Der ble plutselig verden enda mindre
Sliter nok litt mer på klassisk enn jazztilvenningen. Har siste uken testet tre plater som jeg plukket opp i Atle T sin tråd. Er vel fremdeles ikke kommet lenger enn at kammermusikk funker til morgenkaffen
Symfonier er forøvrig et helvete! Det er jo umulig å stille riktig volum
Forresten, har akkurat koblet på mine nye høyttalerkabler så alt låter egentlig fantastisk
Fin tråd du har rullende TOMZ!
Kunne jo nesten ikke la denne stå ukommentert. Kanskje jeg kan tipse deg om litt klassisk musikk som er lett å like?
Min erfaring er at klassisk musikk krever en litt annen "lyttemuskel" enn mye annen musikk. Hva har du vært på av klassiske konserter?
Hei Atle. Veldig kjekt at du stikker innom
Jeg tar gjerne i mot tips på klassisk musikk. Foreløpig har jeg ikke funnet nøkkelen til denne type musikk, men leter gjerne videre etter den riktige "lyttemuskelen"
Har som tidligere skrevet funnet glede i en del kammermusikk, men må være så ærlig å si at for meg fungerer det mest som behagelig bakgrunnsmusikk. Tror det jeg har lyttet til og funnet mest glede ved så absolutt er kvalitetsmusikk innen "sjangeren", Angela Hewitt (et dobbeltalbum jeg ikke husker navnet på i farten), Kungsbacka Piano Trio, Hermitage String Trio osv. Litt mer krevende musikk, som symfonier, sliter jeg mer med. Tror heller ikke det hjelper noe særlig at jeg som type er ganske så utålmodig, uten at musikken nødvendigvis alltid må være umiddelbar for at jeg skal like den.
Har hatt hjemmekontor i dag. Tenkte derfor jeg skulle lytte litt til klassisk musikk, og kjenne litt etter hva jeg liker, slik at du har litt bedre forutsetninger for et par gode tips. Har derfor i dag konsentrert meg og lyttet til Vivaldi-innspillingen Stover anbefalte litt lenger oppe i tråden samt Martin Frost som du tidligere anbefalte i din egen tråd.
Jeg tenker at Vivaldi blir litt som å høre Beatles samt at jeg sitter og tenker at snart kommer nyttårshopprennet
Men, det er musikk jeg har hørt i forskjellige sammenhenger tidligere og det er kanskje det som er grunnen til at jeg koser meg med denne innspillingen. Martin Frost sin innspilling er både vart og storslått, men mer krevende, så jeg ville nok valgt Vivaldi av de to innspillingene.
Et fellestrekk med begge innspillingene er at jeg lar meg imponere over det mektige og storslåtte med musikken, men jeg lar meg ikke berøre. Jeg blir sittende fast i betrakterrollen, i motsetning til hva jeg ofte opplever med egen musikk, hvor foten begynner å gå og jeg blir "sugd inn" i musikken. Kanskje ikke så rart da musikk for meg handler om følelser, referanser og minner. Det blir derfor en urettferdig sammenligning mellom klassisk og eksempelvis rock. Når det gjelder rock har jeg "bagasjen full" av referanser, følelser og minner som jeg bevisst og ubevisst drar med meg når jeg lytter til ny musikk innen sjangeren, mens med klassisk er bagasjen og referanserammen mer enn skrinn. Kanskje dette kan være med på å forklare hvorfor jeg ender opp i betrakterrollen
Kunne jo egentlig tenkt meg å like det mer vanskelige og krevende innenfor klassisk musikk
men innser at det nok ikke er der jeg bør hoppe på toget. På den annen side hvem vet. Jeg har jo trent litt på å like jazz
og noe av det som traff meg best har vært Ornette Coleman med The Shape of Jazz to Come, og den kanskje ikke den mest umiddelbare. Likevel er det vel kanskje det litt neddempede og melodiøse innen klassisk musikk som kan være nøkkelen til at jeg finner min riktige "lyttemuskel"
Ble litt mange ord på et kort tilbud, men er sikker på at du tåler det
Hva sier du, Atle, snakker vi om en "lost case", eller kan det være håp
Signaturen min bærer vel preg av at det kan bli en utfordring
