Jaja.
Man er etterspurt og populær(?) forstår jeg...
Mas,-mas,-mas, -over hele linja...
Først. Hvis noen tror det er anstrengende og slitsomt å besøke gismo,-da tar de feil.
Jeg har vært der før, og det er like hyggelig hver gang.
Der er det en avslappet og rolig stemning som rår i huset. T.o.m. kattene tok godt i mot meg.
Fru gismo er hyggelig, og sier klart i fra at vi må bare sitte oppe og spille om det så blir ut i de små timer.
Hun skulle tross alt på jobb og var oppe kl 06,-noe
vi kara slapp.
Man blir ønsket velkommen, traktert med Ægir Porter i stuen og etterhvert god mat.
SF Venere med Rega elektronikkk står i stueanlegget og det ble behørig presentert.
Undertegnede er bare sånn måtelig interessert og litt utålmodig etter å komme opp i andreetasje hvor hulen befinner seg...
Der har jeg nemlig vært før, og vet hva som står og blir varmet opp. Sonus Faber Guarneri Memento stod der også sist jeg var på besøk, men de var ikke koblet på Einstein-sleden fordi gismo syntes det var så stas med nye Venere.
Forsterkeren var der forrige gang også, og også Weiss 202 DAC`en.
Kilden er filer fra PC.
Jeg skylder og si at det ble spilt en versjon av
Jean Pierre m. Marcus Miller på stua.
Det lød pent og pyntelig, varmt og behagelig.
Når man også tenner på i peisen blir det riktig trivelig.
Ingenting stikker seg ut, men det hele blir for tannløst og tamt for at jeg skal kunne mobilisere noe engasjement.
Det er noe med hva man er vant til å høre på daglig.
Det skal dog sies at dette ikke lyder dårlig. Det er en vettug prislapp på det hele, og dessuten er det ment for en annen bruk enn huleanlegget.
Bl.a. er det koblet til en TV, noe som normalt sett
ikke har noe å gjøre i et stereoanlegg
.
Så var det opp trappa og vi jekket et par Westmalle Trappist, og det hjalp noe jævlig, for Marcus Miller ble brått en helt annen bassmann!
Adskillig mer detaljer og smekk, -aldri øretrettende eller for mye i toppen. Lyden er krisp og gjennomsiktig og forskjellene på ulike produksjoner skilles meget tydelig. Rommet har sin klare begrensning, men sånn er det hos de fleste av oss.
Man har det rommet man har,-(hvis man da ikke slår ut en vegg...)
Guarneriene er ikke store, men spenner opp et relativt stort lydbilde hvis innspillingen tilbyr dette.
Et eksempel er Peter Gabriel -albumet
So, som hadde ganske høy gåsehudfaktor på gismoanlegget.
Det er selvsagt ikke mulig å få all verdens bass ut av så små elementer, men den bassen som er, den er av god kvalitet.
Rask og tight.
På en innspillig som Daft Punks
Giorgio Moroder, hvor musikken inviterer til pådrag, var det vanskelig å tenke at man savnet bass.
Vi hørte ulike varianter av storband, noe vi begge etterhvert synes er kult, og i hulens begrensede antall kubikkvolum er det trøkk så det holder.
Ikke noe Rock`n Roll-anlegg dette her, i motsetning til det jeg hørte hos Sansuimannen forrige dagen.
(Forøvrig et meget villedende nick!
)
Rock`n Roll anlegg har heller ikke gismo bruk for, for han jakter
delikatesse, finesse og feinschmeckeri.
Takk for meg!
Mvh
(Nevnte ikke vinyl med et eneste ord!,-da var jeg vel flink?)
