En fantastisk sommerfest, på et fantastisk sted, med en fantastisk vert og med fantastiske OVKere!
Stemningen var upåklagelig fra start til mål. Vi og flere har fått mye kritikk for ikke å smile på bilder. Jeg gav alle hundre kroner hver seg og ba de stille seg pent opp. Den eneste som hverken tok i mot bestikkelser og bare var seg selv, kan dere se helt til høyre. (Derimot både skjenka vi og kilte Sluket til like breie smil som kjeften er lang - litt senere på kvelden):
Roy Ervin hadde virkelig forberedt seg godt. Jeg mistenker at den alltid gladsprudlende gutten hadde fyllt opp hormonlageret med mengder av østrogen. -For maken til vakker dyprosa pynting og nyinnkjøpt Jamie Oliver-grill skal vi lete lenge etter. Eller var det rett og slett Atlantic-general og formann Zomby som hadde påvirket og bidratt til den ultraglamorøse fasaden som møtte oss gjester? I godt, varmt sommervær var det klokt å invitere til fest allerede fra kl. 14:00. Terningkast 12,5!
Vi koste oss lenge og vel med nydelig mat, helt til den dyprosa duken var dekket av tomme øl- og vinflasker frem til vi avduket vertens glitrende musikkanlegg og Jotunreklame fra et ubetydelig og uviktig Vestfoldklubb. Selvfølgelig spilte vi musikk! Ja, masser av musikk. Og grunnen til det var utvilsomt den veldig gode lyden. Vi skal heller ikke glemme Roy sin utsøkte musikksmak. Og når sant skal sies, var det flere av oss som hadde tatt med mye bra musikk. Kanskje tidvis noe sært, men allikevel godt innafor hørbart. Totte var vel den som dro'n lengst i særhet med noe svensk Högqvist-ett-eller-annetgreie med überdølle tekster som var progressivt schitKULE i liniær takt med økende inntak av promiliært antall volumenheter.
Jeg la spesielt godt merke til hvor dyp scenen har blitt hos Roy Ervin. Det må da være nær innpå
new personal world record for mitt vedkommende. At T&A'ene håndterte høyttalerne fra Wilson enda bedre enn Krell'ene jeg hørte forrige gang var både overraskende, men også veldig gledelig for Roy Ervin og vi som hørte på. Tørr, stram bass med god punsj vitner om elektronikk med full kontroll. -Faktisk låt anlegget veldig tøft også når vi satt ute.
Så kan vi endelig dokumentere med et ubehandlet facial-shot, nemlig at Breiflabben tørna opp i takt med at den røde kvistlakken forsvant ut flasketuten. Her sammen med Mr. Atlantic aka Zomby_Woof for kvelden. Sistnevnte fikk forøvrig fastlimt solbrillene tidligere på kvelden. Jeg ønsker meg også slike! :
Men aller mest så går TAKKEN og det som finnes av symbolutbetaling av allverdens Monopolpenger til kveldens supervert: The Roy Ervin, som virkelig hadde DRØNNA TIL for at sommerglade og musikkåte OVKere kunne slå lens og hygge seg. Vi skal heller ikke glemme mr. Atlantic som virkelig hadde utøvet rollen som et bola powersupply i å hjelpe Roy Ervin før vi ankom.
Takk skaddereha alle sammen for en flott sommerfest!