Vinkling av høytalere
- Trådstarter Jogi1973
- Startdato
Eg har 101Emk2, og må seie at vinkling er sterkt overdrive. Det har lite innverknad på lyden (på dei høgtalarane eg har no, altså)
Jeg vinkler mine noe, men ikke så mye som produsenten anbefaler. Syntes det gir det beste lydbildet hos meg (b&w 800 dia)
Det varierer vel litt fra merke til merke. Jeg forstår at Proac anbefaler en viss "toe-in" av sine høyttaler, men hvordan det er med Klipsch vet jeg ikke.
Det er vel ingen mangel på Klipsch-eiere her inne så de kan sikkert gi deg gode råd. Ellers kan du jo kontakte produsenten. Lykke til!
Tror også det er litt avhenging av sitteavstand.
I mitt nåværende rom har jeg vinklet ganske kraftig med alle høyttalerne som har vært innom. Mens oppe på stua me lang sitteavstand har jeg vinklet langt mindre.
Som med alt annet, prøv selv. Overdrevet og lite vinkling !!
I mitt nåværende rom har jeg vinklet ganske kraftig med alle høyttalerne som har vært innom. Mens oppe på stua me lang sitteavstand har jeg vinklet langt mindre.
Som med alt annet, prøv selv. Overdrevet og lite vinkling !!
Absolutt, det viktigste du bør finne ut av.....i tillegg til kontroll på akustikken.
Hvordan få mest mulig ut av receiveren din.
mine mantra 50 er vinklet bare litt inn.. måler jeg bakre hjørner mot vegg så får jeg 34,5cm på nærmeste hjørnet og 36cm på andre.. sitter 3 meter unna høytalerne og høytalerne har 2 meter mellom seg.
Jeg er ikke helt sikker på om Arve vet at høyttalerne hans stråler rundt 360 grader.
- Ble medlem
- 20.05.2009
- Innlegg
- 1.244
- Antall liker
- 2.386
Ofte er det diskantelementets spredningskarakteristikk som tilsier at man bør prøve vinkling eller ikke. Noen diskantelementer faller svært fort av utenfor aksen. I tillegg kan det av å til være en fordel å vinkle høyttalere som står i nærheten av sidevegg for å minimere dennes innflytelse på lyden. Med noen høyttalere er dog lytterens (øre)høyde mer viktig for resultatet enn sideveis vinkling fordi frekvensgangen i øvre mellomtone blir mer ujevn hvis man sitter for lavt eller for høyt. Det virker som dette siste fenomenet er mye mindre påaktet enn sideveis vinkling.
Vinklingen påvirker hvordan perspektivet oppfattes.
Frekvensresponsen kan også påvirkes i mange tilfeller, avhengig av spredningsresponsen.
Med høyttalere med kontrollert spredning og helt jevn respons som funksjon av vinkel kan vinklingen eksperimenteres med uten at dette påvirker frekvensresponsen.
En mister ikke toppen i diskantområdet off-axis.
Når slike høyttalere er vinklet kraftig inn mot lyttepos kan en oppnå bedre lydbilde for personer som sitter off-axis.
Perpsektivet blir mere som hodetelefoner.
Høyttalerplassering helt plant med veggen, uten vinkling, er nok noe som er skapt av visuelle hensyn - firkantete kasser ser mere ryddig ut når de står "rett".
Rundstrålende ht er noe helt annet.
Og ikke nødvendigvis galt.
Frekvensresponsen kan også påvirkes i mange tilfeller, avhengig av spredningsresponsen.
Med høyttalere med kontrollert spredning og helt jevn respons som funksjon av vinkel kan vinklingen eksperimenteres med uten at dette påvirker frekvensresponsen.
En mister ikke toppen i diskantområdet off-axis.
Når slike høyttalere er vinklet kraftig inn mot lyttepos kan en oppnå bedre lydbilde for personer som sitter off-axis.
Perpsektivet blir mere som hodetelefoner.
Høyttalerplassering helt plant med veggen, uten vinkling, er nok noe som er skapt av visuelle hensyn - firkantete kasser ser mere ryddig ut når de står "rett".
Rundstrålende ht er noe helt annet.
Og ikke nødvendigvis galt.
Nettopp. Så mi vurdering er vel eigentleg ganske fornuftig.....høgtalarplassering, derimot....
Jau, det tok ikkje lange tida før eg fann ut dette.
