Jeg kan jo strengt ikke uttale meg om andre systemer enn mitt eget og der er subnivå ingen greie. Jeg tror ikke jeg ville ha latt Lyngdorf avgjøre hvor delefrekvensen skulle ligge, men meg om det selvfølgelig.
Jo, har vurdert å justere ned delefrekvensen og rekalibrere RP (da kun ved "setup" og "room perfect"). Men - setter jeg delingen uheldig kan det fort bli verre. Og jeg har ikke tolmodigheten til å kjøre RP ørti ganger for å teste.
Hvilken tommelfingerregel bruker du for a velge delefrekvens?
Lyngdorf bruker en veldig høy delefrekvens på sine egne høyttalersystemer, men de har da også designet sine subwoofere til å kunne hanskes med det. Vi bruker 140Hz som delefrekvens fordi det er den øverste enden av det frekvensområdet DB1 kan settes til hvis man bruker dens egne settinger.Vi gjør en bypass av dem siden Lyngdorf håndterer dette utmerket. Men med så høy delefrekvens bør filteret være steilt skal vi unngå at den blir hørbar og i noen tilfelle (ikke DB1) også litt vel forvrengende. Igjen må jeg understreke at avstandsoppmåling er ekstremt viktig for opplevet impulsrespons, det øker også opplevelesen av rom, perspektiv og etterklang i musikken (veldig tydelig på gode klassiske innspillinger).
Vi gjør som Lyngdorf og setter sub i et hjørne av rommet, da blir direktelyd og refleksjoner praktisk talt sammenfallende, RP får en lettere jobb og impulsresponsen forbedres.
RP jobber i frekvensdomenet, ikke i tidsdomenet og den jobber i 1/12 oktaver innenfor den del av rommet der vi har minimum fase. Hva betyr minimum fase? Det betyr at til en målt frekvensrespons er det mulig å lage en invers (speilvendt om man vil) frekvensrespons som når de to legges sammen gir helt flat respons. Det er bare innen dette området at frekvensresponsen er korrigerbar.
Eksempel på ikke-minimum fase er en refleksjon som gjør at signalet går en halv bølgelengde lenger enn direktelyden og dermed kansellerer lyden på den frekvensen. Det manifesterer seg som en dip (notch) i frekvensresponsen. RP avstår fra forsøk på å korrigere slike da mer direktelyd vil medføre sterkere refleksjon og ingen løsning.
En grunn til at man må gjøre målinger rundt omkring i rommet (ved siden av behovet for å frigjøre seg fra lokale forhold) er at RP ønsker å finne ut om dip'en er noe høyttaleren driver med (da bør den gjenfinnes i alle enkeltmålingene) eller om det er noe som gjelder i fokusposisjonen (da røres den ikke).
I tillegg er det slik at topper er langt mer merkbare enn dip'er og topper korrigeres det for.
Våre 802D er britiske høyttalere og de har ofte den såkalte BBC-dip som er noen få dB reduksjon i området rundt 1-3kHz eller deromkring. Det opprinnelige motiv for å innføre BBC-dip'en var visstnok et ønske om å redusere s-klanger (gjøre s-ene mindre skarpe) samtidig som man kan øke opplevelsen av dybde i lydbildet en smule.
RP korrigerer for denne dip'en (den fremkommer i alle delmålingene) så vi må gjeninnføre den, og til det bruker vi Focus1 og Focus2 voicing på vår 2200, litt avhengig av programmaterialet (hvor hissige s-ene er), den står stort sett på Focus1.
Når vi deler så høyt som vi gjøre betyr det at 2200 får mye mindre å gjøre siden så mye av arbeidet gjøres av subwooferen. Det gjør at lyden blir virkelig dynamisk (høy dynamikk = stor avstand i dB mellom det svake og det sterke). Det låter knallbra, men det blir også vanskelig å stille nivået "passe høyt", spesielt for symfonisk musik og opera. Et luksusproblem det fint går an å leve med.