1. Men det er et interessant svar du kom med. Kan du være grei å utdype litt hva du legger i "identitetsbinding" og også om du ser en eventuell konflikt mellom indetitetsbindene plagg og den rolle en uniform har.
2. Helt uavhengig om det har noe med Islam eller ikke å gjøre er så tenker jeg at en uniform er der for å viske ut eller tone ned det at vi har med individualisme å gjøre, og at de alle som bærer uniformen står bak hva den representerer .. på tross av hva hver og en av dem måtte mene, tro, synes eller ha av politisk legning.
3. Jeg har ingen problemer med at muslimer .. som alle andre .. blir politimenn og -kvinner. Men om Islam skal bæres utenpå uniformen, og ikke bare i menneskes sinn... så blir min tanke rundt dette at politiet har omfavnet og gått god for Islam... men alt hva det innebærer.
4. Jeg vil neppe mistro de få individene som ville utvidet politiuniformen med hijab, men det er ingen grunn til å være blind for hva det representerer i en mye større sammenheng. Det handler om Islams rolle og makt i samfunnet, og ikke minst om spesialregler som kun kvinner skal måtte etterleve.
1. Identitetsbinding er en kobling av din identitet til noe, i denne sammenheng, et plagg (hijab eller sikhens turban). Plagget er med på å konstituere hvem du er som person. Kan du f.eks. tenke deg selv løs fra språket ditt, utdannelsen din, barna dine, armene dine, uten at dette vil gjøre noe med din oppfatning av hvem du selv er? Du kan ikke bare velge dette bort for disse byggeklossene er en del av hvem du er som person. Hvis det ikke var slik ville vi kun være en tom valg- og viljes-generator uten å være situert i den virkelige verden. Vi ville alltid være en løsrevet konstruksjon, et punkt bak tilværelsen, og det er en forlatt teori om selvet. Det er kun ortodokse platonikere som tror at verden vi ser kun er et skyggebilde av en ideverden (mye kan sies om dette, men jeg regner med at du griper innholdet her). Vi er i verden.
Selvsagt åpner dette opp for et mylder av ulike identitetsformasjoner, vi er jo forskjellige og har ulike erfaringer med oss. Sikher og en del kvinner med hijab har en identitetsformasjon som altså er koblet til et plagg. Det er en konstituerende del av deres identitet. Spørsmålet blir så hvorfor stiller disse seg i en unik posisjon sammenlignet med han som elsker United-drakten sin eller nisseluen? Man kan jo tenke seg at her er det en lignende identitetsbinding som gjør at de vil komme i eksistensiell krise om de må gå uten plagget. Og det er jeg helt enig i, det er ikke nødvendigvis en forskjell i identitetsbinding.
Men forskjellen ligger på et annet nivå. Det er ingen varig gruppe av mennesker som kan påberope seg en slik binding til f.eks. United-drakten eller nisseluen. Det er mange United-fans, men det er ingen grunn til å anta at medlemmer av gruppen vil komme i eksistensiell krise av å ta av seg drakten for å dra i bryllup eller på jobb osv. Det er ingen tradisjon eller historisk praksis for dette. Men det er det for sikhene og kvinner som går med hijab. Det er et fellesskap her som kan identifiseres og som har en viss varighet og logisk mening bak seg (den logiske meningen kan man selvsagt diskutere, men poenget bør være klart nok)
2. Jeg er selvsagt helt enig i at det letteste er å ha en fullstendig nøytral uniform, og man bør ha dette som hovedprinsipp. Men det er de facto slik at nøytraliteten skaper grenser og spørsmålet er om grensene bør tolkes absolutt eller om det kan være et samfunnsgode å gjøre tilpasninger for å oppnå andre goder.
Vi har en utfordring med integreringen i samfunnet. Innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land har høy arbeidsledighet og det er mange menn i disse miljøene som har et forkvaklet kvinnesyn. Å gjøre det enklere for kvinner i disse miljøene å inneha et av samfunnets viktigste yrker, en maktposisjon, signaliserer inkludering, raushet, toleranse og storsamfunnets signal om at også innvandrerkvinner har en fullstendig legitim og viktig plass i samfunnslivet. Når vi i tillegg leser daglig om mistenkeliggjøringen av muslimer og undersøkelser om storsamfunnets holdninger til muslimer (les rapporten som ble laget om jødehets i Norge i 2011 eller 2012 hvor man har kommet med offentlige tiltaksplaner for å få bukt med jødehets. Det som sjelden blir trukket fram er synet på muslimer som dukker opp der. Muslimer scorer langt verre mht hvem etniske nordmenn skulle ønske å få til nabo f.eks. enn jøder).
For skeptiske nordmenn blir kvinnene et viktig symbol på at innvandrerkvinner med en annen religion enn majoriteten også kan være viktige bidragsytere i samfunnet.
I tillegg er et slikt integreringstiltak i en viss forstand en sniksekularisering (!) av muslimer. Disse kvinnene blir tvunget til å gjøre et absolutt skille mellom privat religiøsitet og utøvelsen av et offentlig verv/yrke. Klarer de ikke skillet, klarer de ikke å gjennomføre utdanningen eller å utøve selve yrket, og er det noen som vil ha argusøyne på seg vil det absolutt være politikvinner med hijab.
3. Min tanke rundt dette er det motsatte, nemlig at politiyrket kan utøves av alle samfunnsborgere uavhengig av rimelig identitetsform, sosial status, religion, etnisitet osv. For det er et fundamental prinsipp her som aldri vil endres, og det er at selve utøvelsen er fullstendig fri for den offentlige tjenestemannens adgang til å blande inn personlig overbevisning i håndhevelsen av samfunnets lover og regler. Dette fundamentale prinsippet er en hjørnestein i enhver rettsstat. Det er ingenting i dette integreringstiltaket som endrer på dette, faktisk så er dette, i en viss forstand, nettopp et bevis på at vi hegner om dette så sterkt og at vi er trygge på våre verdier. Hvilke land er det som innfører integreringstiltak av en slik type? Er det solide vestlige demokratier eller er det autoritære, totalitære stater? Putin i Russland, Saudi-Arabia, Yemen osv. ville aldri finne på å gjøre integreringstiltak for en religiøs minoritet, men det gjør USA, Canada, UK og Norge (tollvesenet, forsvaret og etter hvert politiet).
4. Jeg tror en kvinne med hijabmodifikasjon i politiet representerer et steg ut av undertrykking. Noen muslimer som ønsker sterkere religiøs innflytelse i maktapparatet vil kanskje kunne tolke tiltaket som et steg i en retning av islamisering. Det tror jeg de deler med mange islamkritikere, men det mener jeg rett og slett munner i en altfor lettsindig vurdering av hvilken posisjon vestlige rettsprinsipper har i Norge og vesten. Russland og Yemen bygger sine samfunnsstrukturer på et mye skjørere grunnlag av autoritet, overvåkning og undertrykking.
Frie mennesker som slipper til med sine alternative livsformer og ideer er ikke noe vi ønsker å bekjempe i vesten, det er en del av VÅR identitet.