På de høyttalerne som jeg har hatt opp gjennom årene så har det hatt mye å si. De største endringene som har kommet med vinklingen vil jeg anslå ligger i området 1500-4500hz og i romfølelse, men er også andre områder som blir berørt i mindre grad. Sånn ren tipping, uten måling, så vil jeg anta at man snakker så mye som 4-5 db mellom laveste og høyeste nivå på en frekvens som resultat av vinkling.
Ved vinkling nærmere lytteposisjon så går energien i disse områdene opp, så synker den gradvis etterhvert som man vinkler utover fram til man når et vendepunkt og nivået går litt opp igjen. Dersom man krysser høyttalerne foran lytteposisjon så opplever jeg at det demper litt i i det samme området og gir mer fokus på bass. Ved en heving mellom 2000-4500hz så vil lyden oppleves litt mer frampå med mer attack på gitarer, hi-hats ("ssshhhh" lyden ligger generelt under 3000hz) og liknende, men det øker også faren for lyttetretthet, spesielt hvis man har en del forvrengning i anlegget.
Perspektivmessig så har det gitt mer fokus i midten når høyttalerne er vinklet kraftig inn, på bekostning av bredde og fokus på sidene. Mellom kraftig inn og rett fram så finnes det en liten dødsone hvor fokuset glipper litt i hele lydbildet før det returnerer igjen. Hvor stort dette området er varier veldig fra høyttaler til høyttaler og på akkustikken i rommet.
Vinklingen har også innvirkningen på samspillet mellom lydbølgene fra høyttalerne og høyttalernes interaksjon med rommet. Dette er faktisk også hørbart dersom man går inn i et naborom og holder døren åpen. Man vil merke at anlegget spiller annerledes, til tross for at man kun hører refleksjoner i naborommet.
For min del så tar jeg vinklingen som en finjustering, etter at jeg har funnet en plasseringen som gjør at bassen fungerer bra i rommet. Det er også viktig å bli kjent med hvordan ens egne høyttalere reagerer på vinkling. Man kan fort få en følelse med det ved å grovvinkle 2-3 grader av gangen for så å lytte noen spor. Når man har funnet ut av det så velger man 2-3 vinklinger man likte bra og prøver å finjustere rundt for å finne den man liker best.
Vær obs på at alt dette bygger på egne erfaringer i egne rom med multiple høyttalere, men det kan oppføre seg annerledes hos deg da det er samspillet høyttalerne imellom og mellom høyttalerne og rommet man justerer på.
Ved vinkling nærmere lytteposisjon så går energien i disse områdene opp, så synker den gradvis etterhvert som man vinkler utover fram til man når et vendepunkt og nivået går litt opp igjen. Dersom man krysser høyttalerne foran lytteposisjon så opplever jeg at det demper litt i i det samme området og gir mer fokus på bass. Ved en heving mellom 2000-4500hz så vil lyden oppleves litt mer frampå med mer attack på gitarer, hi-hats ("ssshhhh" lyden ligger generelt under 3000hz) og liknende, men det øker også faren for lyttetretthet, spesielt hvis man har en del forvrengning i anlegget.
Perspektivmessig så har det gitt mer fokus i midten når høyttalerne er vinklet kraftig inn, på bekostning av bredde og fokus på sidene. Mellom kraftig inn og rett fram så finnes det en liten dødsone hvor fokuset glipper litt i hele lydbildet før det returnerer igjen. Hvor stort dette området er varier veldig fra høyttaler til høyttaler og på akkustikken i rommet.
Vinklingen har også innvirkningen på samspillet mellom lydbølgene fra høyttalerne og høyttalernes interaksjon med rommet. Dette er faktisk også hørbart dersom man går inn i et naborom og holder døren åpen. Man vil merke at anlegget spiller annerledes, til tross for at man kun hører refleksjoner i naborommet.
For min del så tar jeg vinklingen som en finjustering, etter at jeg har funnet en plasseringen som gjør at bassen fungerer bra i rommet. Det er også viktig å bli kjent med hvordan ens egne høyttalere reagerer på vinkling. Man kan fort få en følelse med det ved å grovvinkle 2-3 grader av gangen for så å lytte noen spor. Når man har funnet ut av det så velger man 2-3 vinklinger man likte bra og prøver å finjustere rundt for å finne den man liker best.
Vær obs på at alt dette bygger på egne erfaringer i egne rom med multiple høyttalere, men det kan oppføre seg annerledes hos deg da det er samspillet høyttalerne imellom og mellom høyttalerne og rommet man justerer på.
Dali produserer sine modeller for plassering rett fram - uten vinkling, men det er kanskje de eneste i bransjen ?
