OB-BB
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 02.05.2012
- Innlegg
- 5.707
- Antall liker
- 7.999
Pelle;
Min kjeft er lukket...- neida, tror du maler Fanden med litt bred pensel nå.
Isene og Jordan ble til Isene Jordan - muligens hadde en eller sågar begge egne kokeri forut for det.
Finerfabrikken hadde i alle fall sitt eget - de både skrelte og knivskar finér i alle fall på slutten av syttitallet og sikkert godt utpå åttitallet.
Nye metoder å lage skrog- og bordplater på og at tilfanget på ferdigfinért MDF økte, fikk møbel- og innredningsprodusentene til å se økonomi i bla å ha færre i produksjon og binde opp mindre kapital i råvarer enn å tilvirke alt selv. Vi aksepterer gladelig dårligere kantløsninger som kantfinér og tom overlakkert eller beiset MDF.
Sjekk vekta på siste innkjøpte kommode og titt på sponplatene på baksiden. Ikea får ofte dyng og fortjener det. De har bygget seg opp på en kultur der et møbel skal forventes å vare "noen" år og absolutt alle ledd i produksjonen gjenspeiles av dette og svært, svært få av disse møblene rekker å bli arvegods før de dør. Siden Ikea ganske lenge har vært ganske stor, har de absolutt et ansvar for at vi kjøper dritt - igjen og igjen og igjen.
Derfor er det nesten utilgivelig at jeg som fagmann, som til og med har sittet i ledelsen i en av Europas desidert største møbelvirksomheter, har vært med på å bidra til i en sånn utvikling - samtidig som at hjemlige virksomheter enten har vært nødt til å legge ned eller måttet selge til blåruss.
Reiste litt rundt i embetets medfør på åttitallet - i Sverige såg jeg en sticker på butikkdøra;
Mottar du svensk lön, köp Svenskt (eller noe sånt).
Derfor, min kjære Pellesmil, mener jeg at vi ikke skal overraskes over at bedrifter som Isene Jordan blir kjøpt opp - de har antakelig sett at de har hatt to valg - enten å tjene noen kroner på et salg - eller å bli sluket av et svært europeisk foretak med svære økonomiske baller.
Eventyret over forteller den beste historia om hvorfor Finerfabrikken har vridd sin virksomhet og masse vanvittig høy kompetanse plutselig ble irrelevant. Tror ikke det er verre enn det - etter å ha vært i, og har en haug bekjente innen møbel siden syttitallet, tror jeg ikke særlig på kartellvirksomhet innen finérbransjen.
Finérfabrikken forhandler finér fra italienske Alpi - Wood Alpi, wood that has something more! - mener å huske at de per dag produserer rundt 40.000 kvadratmeter så det burde ikke være umulig å få tak i noen ark om noen skulle stå i beit. Bilde-google "alpi veneer" og nyt synet.
Så senk skuldrene, Pellesmil og ta deg en liten løfterunde rundt i huset. Om du finner et møbel under femten kilo, kast dritten ut av kåken og kom deg til en liten produsent nær deg. Synd for shippingnæringen og Asia men bra for dine barn.
BB
Min kjeft er lukket...- neida, tror du maler Fanden med litt bred pensel nå.
Isene og Jordan ble til Isene Jordan - muligens hadde en eller sågar begge egne kokeri forut for det.
Finerfabrikken hadde i alle fall sitt eget - de både skrelte og knivskar finér i alle fall på slutten av syttitallet og sikkert godt utpå åttitallet.
Nye metoder å lage skrog- og bordplater på og at tilfanget på ferdigfinért MDF økte, fikk møbel- og innredningsprodusentene til å se økonomi i bla å ha færre i produksjon og binde opp mindre kapital i råvarer enn å tilvirke alt selv. Vi aksepterer gladelig dårligere kantløsninger som kantfinér og tom overlakkert eller beiset MDF.
Sjekk vekta på siste innkjøpte kommode og titt på sponplatene på baksiden. Ikea får ofte dyng og fortjener det. De har bygget seg opp på en kultur der et møbel skal forventes å vare "noen" år og absolutt alle ledd i produksjonen gjenspeiles av dette og svært, svært få av disse møblene rekker å bli arvegods før de dør. Siden Ikea ganske lenge har vært ganske stor, har de absolutt et ansvar for at vi kjøper dritt - igjen og igjen og igjen.
Derfor er det nesten utilgivelig at jeg som fagmann, som til og med har sittet i ledelsen i en av Europas desidert største møbelvirksomheter, har vært med på å bidra til i en sånn utvikling - samtidig som at hjemlige virksomheter enten har vært nødt til å legge ned eller måttet selge til blåruss.
Reiste litt rundt i embetets medfør på åttitallet - i Sverige såg jeg en sticker på butikkdøra;
Mottar du svensk lön, köp Svenskt (eller noe sånt).
Derfor, min kjære Pellesmil, mener jeg at vi ikke skal overraskes over at bedrifter som Isene Jordan blir kjøpt opp - de har antakelig sett at de har hatt to valg - enten å tjene noen kroner på et salg - eller å bli sluket av et svært europeisk foretak med svære økonomiske baller.
Eventyret over forteller den beste historia om hvorfor Finerfabrikken har vridd sin virksomhet og masse vanvittig høy kompetanse plutselig ble irrelevant. Tror ikke det er verre enn det - etter å ha vært i, og har en haug bekjente innen møbel siden syttitallet, tror jeg ikke særlig på kartellvirksomhet innen finérbransjen.
Finérfabrikken forhandler finér fra italienske Alpi - Wood Alpi, wood that has something more! - mener å huske at de per dag produserer rundt 40.000 kvadratmeter så det burde ikke være umulig å få tak i noen ark om noen skulle stå i beit. Bilde-google "alpi veneer" og nyt synet.
Så senk skuldrene, Pellesmil og ta deg en liten løfterunde rundt i huset. Om du finner et møbel under femten kilo, kast dritten ut av kåken og kom deg til en liten produsent nær deg. Synd for shippingnæringen og Asia men bra for dine barn.
BB
Sist redigert: