Holder på å lese en (nesten litt i overkant) omfattende bio om Beefheart, og ifølge den ble en skeptisk Cooder "vervet" til Magic Band av en tidligere bandkollega, nå Beefhearts manager (Gary Marker) og sjefen for Kama Sutra Records, Bob Krasnow (Marker til Cooder: "You can virtually control this band. This will be your band and Don will think it's his band, but really it will be your baby."… Og videre, ifølge Cooder selv; "So Krasnow called me up and said; It's gonna be the biggest thing since The Beatles, bigger than The Beatles. It's gonna be big. I need your help.").null McCartney her
Captain Beefheart - Safe As Milk (1967)
litt sær bluesrock, men ikke så veldig til ham å være likevel. Ry Cooder er faktisk med.
Det er rart med det; hvordan, ihvertfall jeg, ikke ble påvirket av f.eks. Harald Are som virkelig pushet Lennon og ikke McCartney. Jeg dyrket HAL på den tiden (tidvis fortsatt
), var svært påvirkelig og så gikk jeg faen meg imot ham og var uenig.
Flott story!Holder på å lese en (nesten litt i overkant) omfattende bio om Beefheart, og ifølge den ble en skeptisk Cooder "vervet" til Magic Band av en tidligere bandkollega, nå Beefhearts manager (Gary Marker) og sjefen for Kama Sutra Records, Bob Krasnow (Marker til Cooder: "You can virtually control this band. This will be your band and Don will think it's his band, but really it will be your baby."… Og videre, ifølge Cooder selv; "So Krasnow called me up and said; It's gonna be the biggest thing since The Beatles, bigger than The Beatles. It's gonna be big. I need your help.").null McCartney her
Captain Beefheart - Safe As Milk (1967)
litt sær bluesrock, men ikke så veldig til ham å være likevel. Ry Cooder er faktisk med.
Cooder fungerte etter sigende som "musical director" (ie. musikalsk "tolk" mellom musikerne og en teknisk uskolert men visjonær Van Vliet) på innspillingen av Safe As Milk, men takket for seg allerede før platen rakk å komme ut, rett etter en gig der en nevrotisk (og psykedelisk preparert) Kaptein angivelig forlot skuten allerede i begynnelsen av første låt, og lot sitt magiske mannskap seile sin egen sjø – hadde visstnok sett en kvinne blant publikum mutere til en fisk. Kapteinen altså.
Og dette var altså uken før Cpt. Beefheart and his Magic Band skulle ha vist seg fram på Monterey Pop Festival '67. Men den anledningen gikk de følgelig glipp av.
mvh e
Hehe. Mange gode historier i Kapteinens vake. I bakkant av scenen spankulerte han forresten rolig utfor scenekanten, falt 3 meter og landet på nevnte manager (Gary Maker, som hadde spilt med unge Cooder i et band kalt The Rising Sons, med en like ung Taj Mahal på vokal).Flott story!Holder på å lese en (nesten litt i overkant) omfattende bio om Beefheart, og ifølge den ble en skeptisk Cooder "vervet" til Magic Band av en tidligere bandkollega, nå Beefhearts manager (Gary Marker) og sjefen for Kama Sutra Records, Bob Krasnow (Marker til Cooder: "You can virtually control this band. This will be your band and Don will think it's his band, but really it will be your baby."… Og videre, ifølge Cooder selv; "So Krasnow called me up and said; It's gonna be the biggest thing since The Beatles, bigger than The Beatles. It's gonna be big. I need your help.").null McCartney her
Captain Beefheart - Safe As Milk (1967)
litt sær bluesrock, men ikke så veldig til ham å være likevel. Ry Cooder er faktisk med.
Cooder fungerte etter sigende som "musical director" (ie. musikalsk "tolk" mellom musikerne og en teknisk uskolert men visjonær Van Vliet) på innspillingen av Safe As Milk, men takket for seg allerede før platen rakk å komme ut, rett etter en gig der en nevrotisk (og psykedelisk preparert) Kaptein angivelig forlot skuten allerede i begynnelsen av første låt, og lot sitt magiske mannskap seile sin egen sjø – hadde visstnok sett en kvinne blant publikum mutere til en fisk. Kapteinen altså.
Og dette var altså uken før Cpt. Beefheart and his Magic Band skulle ha vist seg fram på Monterey Pop Festival '67. Men den anledningen gikk de følgelig glipp av.
mvh e
Hvilken av Beefheart biografiene er dette? Trenger en ny dose musikk lektyre snart.Hehe. Mange gode historier i Kapteinens vake. I bakkant av scenen spankulerte han forresten rolig utfor scenekanten, falt 3 meter og landet på nevnte manager (Gary Maker, som hadde spilt med unge Cooder i et band kalt The Rising Sons, med en like ung Taj Mahal på vokal).Flott story!Holder på å lese en (nesten litt i overkant) omfattende bio om Beefheart, og ifølge den ble en skeptisk Cooder "vervet" til Magic Band av en tidligere bandkollega, nå Beefhearts manager (Gary Marker) og sjefen for Kama Sutra Records, Bob Krasnow (Marker til Cooder: "You can virtually control this band. This will be your band and Don will think it's his band, but really it will be your baby."… Og videre, ifølge Cooder selv; "So Krasnow called me up and said; It's gonna be the biggest thing since The Beatles, bigger than The Beatles. It's gonna be big. I need your help.").null McCartney her
Captain Beefheart - Safe As Milk (1967)
litt sær bluesrock, men ikke så veldig til ham å være likevel. Ry Cooder er faktisk med.
Cooder fungerte etter sigende som "musical director" (ie. musikalsk "tolk" mellom musikerne og en teknisk uskolert men visjonær Van Vliet) på innspillingen av Safe As Milk, men takket for seg allerede før platen rakk å komme ut, rett etter en gig der en nevrotisk (og psykedelisk preparert) Kaptein angivelig forlot skuten allerede i begynnelsen av første låt, og lot sitt magiske mannskap seile sin egen sjø – hadde visstnok sett en kvinne blant publikum mutere til en fisk. Kapteinen altså.
Og dette var altså uken før Cpt. Beefheart and his Magic Band skulle ha vist seg fram på Monterey Pop Festival '67. Men den anledningen gikk de følgelig glipp av.
mvh e
"Desertøren" Ry Cooder falt nødvendigvis i unåde; "He walked out on me just before the Monterey Festival, which I thought was a terrible thing to do… He should have told me how he felt before it got too far." (Beefheart, '73), men oppsummerte det selv slik; "The guy at the time seemed an odd person to me, like a circus figure, a carnival sideshow guy, who's entertaining for a while, and then I decided to be less entertained by this spectacle… I couldn't see we had any future together; and besides, he ran a pretty militaristic routine, and everything was very brownshirt-like with him."
esp
Heter ganske enkelt "Captain Beefheart" og er ført i pennen av Mike Barnes. Utgitt på Omnibus Press (2000/2009).
Enig, dette er den eneste utgivelsen som er skikkelig bra, resten gir ikke meg heller noe som helst. Litt merkelig.
så veldig synthete er den vel ikke, men indiestøy i stedet for retrolyden som før. Litt småskuffa jeg også.
Nei, mente overhodet ikke at det var synthete, bare at det var litt av det her og der og da blir ihvertfall jeg skeptisk.
He, he. Surabaya Johnny er jo bare tull fra ende til annen. Men, du har jo rett. Det var slik.
