På generell basis:
Det er helt normalt for svært mange europeere å være engstelig, irritert, provosert eller skremt av alt negativt som masseinnvandringen fører meg seg.
Jeg vet at du og en del andre, selvsagt ikke ønsker, men aksepterer en del ofre for at vi skal ta imot så mange som mulig. Jeg synes ikke det er verdt det.
Stakkarene som ble hugget ned og drept med kniv av en asylsøker på et Ikea varehus fordi han fikk avslag på asylsøknaden og skulle ut av landet, er et eksempel. Har også skjedd i Norge, da på en buss og med 3 ofre. Alle ofrene for overfallsvoldtekter er et annet.
- Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo - Aftenposten
Og slik kunne man holdt på. Og da har man ikke pirket borti hverdagsproblemene engang. Fremmedgjøring i eget land, barn som blir mobbet for å ha salami på brødskiva, jenter som farger håret svart fordi de ikke vil være utenfor i et innvandrerdominert miljø. Atferdsproblemer pga. håpløs barneoppdragelse (vært vitne til mange ganger selv gjennom jobb). Den alvorlige utviklingen av segregering vi ser på Oslo øst. Kriminelle gjenger. Homofile som blir trakkassert og slått på åpen gate i Oslo. Jenter som blir trakkasert og kalt hore pga. utseende. Lista er endeløs på problemer relatert til innvandring.
Alt dette betyr lite eller ingenting for de som snakker varmt om innvandring. I stedet fokuseres det på glansbildene. De presenteres på NRK som om de var selve definisjonen på en ikke-vestlig innvandrer.
Jeg skjønner at det er et genuint ønske om å hjelpe, og et godt hjerte som ligger bak. Det jeg IKKE skjønner, er hvordan man så lett aksepterer ofrene for masseinnvandringen.