Jeg har selv hatt en masse høyttalere og elektronikk hvor man har betalt for tilsynelatende kvalitet. Tidligere når jeg var opptatt av å kunne vise frem - "se hva jeg har fanget" så var skrytefaktor og generell hype en viktig ting. Jeg har hatt B&W 801 (to ganger), B&W 802, Dynaudio Contour 1.8, Contour 3.0 og Dynaudio Consequence.
Sonus Faber Ekstrema, Dunlavy SC-VI, Forsmann VSS III, Forsmann Ultima, Merlin TSM og VSM, Rockport Aquila og Rockport Avior. De fleste av disse høyttalerne krevde Kraftwerk(!) av forsterkeri så jeg har hatt Mark Levinson, Dynamic Precision i alle varianter, Krell, Adyton, Gryphon, Musical Fidelity osv. Var det svært og tungt så var det selvfølgelig et potent macho pluss. Jeg var på et tidspunkt nær ved å fornærme en kompis når jeg flirte av at han kunne bære forsterkeren sin alene. Ser man materialkostnader på mesteparten av dette så er det ikke der hovedkosten ligger, det ligger i utvikling på samme måte som annen elektronikk. Man finner selvfølgelig høyttalere som er dyrere å produsere enn andre, så også med elektronikk, men ser man inni en forsterker så finner man uansett samme type elektronikkbestanddeler i kinaprodukter som amerikanske produkter. Det håndtverksmessige som ligger i mye av de dyre produktene henger heller ikke alltid på greip. Virkelig vakkert håndarbeid finner man veldig ofte i Japanske produkter og i DIY prosjekter. VEL - uansett... for å gjøre en lang avhandling lengre:
For noen år tilbake så fant jeg meg selv i å la musikken min støve ned fordi jeg kun hørte på "riktig" musikk og fnyste av mine venner som hørte såkalt populærmusikk. Vi var en gjeng som hørte mange fantastiske og rare lyder, Marilyn Mazur og Kari Bremnes. (hører fremdeles på det samme - bare ikke hele jævla tiden). Rock and Roll was dead fordi det låt kjedelig - i mine ører! Jeg kvittet meg med alt og bestemte meg for å starte på scratch med musikken i hovedfokus.
-Nå er dette på ingen måte en kritikk til de av dere som føler dere litt stukket i siden. Da har dere missforstått og må tenke dere om.
Til å begynne med var målet å få det til å svinge på all type musikk, ikke mer oppløst i toppen bla bla bla, men swinge! Dvs - nok trøkk i bånn, dynamikk på alle nivåer uten at man misstolker dette som lydtrykk og en flow man føler uten å måtte lytte etter det.
Hvordan får man da dynamikk ute å forveksle det med lydtrykk? Jo - skrote alt av høyttalere med en følsomhet lavere enn 94-96 db (oi). Første gang jeg hørte noe som i det hele tatt minte om real life var et hornsystem fra Martion på Munchen messa. Hvordan vet du at det er fett? Når du glemmer resten av lekestua...
Horn var tydligvis veien å gå, dessverre så er det så mange hornsystem som låter som megafoner. (noen unntak er det selvfølgelig). Det paradoksale er at de beste hornsystemene jeg har hørt er DIY og kona ler fremdeles av noen basskasser jeg lagde til bilen for snart 30 år siden så det var utelukket. Så da ble det fremdeles kompromisser - lettdrevent måtte det i hvert fall være så alt over 92db kunne jeg kanskje leve med. Noe av det beste jeg har hørt rundt om var rørforsterkere så da ble dette punkt nummer 2. Mindre plastikk i signalveien.
Det første anlegget som jeg da følte begynte å bli riktig var nettopp 50W rørforsterker - Nagra, platespiller NAS Dais og høyttalere med følsomhet på 92db B&W 802 + sub.
Endelig hadde jeg noe som var gøy. Så kommer WHT PR1 inn i stua (2011 tror jeg det var). De er ikke ultra følsomme, men det dukket opp ting i musikken jeg ikke hadde hørt før. Tanken min var slående lik noen andre har ytret - ok de spiller bedre enn alt annet jeg har hørt, men de så litt heimelåga ut.
Jeg startet å importere noen svinedyre og lekre forsterkere - men til disse så var det kun Rockport som gjaldt og jeg ble ledet inn i fristelse. Musikkmessig sett så var dette en katastrofe, og etter masse frustrasjon så trengte mine Aquilaer å bli solgt. De gikk til Nederland og en Absolare eier som må nøye seg med trio jazz resten av livet. Jeg kjøpte inn Avior fra samme produsent, men 50W på 89db og komplekse delefiltre blir som å dra til Amsterdam på utkikk etter en profesjonell sexyter fordi du er flau pga litt smått utstyr og skal ha deg noe for førte gang med ei som har vært proff i 35 år - (ikke ditt livs opplevelse m.a.o)
Etter å ha solgt disse til en som hadde forsterker med krefter nok, var det å gjøre et nytt forsøk med noe lettdrevent, og igjen så var det en AHA opplevelse. Oi man kan virkelig høre forskjell på filtrene i DAC'en. Shit - det er STOR forskjell på kabler (neida alt låter likt). WHT må jo bare prøves igjen - og denne gang var det WHT PR2 som jeg fikk grini meg til å teste. Det er de dyreste monitorene jeg har prøvd, flott finish på lakken, men jeg syns fremdeles de så litt heimelåga ut.