N
nysjerrigper
Gjest
hvordan designer man en høyttaler for det når de likevel bruker domediskanter og bånd som ikke når en waveguide til knærne engang.
Så du har berre sete og venta på høvet til å knusa til med utsegna?;D sånt kan me lika! Men det fordrar samstundes at folk er vakne og oppmerksame på slike tvetydande ordlydar....
Mvh
Proffen
Du har heilt rett i alt du seier. Så eg bør vel oppføre meg i denne tråden, sånn etter kvart.
Spreiingsmønsteret til høgtalaren har alt å seie for korleis perspektivet skal opplevast, og sidan diskanten er meir retningsverkande enn dei andre frekvensane, og dertil lettast vert absorbert av veggar og omgjevnadar, er det diskant ein normalt må gå etter. Spreier diskanten seg godt, er det oftast best å peike høgtalarane beint fram. Men ikkje alltid, det kjem an på. Har du ei testplate og orkar hyletonar, er det ei hjelp å spele eit frekvenssveip frå toppen og ned til ein stad ca 500 Hz, og lytte om di subjektive oppleving av dette frekvensområdet opplevast som nokolunde lineært. Om nivået verkar svakt i toppen, vil eg normalt prøve meir vinkling innover.
Så kvifor ikkje peike rett på lytteposisjon? Av og til, med sterkt retningsverkande høgtalarar (horn og visse elektrostatar) er dette gjerne det rette. Men på visse plater (gjerne av store orkesteroppsett og intrikate opptak) øydelegg dette lydbildet. Då er det to ting det er vanleg å gjere; anten endre musikksmak til små, akustiske orkesteroppsett, innspelt i xy/Blumlein teknikk med to mikrofonar, eller flytte på høgtalarane. Så ofte er ei forsiktig vinkling innover eit godt kompromiss, som gjer at du får eit brukbart sweetspot.
Har ein rundstrålande høgtalarar som meg, er vinkling lite relevant. Men rommet spelar i endå større grad inn på lyden enn ved andre høgtalarval. Det tok meg ca 1 år å få til ei høgtalarplassering eg var heilt fornøgd med (men då flytta eg ikkje på høgtalarar heile tida). Det som var viktig var å dempe/spreie refleksjonane passeleg. Ein rundstrålande høgtalar får ikkje til punktmarkering (pinpointing) av dei flottaste opptaka. Men du høyrer aldri pinpointing ute i den verkelege verda heller, berre nesten. Og "nesten" greier også rundstrålarar. Faktisk veldig godt. Pinpointing krev full kontroll (dvs mykje demping) på alle refleksjonar, og kan gjere at lyden din vert kjedeleg. Så mitt råd er å ikkje la seg blende av akkurat denne eigenskapen. Romoppleving, klangbalanse og dynamikknyansering er mykje viktigare i lengda.
Ein rundstrålande høgtalar har dessutan eit stort pluss; du kan flytte deg nærare/lenger frå høgtalarane ganske fritt, og dermed regulere avstanden til "orkesteret" (illusjonen av dette) i den grad du finn som naturleg avstand til orkesteret. Vil du vere på dirigentplass, er det berre å sitte på ein krakk kloss på høgtalarane, og vil du ha ei oppleving bak i salen, flyttar du motsett veg.
Dei einaste problema eg ser med rundstrålande høgtalarar er:
- svært mykje jobbing med plasseringa
- ineffektive - sidan lyden skal sendast alle stadar, må du ha mykje effekt til rådvelde.
- utsjånad vil somme seie.
- prisen
Men når det gjeld lyd, trur eg ikkje eg kjem til å bytte attende til meir konvensjonelle ting.
Det stemmer, Epicon er et eksempel
Hvorfor skriver man på norsk når man er så utrolig god i Engelsk
Jeg må la høyttalerne krysse like foran lytteposisjon. Ikke så mye pga tonalbalansen, men for at stemmer og trommer og annet som skal stå i midt blir stående der og ikke spaltes opp i høyre og venstre tvillinglyd. Er egentlig litt irriterende at når man først blir sittende å være klar over at lyden i midten egentlig er en illusjon skapt av høyttalere godt til siden for midten - så er det jæskla lite som skal til før illusjonen brister og man FÅR hull midt i!
Ser heller rart ut også med de høyttalerne i nesten 45 grader vinkel inn også.
Ser derfor etter andre høyttalere...
Ser heller rart ut også med de høyttalerne i nesten 45 grader vinkel inn også.
