunter. Ei skive jeg ofte bruker når jeg skal prøvelytte/teste, da den (for meg) inneholder en del elementer for å skille
snørr fra barter.
Og, jeg må si jeg ble tatt litt på senga. Ok, jeg måtte først etterkorrigere litt på volumet som måtte opp mot posisjon kl. 12 for å få et greit lyttenivå, men - du verden. Bassen var det som jeg umiddelbart registrerte - naturlig nok kanskje , da første testspor var Way Down Deep. Bassen i MaiA går forholdsvis dypt, og har en liten pukkel som gir en engasjerende midbass og en litt fyldig karakter, men at den samtidig var såpass stram og punchy overrasket meg. Det var heller ingen unoter oppover i frekvensområdet, selvom den ikke var like crisp/sparkly og oppløst som jeg er vant til. Det er mye mulig at dette er noe som kan endres etter noen timers "innbrenning", men selv rett ut av esken var det ingen tegn til hardhet eller edgy tendenser, ei heller i diskanten (som ruller litt pent av helt i toppen).
Nå skal videre etterhvert både det innebygde RIAA-trinnet sammenliknes med PhonoBox S og MF V-LPSII, hodetlf-utgangen og Dac`n testes mot Violectric V200 m/onboard Dac osv. Det er en viss fare for at den på disse områder nå kan falle litt gjennom, da gårsdagens erfaring nok har skrudd forventningsbias opp noen hakk. Men - om også disse funksjonene viser seg å holde en grei kvalitet, så burde jo absolutt denne lille saken vurderes nærmere av de som går i tanker om et anlegg nr. 2, et anlegg å ha på hytta osv.
Og - foreløpig konklusjon er at MaiA absolutt bør kunne være et reelt alternativ for mange som et hovedanlegg også - i en hybelleilighet, en liten stue osv. Legg til en Debut Carbon/RP 3, et sett B&W P5/P7, Sennh. Momentum el. tilsv. og et par greie høyttalere og du har "alle" medieavspillings- og lyttekombinasjoner tilgjengelig for +/- 15K (nytt) - og for en WAF man får
.
Nå har den jo forsåvidt vist seg å ikke gjøre direkte skam på de noe dyrere enheter jeg koblet til heller da. Selvom deres fulle potensiale nok ikke kom helt til sin rett, så vil jeg ihvertfall karakterisere forsterkerdelen til kvalitetsmessig å kunne handtere komponenter godt utover entry-level .