Sunt med litt strenge ting av og til. Sjøl har eg anskaffet meg min første (og trolig siste) black metal plate i den senere tid.
The band of heathens - Top hat crown & the clapmaster's son (Blue rose, 2011)
Får bli kveldens siste (det er ikkje black metal plata), siden den er dobbel - i alle fall halvannen. Må vel opp og måke snø i 4 tida i natt skal eg komme meg tidsnok fram til bilen borte på parkeringsplassen. Så sant eg finner den. Bilen altså. Parkeringplassen bør være overkommelig.
Ganske lenge siden denne har fått kjørt seg. Merkelig nok, siden den faktisk er ganske så bra. Stødig greie de har gående her, nokså variert, men man komme ikkje utenom referanser i retning Stones, the band og Lynyd Skynyrd - det er faktisk når de drar i gang sørstatsrocken det virkelig svinger her (hurricane og motherland). Litt Jason Isbell vibber tidvis også, som i Polaroid eksempelvis. Kan trygt gå god for denne fortsatt ja.
Vanskelig å finne studioversjoner av låtene på tuben.
Åpningslåta cowritten med Owen Temple som vel gjorde den på sin plate av omtrent samme årgang, om ikkje nøyaktig
Freskt riff et støkke ut i motherland, men smådaff versjon på tuben.
