HDMI er en digital forbindelse, men sånn som vi alle gjør, så lever vi i en analog verden. HDMI er også såpass høyfrekvent med symbolrate opptil 340 MHz (og da med datarate på 10.2Gb over alle par), at alle problemer med transmisjonslinje, terminering, impedanstilpasning spiller inn. Til sammenligning har gigabit ethernet en symbolrate på 125MHz. Når man er oppe i de ratene er det lite som skal til for at kabelen ikke lengre klarer å overføre informasjonen riktig. En bøy av kabelen (seriøst), pluggen, at trådene ikke er tvinnet skikkelig i par, dårlig kabel, kan være nok til at man ødelegger informasjonen. Altså ødelegger øyediagrammet som vist over. Av denne grunn er det absolutt ikke anbefalt at man skal mekke HDMI kabler DIY. Det er rett og slett for detaljkrevende arbeid og vanskelig å få bra.
HDMI er som sagt digital. Når det overføres 1-ere og 0-ere, så kommer informasjonen enten frem riktig, eller som feil. Når kabelen begynner å bli dårlig snakker man om BER, bit-error-rate, altså hvor sannsynlig det er at man mottar feil informasjon. HDMI har ingen feilkorrigering på data i bildet, og det gjør at mottager ikke kan korrigere for bitfeil, slik man kan i ethernet eller i USB. Slike feil manifesterer seg som pixelfeil (støy, flimrende prikker) eller utfall av bilde. Bitfeil gjør ingenting med oppløsning, skarpheten eller fargedybden i bildet, fordi vi snakker her om informasjon i det digitale domenet.
HDMI har en lei "designfeil" (jeg kaller det det) når man bruker det med HDCP (kryptering). Sender og mottager utveksler hele tiden nøkler som de bruker for å kryptere dataene som går mellom avsender og mottager. Dersom slike bitfeil skulle oppstå midt i denne utveskslingen, så vil partene komme ut av sync og man mister bildet med digital snø eller sort bilde og de må resynkroniseres. Derfor kan man observere at dårlige kabler ofte faller mer ut når man har HDCP-material, kontra hvis man kjører ukryptert bilde.
Til sist vil jeg nevne at HDMI.org i utgangspunktet har en godkjenningsordning for å kvalitetsikre HDMI-utstyr, inklusive kabler. Dessverre virker det som svært få bruker denne tjenesten -- selv om det egentlig er obligatorisk etter lisensbetingelsene fra HDMI. Kunder bruker ikke sin forbrukermakt og produsentene gir bæng. Det paradoksale er at dette gjelder både billigkabler såvel som dyrere kabler. Det eneste merket jeg hittils har funnet som har godkjenning er Supra. Biltemas, Clas Ohlson sin merker har ikke (kanskje ikke overraskende), men at også Monster er heller IKKE representert her er kanskje mer overraskende.
Problemet med dette er at jeg som forbruker har absolutt ingen forutsetning til å se forskjell mellom god og dårlig kabel. En kan kanskje tro at billig og dyr vil være representativt for dette, men når ikke produsentene beviser igjennom HDMI.orgs godkjenningsordning av produktet holder standard, så har det absolutt ingen verdi! En faktor er nok at verifikasjonsutstyret for HDMI er dyrt (~1MNOK) fordi det er vanskelig å teste teknisk på HDMI. Produsentene ser sitt stikk til å spare disse pengene, og forbrukere bryr seg ikke.
PS! Jitter i audio kan være av betydning fordi det påvirker når en sample kommer ut til analog høyttaler. En slem modulering av jitterstøyen kan absolutt være hørbar. I bildeoverføring har dette ingenting å bety, fordi den absolutte tiden når man plasserer en pixel på skjermen er uvesentlig. Man venter uansett til man har satt sammen alle pixlene før man presenterer hele bildet. Da er all jitter filtert bort uansett. --- Dessuten vil jitteren være en funksjon rundt symbolraten, altså 340MHz. Da er jitteren svært så høyfrekvent, slik at timingavvikene er veldig, veldig små. Iallefall i forhold til vår evne til å se bilde. (Gitt at de fleste av oss er happy med flimrende bilde vist 50 ganger i sekundet og innbiller oss at det er konternuerlig)