Vermin
Hi-Fi freak
Etter mye meldinger og telefoner ble det endelig en Lyngdalstur, Torry har fyllt opp lageret med ekstremt mye morsomt i det siste og jeg kjente det sitret etter en tur.
Etter en god time på veien var dette det første som møtte meg:
dc10Audio Kabuki-Ohaku, ekstremt navn og ekstreme høytalere.
Dette må være noe av de mest stuevennlige høytalerene jeg har sett, selv den mest designbevisste kone måtte da ha godtatt disse.
Høytalerene består av et basselement i bunnen, ett renraset fulltone-element øverst, og en superbåndiskant i ett horisontalt horn midt på.
Bakpå kan man se at den er bygd opp som en gitar:
Treplatene i midten er der for og skape en form for ressonanser, først en stor som dekker 80% av bakplaten, deretter en mindre bak det som kan ses i hullet midt på. Dette for og skape en form for kasseklang under kontrollerte former. Smart!
Øverst befinner det seg to hjul i tre som man kan vri på:
Disse justerer tweeter og fulltonen opp og ned i volum for og tilpasses ditt rom og din smak. Svært praktisk.
Hvordan låter så disse kostbare, nydelig høytalerene?
Omtrent rett ut av esken hos Torry, med tilfeldig plassering og mangel på tilspilling låter dette supert.
Det må være en av de tighteste høytalerene jeg noensinne har hørt, bassen er så ekstremt tørr og detaljert at man kan høre "tvers igjennom" strengene og omtrent kan slå fast hvor lenge siden bassisten klippet neglene. Det låter stort, med enn vanvittig detaljering over hele frekvenspekteret. Sitter man i midten her omslutter lyden deg og gir en 3D effekt som er helt rå.
Det her må dere høre!
Demorom #2 består av ett lite oppsett med de helt nye Harbeth SuperHL5plus på Clones elektronikk.
Jeg elsker Harbeth, og jeg har fryktelig lyst på ett par større med tiden enn mine egne P3ESR.
SuperHL5plus må da være enormt mye for pengene? Det spiller omtrent all musikk like bra, og skaper en slik følelse om at "man trenger jo ikke mer enn dette?"
Alt fra Johnny Cash til Gojira, fra Nirvana til Opeth. En rørende bra opplevelse.
Hjem fikk jeg med meg en Clones riaa, helt fersk. Denne er jeg spent på og prøve, all erfaring med tidlgere elektronikk fra firmaet tilsier at dette blir en killer.
Utrolig hyggelig kveld med strålende lyd, fantastiske Wienerpølser og godt lag.
Så får det heller være att onkel politi røvet meg for 6500,- på vei hjem fordi jeg var så ivirig og oppspillt etter kvelden.
Etter en god time på veien var dette det første som møtte meg:
dc10Audio Kabuki-Ohaku, ekstremt navn og ekstreme høytalere.
Dette må være noe av de mest stuevennlige høytalerene jeg har sett, selv den mest designbevisste kone måtte da ha godtatt disse.
Høytalerene består av et basselement i bunnen, ett renraset fulltone-element øverst, og en superbåndiskant i ett horisontalt horn midt på.
Bakpå kan man se at den er bygd opp som en gitar:
Treplatene i midten er der for og skape en form for ressonanser, først en stor som dekker 80% av bakplaten, deretter en mindre bak det som kan ses i hullet midt på. Dette for og skape en form for kasseklang under kontrollerte former. Smart!
Øverst befinner det seg to hjul i tre som man kan vri på:
Disse justerer tweeter og fulltonen opp og ned i volum for og tilpasses ditt rom og din smak. Svært praktisk.
Hvordan låter så disse kostbare, nydelig høytalerene?
Omtrent rett ut av esken hos Torry, med tilfeldig plassering og mangel på tilspilling låter dette supert.
Det må være en av de tighteste høytalerene jeg noensinne har hørt, bassen er så ekstremt tørr og detaljert at man kan høre "tvers igjennom" strengene og omtrent kan slå fast hvor lenge siden bassisten klippet neglene. Det låter stort, med enn vanvittig detaljering over hele frekvenspekteret. Sitter man i midten her omslutter lyden deg og gir en 3D effekt som er helt rå.
Det her må dere høre!
Demorom #2 består av ett lite oppsett med de helt nye Harbeth SuperHL5plus på Clones elektronikk.
Jeg elsker Harbeth, og jeg har fryktelig lyst på ett par større med tiden enn mine egne P3ESR.
SuperHL5plus må da være enormt mye for pengene? Det spiller omtrent all musikk like bra, og skaper en slik følelse om at "man trenger jo ikke mer enn dette?"
Alt fra Johnny Cash til Gojira, fra Nirvana til Opeth. En rørende bra opplevelse.
Hjem fikk jeg med meg en Clones riaa, helt fersk. Denne er jeg spent på og prøve, all erfaring med tidlgere elektronikk fra firmaet tilsier at dette blir en killer.
Utrolig hyggelig kveld med strålende lyd, fantastiske Wienerpølser og godt lag.
Så får det heller være att onkel politi røvet meg for 6500,- på vei hjem fordi jeg var så ivirig og oppspillt etter kvelden.