Fantastisk, fantastisk, fantastisk - bedre enn julaften!
Jeg våknet i dag kl. 11:22. Forsove seg på en slik dag? Kun 38 minutter igjen til dørene åpner. I vill panikk ringer jeg svensken og spør etter adressen. Har ikke tid å lete opp den nå. Svensken godter seg når han forteller at han allerede er på plass. Panikken brer seg som et ukontrollert jordskred. -Nå går jeg glipp av de virkelige godsakene. Erlandsen ringer plutselig mens jeg sitter i bilen. Han står utenfor lokalet og lurer på hvor inngangsdøra er. Jeg har mest lyst til å villede, men samvittigheten legger sannhetens ord i min munn. Nå er de to værste konkurrentene laaaangt foran meg i køen. Shitt! Ta det med ro, ta det med ro, sier jeg til meg selv. Det svir i halsen og hjertet pumper langt i fra rytmisk, men er det noe man skal dø for så er det VINYL og hyggelige sammenkomster. Jeg gasser på og vingler bortover som en slede på vinterføret.
Det er bare å glemme å få sin egen eske å bla i ved ankomst. Jeg titter over skulderen til Jan Omdahl og ser at den ene godbiten etter den andre nappes ut av esken raskere enn Leif sin egen berømte skygge. Jeg kan ikke annet enn å senke skulderne og vente på min tur. Heldigvis hadde jeg alliert meg svensken om at dersom han fant noe Manfred Mann, så skulle han plukke ut til meg. Manfred var det eneste jeg kom på i panikkens fart. Unfair play å ty til allianser, ja. -Men dette er krig
.
Jeg får etterhvert tak i en ledig kasse og begynner å bla. Steike, har de andre ikke greie på musikk? Her ligger det perler for svin i rad og rekke. Krokodillen hadde på forhånd advart meg mot å komme hjem med enda "70 skiver". Jeg nøyde meg derfor med kun 69 stk.
I alt stresset kommer jeg på at jeg glemte kameraet og rakk kun å pusse halvparten av tenna. Veldig synd, for Messeriggen med First Watt og noen nydelige bafler, hadde fortjent mange bilder. Jeg er veldig imponert!!!! Hvordan låt det? Jo, jævlig tyst. Ja, utvilsomt den mest støyfrie riggen jeg noensinne har hørt.
Nystekte vafler i gourmetklassen, kaffe, barnebrus og switzersjokolade. Hvilken søndag dette allikevel ble til tross for at jeg holdt på å sove over hele greia. Tusen takk til dagens helt; Sluket. Thanks man - you're my hero ...for today ;-)
