Robert Earl Keen - Happy Prisoner (Dualtone, 2015)
Vis vedlegget 301203
At en slik fin songwriter lager en ren bluegrasscoverplate, er det samme som om Bob Dylan skulle synge Frank Sinatra.
Har tatt skuffelsen(e) på forhånd, jeg.
(ser jo fram til å få hørt på plata, har bare så mye mer tro på Gurf M denne gangen. De blir begge sjekket ut ja,
eventually (ikke eventuelt)).
Cannonball Adderley - Somethin' Else (1958 )
Blå toner her utpå kvelden, fra mannen med jazzens mest kule fornavn. Miles Davis er med på denne, på samme måte som Adderly er med på Kind of Blue. Sanne klassikere begge skivene.
Kannonball Adderley er jazzmusikeren som helt sikkert har vært med meg lengst på reisen. Bare pga. fornavnet. Jeg leste det vel et sted en gang på 60-tallet, var vel kanskje 7-8 år da? (trodde alltid han hadde vært fryktelig heldig med foreldrene som gav ham et så fint navn. Ganske nylig oppdaget jeg at han var døpt Julian Edwin, for en skuffelse. Jeg hadde glemt enhver journalists viktigste regel "never check on a good story". Teit).
Åpenbart gode folk på blåserne her, sjøl liker jeg vel nesten best pianoet (Hank Jones). Liker ikke så mye og så ofte jazz, men noen ganger er det bra å høre på da.