Og hva f... er det man betaler for? Vel - når noe kan gjengi trompet, sax og skarptromme med reelt volum uten at det låter megafon, da fortjener det at man lytter til hva det kan gjøre. De første PR 2 'ene trengte sub i tillegg, men de ga alle som var innom hakeslepp. 102db følsomhet er en ting, men de hadde all de andre kvalitetene man ønsker fra en høyttaler. Kropp, oppløst, perspektiv, dynamikk, rock and roll, jazz - fra Requiem til Rammstein i samme pust. Vi var lamslått alle sammen. Vi var hos Sonesen og fikk satt opp PR1 så de spilte optimalt og det ga musikk og rytme nytt liv. Det finnes ingen annen høyttaler som kan spille bass som WHT. Mannen som lager de er bassist(!) og prøvekaninene hans er dirigenter og musikkprodusenter...
Kunne jeg få bassen til PR 1 og råskapen til PR 2 i topp og kropp så følte jeg at det måtte være verdt det. PR 4 ble bestilt i musikkrus og det skulle gå noen hårklipp til de kom i hus.
Jeg fant ganske kjapt ut at høyttalere er avgjørende for hvor gøy musikk er. Etter å ha hatt PR 2 så ble alt annet kjedelig, tamt, lite definert og kjerring.
Heldigvis fikk jeg overtalt Vidar til å låne meg PR 1 den siste måneden - og det ga meg kun et bekreftende klapp på skulderen om at det jeg venter på må være sinnsykt.
Når PR 4 ankom FedEx på skedsmokorset sto jeg og Fredrik parat til å rive kassene ut av tollernes krokete fingre og vi hastet hjemover.
Befriende lette med sine 70 kg var det null problem å få de inn i 2.etg. Finishen var upåklagelig, de ble koblet opp og jeg forberedte meg på at det skulle spille dritt.
Overaskelsen var stor da det faktisk fra første stund var klart at dette var i en egn divisjon. Som Andreas sa det er ikke større forskjell på dette og alt annet enn forskjellen mellom Formel 1 og jetfly!
Hva ønsker jeg så å formidle med dette endeløse innlegget?
Jo - Skal du flashe med ting som ser fancy og flott ut - finn deg en pen kone, eller mann. Kjøp deg en fet klokke, kul bil, flotte møbler, eller dritdyre høyttalere som maskerer lyden slik at du kun hører grunntoner i presensområdet eller annen hifi prat.
Det er meningsløst at det ser dyrt ut og spiller dritt eller kjedelig når du skal nyte musikk.
Selv om konstruksjonen til WHT ser enkel ut så ligger det vesentlig mer i denne høyttalerkonstruksjonen enn hva man kan se.
Men egentlig så spiller det ingen rolle for meg når jeg setter meg ned og nyter musikken. I mine ører så spillr disse bedre enn alt annet jeg noensinne har hørt - uansett prisklasse, lukt, utseende, tyngde og navn. Jeg er i mål, oppgraderingssyndromet forduftet og hjernen er fri - det er sånn jeg føler det.
Skal jeg noensinne gi noen et godt råd så må det være å skaffe seg PR4, starte med en Sonos integrert forsterker/streamer og kjøpe seg utstyr etter hvert. De spilte faktisk bedre sånn enn de fleste High end oppsett jeg har hørt.
Disse høyttalerne er billige. Syns du de er dyre og mener at Rockport Arrakis til 2 millioner, eller Magico Q7 er mer verdt fordi de virker dyrere så kan man jo spørre seg - har jeg noensinne hørt disse spille bra? jeg har hørt begge deler og de blir klovner i sammenlignelse.
Har jeg rett? For noen ja - for andre nei. Jeg ber om unnskyldning for et vanvittig langt innlegg - fordelen får være at dere som syns dette er svada, der har fått smlet alt mitt svada i et komprimert alkoholpåvirket innlegg i stedet for å spre mitt svada i enhver kabeltråd.
god kveld til alle - jeg skal på konsert med det jeg måtte finne på å putte på platetallerkenen eller i cd spilleren - og kose meg med den råeste høyttaleren jeg noensinne har hørt.
Unnskyld hvis jeg har fornærmet noen - håper dere ser litt humor i dette.