Jeg tror det ikke, jeg forstår det ikke - men jeg hører det. Og forskjellen er til dels dramatisk.
Jeg har hatt en 1m Van den Hul Profesional Hybrid AES/EBU mellom min Bryston BDP-1 og BDA-2. Har først og fremst spilt fra mac/Amarra - så BDP´en har mest stått til pynt - inntil jeg oppgraderte programvaren (omtalt her). Jeg har kjørt A/B-tester mellom mac (tilkoplet med furutec USB kabel) og BDP uten å høre noen nevneverdig forskjell. Benytter først og fremst nyere Diana Krall og Paul Simon filer fra HDtracks som testmateriale. Begge kilder har antydning til skarpe s´er og digital lydfølelse på noen opptak. Jeg har antatt at det har hatt med originalopptakene å gjøre - jeg har hørt det samme hos andre entusiaster med vel så dyrt utstyr.
Litt fordi jeg driver og prøver ut forskjellige analoge kabler kjøpte jeg også en brukt 0,5m WireWorld Gold Starlight 5 AES/EBU.
Forbedringen var til dels dramatisk; de skarpe s´ene og digitalfølelsen er nærmest borte. Dessuten er lydbildet større og luftigere, og pianoet virker mer naturlig (her har jeg et Bluthner flygel som referanse).
Jeg skal beholde de gamle kablene - dels fordi jeg ikke vil prakke dem på noen - men først og fremst for å kunne demonstrere forskjellen. Jeg ville ikke trodd det selv - før jeg hørte det.
Det jeg sikkter igjen med er spørsmålet om hvorfor jeg hører så stor forskjell? Og her kunne det vært moro å hørt forumets (seriøse) synspunkter.
Er det fordi jeg har blitt en gammel mann som har bedre økonomi enn hørsel og lurer meg selv til godfølelsen ved å vite at kablene har sølv og er dyre, slik damer gleder seg over pent og dyrt undertøy? Eller er det noe med kablene?
I utgangspunktet overføres det jo bare 0 og 1. Men de sendes som elektriske signaler, ikke som tall, og da kan det oppstå feil. I IT-verdenen har man feilkorreksjon i dataoverføringen; dersom det som ikke kommer frem er det samme som det som ble sendt, så hentes data på nytt. Slik er det ikke i digital musikk - der sendes data fortløpende som om det var analog lyd (lurer forresten på hvorfor). Ting kan forbedres underveis ved å bruke kontrollsifre, og ved "oversampling" kan data sendes flere ganger, men det er ikke det samme. Feil kan oppstå. Er det det som spiller inn her? Eller?
I digital musikkverden er det jo også viktig at data kommer til rett tid. Derfor styres det hele av en klokke. I mitt oppsett sitter klokken i avspilleren, så det er essensielt at det overføres i rett tempo. Ved USB-overføring kan man bruke klokken i dac´en - og da er det kanskje litt mindre sårbart. Er det det som gir utslaget? Eller er det noe annet?
Seriøse kommentarer mottas med takk. De useriøse - vel, kanskje jeg har fortjent dem også?
Jeg har hatt en 1m Van den Hul Profesional Hybrid AES/EBU mellom min Bryston BDP-1 og BDA-2. Har først og fremst spilt fra mac/Amarra - så BDP´en har mest stått til pynt - inntil jeg oppgraderte programvaren (omtalt her). Jeg har kjørt A/B-tester mellom mac (tilkoplet med furutec USB kabel) og BDP uten å høre noen nevneverdig forskjell. Benytter først og fremst nyere Diana Krall og Paul Simon filer fra HDtracks som testmateriale. Begge kilder har antydning til skarpe s´er og digital lydfølelse på noen opptak. Jeg har antatt at det har hatt med originalopptakene å gjøre - jeg har hørt det samme hos andre entusiaster med vel så dyrt utstyr.
Litt fordi jeg driver og prøver ut forskjellige analoge kabler kjøpte jeg også en brukt 0,5m WireWorld Gold Starlight 5 AES/EBU.
Forbedringen var til dels dramatisk; de skarpe s´ene og digitalfølelsen er nærmest borte. Dessuten er lydbildet større og luftigere, og pianoet virker mer naturlig (her har jeg et Bluthner flygel som referanse).
Jeg skal beholde de gamle kablene - dels fordi jeg ikke vil prakke dem på noen - men først og fremst for å kunne demonstrere forskjellen. Jeg ville ikke trodd det selv - før jeg hørte det.
Det jeg sikkter igjen med er spørsmålet om hvorfor jeg hører så stor forskjell? Og her kunne det vært moro å hørt forumets (seriøse) synspunkter.
Er det fordi jeg har blitt en gammel mann som har bedre økonomi enn hørsel og lurer meg selv til godfølelsen ved å vite at kablene har sølv og er dyre, slik damer gleder seg over pent og dyrt undertøy? Eller er det noe med kablene?
I utgangspunktet overføres det jo bare 0 og 1. Men de sendes som elektriske signaler, ikke som tall, og da kan det oppstå feil. I IT-verdenen har man feilkorreksjon i dataoverføringen; dersom det som ikke kommer frem er det samme som det som ble sendt, så hentes data på nytt. Slik er det ikke i digital musikk - der sendes data fortløpende som om det var analog lyd (lurer forresten på hvorfor). Ting kan forbedres underveis ved å bruke kontrollsifre, og ved "oversampling" kan data sendes flere ganger, men det er ikke det samme. Feil kan oppstå. Er det det som spiller inn her? Eller?
I digital musikkverden er det jo også viktig at data kommer til rett tid. Derfor styres det hele av en klokke. I mitt oppsett sitter klokken i avspilleren, så det er essensielt at det overføres i rett tempo. Ved USB-overføring kan man bruke klokken i dac´en - og da er det kanskje litt mindre sårbart. Er det det som gir utslaget? Eller er det noe annet?
Seriøse kommentarer mottas med takk. De useriøse - vel, kanskje jeg har fortjent dem også?