Ser derfor etter andre høyttalere...
Dette er meir innvikla enn ein skulle tru. Vinklar du høgtalarane innover, får du gjerne rettare frekvensgong, men det går ut over perspektivet. Og motsett om du ikkje vinklar dei. Men det kjem an på konstruksjonen. Spreier elementa, spesielt diskantane lyden, er det greitt å spele rett fram, og du får flotte lydbilde (på dei rette opptaka). Spelar du mykje opptak som er gjort med kulekarakteristikkmikrofonar, er det ofte (men ikkje alltid) lurt å la høgtalarane spele rett fram. Spelar du slike opptak som er gjort med blumleinteknikk, er det ofte greitt å vinkle dei litt innover.
Når ein har opparbeidd seg eit passeleg vanvidd innan dette med høgtalarvinkling, er det på tide å lytte til rundstrålande høgtalarar...
Når ein har opparbeidd seg eit passeleg vanvidd innan dette med høgtalarvinkling, er det på tide å lytte til rundstrålande høgtalarar...
Dette stilles greit inn med testspor...
Hvilke spor da, flager?........
Ang DALI så er det rett at dem kontstruerer og tuner høyttalerne sine for å stå vinkelrett. Men det betyr ikke at dem på noen måte har løst problematikken med powerresponsen(ofte feilaktig kalt spredning), for den er like dårlig på DALI som på de fleste tradisjonelle høyttalere. DALI har riktignok angrepet problemet, men så har dem også laget flere nye problem som resultat av deres konstruksjon. Om dette er en god eller dårlig traid-off må være opp til den enkelte å avgjøre. Det DALI har oppnådd med sin doble diskant er bedre spredning i øverste register, men powerresponsen er fremdeles ikke bedre enn gjennomsnittlig. Da sitter man igjen med at grunnen til at DALI anbefaler vinkelrett oppsett er at dette er mest tonalt riktig, on-axis er dessverre DALI litt mer ujevn enn mange konkurrenter.
På siste generasjon DALI, iallefall Epicon, har man tatt i bruk andre virkemidler for å få en bedre powerrespons. Likevel har dem sin "trademark" dobbel diskant og det hadde ikke forundret meg om man hadde oppnådd et minst like godt resultat ved å droppe bånddiskanten. Etter min mening gjør bånddiskanten til Dali mer ugang enn nytte, men dette er høyst subjektivt.
Til info: Personlig liker jeg DALI-lyden svært godt og dette er ikke et forsøk på å rakke ned på DALI.
Når det gjelder diskusjonen om vinkling på en generelt grunnlag syntes jeg som utgangspunkt at kraftig vinkling er å foretrekke.
Geir Arne
På siste generasjon DALI, iallefall Epicon, har man tatt i bruk andre virkemidler for å få en bedre powerrespons. Likevel har dem sin "trademark" dobbel diskant og det hadde ikke forundret meg om man hadde oppnådd et minst like godt resultat ved å droppe bånddiskanten. Etter min mening gjør bånddiskanten til Dali mer ugang enn nytte, men dette er høyst subjektivt.
Til info: Personlig liker jeg DALI-lyden svært godt og dette er ikke et forsøk på å rakke ned på DALI.
Når det gjelder diskusjonen om vinkling på en generelt grunnlag syntes jeg som utgangspunkt at kraftig vinkling er å foretrekke.
Geir Arne
Se der ja! Ikke dårlig.........Hvor finner jeg de 5 første på lista?
Alternativt, siden jeg ikke vet hvor tilgjengelige Flageborgs testspor er, finnes det andre som er alment tilgjengelige? Fysisk Cd eller for nedlasting?
Hmmm... jeg har faktisk en brent cd med alle de samme sporene som Flagerborg refererer til over.
Hvilket må bety at dette er ganske lett tilgjengelig, mulig han har lagt det ut på den kringlyd-siden sin?
Hvis ikke kan han jo svare selv hvor de ligger
Jeg har klipsch refrence premeium serien , og jeg har vinklet inn noe , og jeg synes stereo perspektivet blir bedre av dette samme med hjemmekino perspektivet blir bedre, jeg har alltid vinklet høyttalerne mine noe. Syntes jeg leste i watt at di anbefalte litt vinkling inn av klipsch premeium serien.
Mvh imagine
Mvh imagine
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Liker å sitte relativt nærme. Danner høyttalerne og jeg en likesidet trekant, og har rikelig toe-in blir det veldig dynamisk og godt stereoperspektiv.
Vidar
Vidar