Kjære dagbok
En stor del av denne hobbyen er for min del det å kunne være sosial rundt en felles interesse og å kunne få se og lytte til hva andre har skapt av egne kreasjoner eller satt sammen av ferdigvare. Førstnevnte er selvsagt alltid mest spennende siden det ofte er lagt veldig mye sjel i arbeidet.
Fredag som var la derfor Terje og jeg ut på en helgetur østover med siktet justert inn på noen av sentralens mest aktive skikkelser.
Første pitstopp var Johoo - Sent fredagskveld mottok han de forkomne tullingene fra vest med nybakt pizza. Snakk om service og snakk om deilig mottakelse etter lang kjøretur. Pizzaen smakte himmelsk.
I anledningen hadde også habicht komt helt fra Island
for å se disse raringene som er oppvokst i havgapet, litt som han selv, tulling altså. Det ble en utrolig trivelig aften og klokken ble alt for tidlig tre på natten og vi måtte komme oss avgårde og få sjekket inn på herberget i Asker. At Johoo kun hadde et venteoppsett oppe å gå betydde ingen verdens ting den kvelden. Det ble nesten ikke tid til musikk oppi all preikingen.
Dagen etter var vi på veien igjen, denne gangen med stø kurs for Drøbak - til LMC sitt revir. Gledet meg og var litt spent på møtet med denne sluggeren og breikjeften, høyt anerkjent i diy-kretser. I døren møtte vi en strålende blid og hyggelig fyr som (stakkars) ikke har tatt seg råd til sokker. Det ble et varig og usedvanlig godt minne i hjemmet til Leif, som må være en av de mest produktive og målretta lydentusiasten der ute. Fy flate for en rigg og for et utrettelig arbeid som er lagt ned. Jeg kunne blitt der en uke bare for å ta på tingene... kanskje like greit vi halet inn etter fire timer så jeg ikke kom i skade for ødelegge noe.
På tampen hos Leif ble det avtalt en snarvisitt til madman. Terje var "øvegidde" over gjestfriheten og imøtekommenheten til disse hififolkene og det viste seg fort at madman var støpt i akkurat samme formen - en steik solid og superhyggelig fyr. Rart, men det er som om man har kjent disse karene uten noen sinne å ha hilst på de tidligere. Det gir god næring til å forsette med denne hobbyen. Hos madman fikk vi lyttet til et par bæltøffe Sluket-kreasjoner i åpen baffel og selvbygde forsterkere. Og som hos de to forrige gikk tiden alt for fort før vi måtte videre. En tur på fjorden med GB til sommeren madman, det hadde vært noe
Hotell i Asker en lørdagskveld var ikke akkurat en innertier. Men ut på natten etter en middag på Asker's gourmetrestaurant Egon og etter en J.R Brillet cognac (tusen takk for tips Terje - det blir flere av den!) på hotellet, var iallfall jeg moden for køyen og kubbet ufrivillig med PC-en på fanget midt inni formuleringen av et tenkt forumsvar. Slik våknet jeg dagen etterpå også, med PC-en på fanget og fingrene på tastaturet.
Søndagen kom og neste og siste besøk var hos mannen det nå kun er halvparten igjen av, Sluket (stakkars han også). I Slukoteket føler jeg meg etterhvert hjemme, sikkert til frustrasjon for han som egentlig eier stedet. Sluket er en del av inventaret og det er alltid like kjekt å treffe på han og høre gode (sikker ikke alltid like sanne) historier og le så tårene lett triller. Du er rett og slett en sable fin fyr Sluket og det er alltid like gjevt å treffe deg! Som vanlig ble det presentert popmusikk på lavt volum over et ytterst beskjedent Elkjøp-anlegg. Nå gleder jeg meg sikkert nesten like mye som eieren til å høre neste oppsett - det som skal erstatte ventehorna. Blir ikke sen om å be da!
Av forskjellige grunner ble det dessverre ikke anledning å hilse på Emokid, 8x12Tom, hato, HEL og Grelv i denne omgang. Vi håper å kunne ha det til gode til en annen gang.
Hjemover på søndagen ble det god tid til å diskutere inntrykkene etter helgens begivenheter. Undertegnede kjører duracellkanin og flere ladestopp (bli sosial, kjøp elbil!) på hjemveien bidrog til å holde diskusjonen gående sånn akkurat passelig lenge. Vi var begge enige om at denne turen var vel verdt tiden og investeringen. Og verdien av turen er slik at den blir større etter som tiden går og inntrykkene får sette seg.
Maser som en kjerring nå, så jeg får runde av med tusen takk til Johan, Habicht, LMC, madman og Sluket for å ha tatt oss i mot og fått oss til å føle oss så til de grader hjemme og som en del av felleskapet for det miljøet dere har klart å skape der øst for vannskillet! Det alene er verdt mye mer enn den gode lyden i anleggene!