Bare så det er sagt, dette er ikke noe jeg har noen absolutt kompetanse på
Merk - dette er kun mine betraktninger om dette, ikke noen instruksjon på hvordan du skal gå frem
Siste revisjon mener jeg er betydelig bedre, ikke først og fremst pga 45deg (*) vridning av skjelettet men mest i kombinasjon med de horisontale avstiverene.
* - Hjørnene i kabinettet er godt støttet opp av seg selv (naturlig i en langsgående skjøt) og disse er ikke avhengig av skjelett i tillegg.
Hvis det skråstilte skjelettet forskyves "en halv" fase forover eller bakover får du forankringspunkt på to linjer på flatene kontra en som du har nå. (slik som på rev1 forresten men at avstivningen er diagonal fremfor parallell ifht kabinett.)
Men rev1 er mye enklere å bygge, ei heller "unyttig" utformet, det er det ingen tvil om
IMPONERENDE! Litt av en utfordring må jeg si, her er det knapt to tommeltotter vil jeg tro
Når det gjelder kabinettkonstruksjon er det jo to måter å redusere "uønsket oppførsel" av kabinettet: Avstiving og Demping
- Egenfrekvenser (dynamisk stivhet) er jo bestemt av forholdet mellom stivhet (platetykkelse og areal, samt materialets elastisitetsmodul) og masse (dvs egenvekt pluss evt tilleggsmasse).
- Dempning øker man ved å benytte hensiktsmessige materialer/geometrier. Finer er f eks langt mer effektivt enn heltre fordi det er en lagdelt konstruksjon hvor trykkreftene (forårsaket av de akustiske trykkendringene) tas opp i forrm av interlaminære skjærkrefter (dvs krefter mellom lagene).
Noen tommelfingerregler (som du kanskje kjenner fra før):
- Egenfrekvens (for ubelastet plate) er direkte proporsjonal med platetykkelsen, men omvendt proporsjonal med kvadratet av lengden av (lengste) sidekant. Dette viser jo hvor viktig det er å velge tykke (nok) plater, det reduserer behovet for avstivere; å lage/tilpasse disse er ofte er en tidkrevende jobb som krever stor nøyaktighet.
- Egenfrekvensen er også omvendt proporsjonal med massen, dette innebærer at frontplate med element(er) må dimensjoneres ift dette.
Med referanse til bildene over er nok frontplata det "mykeste" plata selv om den er tykkest (slik jeg tolker bildene). Den har store hull til høyttalerelementene, er svekket pga fasene (her kan du evt legge inn kiler som kompenserer) og massen til elementene drar ned egenfrekvensen kraftig. Derfor er de "grønne etasjeskillerne" svært viktige.
I et mekanisk godt design skal kreftene alltid overføres ut til de stiveste punktene. I et kabinett er jo dette hjørnene. Dette er det lurt å tenke på når man utformer og plasserer avstiverne (som også Halair er inne på). "Etasjeskillerne" kan derfor gjerne utformes med store senterhull, (bøyestiveheten er ikke spes. kritisk), plata får da en utforming som fungerer som 4 stk kneplater.
Som OMF nevner vil en matrise slik det ble foreslått ovenfor trolig være så stiv at det ikke er kritisk om den plasseres på den ene eller andre måten. De viktigste er at den får en god kobling til kabinettstrukturen. Dette innebærer i praksis at det er ønskelig med en relativt enkel avstiverstruktur som er relativ lett å tilpasse og feste.
Optimalt sett burde denne vært gjort ferdig (les: tilpasset) før kabienettet var permanenent satt sammen. Kan evt festes med skruer utenfra (som evt fjernes etter liming).
Dempematerialer bør velges ift hvilke frekvenser som genereres (i de repesktive delkabinettene) og hvilke egenfrekvenser som er til stede. Dempningen vil til slutt bestemme noe av klangen i høyttaleren. "Toppetasjen" synes å ha såpass små dimensjoner at med bruk av tykke plater bare vil være behov for dempning.
Gleder meg til fortsettelsen
Mvh
