Vi har prøvd. Funker ikke.
https://en.wikipedia.org/wiki/Separate_system
Skal tro om ikke dette ligner litt på en bygning jeg er godt kjent med?
Vis vedlegget 371270
Arkitekturen skissert over har en fordel. Den sparer på bemanningen. Fra det sjarmerende lille fyrtårnet i midten eller sentralhallen i Bodsfængselet (sånn det opprinnelig var bygget) kan (kunne) alle celler overvåkes, i prinsippet av en person. Bortsett fra det er det ingen fordeler.
Den opprinnlige ordningen på Botsen var at de innsatte kun skulle få lov til å se to mennesker, presten og direktøren. De ble ført til og fra aleneluft i viftene som ses i enden av den venstre fløyen på bildet. Det samme til kirken som var i midten av bygget, hver i sin bås med låst dør bak og et vindu i front pekende mot alteret og presten. Betjenten som fulgte dem gikk bak, innsatte skulle ikke se betjenten. Jobb hadde de innsatte hver for seg alene på cella.
Tanken var at de skulle få tid til å 'tenke på det de hadde gjort', 'bot og bedring'. Resultatet var at menneskene gikk i stykker. Helt.
Nå tilstrebes det at alle innsatte gis fellesskap med sine medinnsatte, at de møtes med verdighet av de ansatte, at de gis hjelp til å opparbeide kunnskapen og ferdighetene som trengs for å leve uten kriminalitet. Bygget er kraftig endret innvendig for best mulig tilpasning til dette. Bemanningen er kraftig økt, kompetansen til de ansatte er kraftig økt. Så langt det lar seg gjøre innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer gis de innsatte mulighet til sosial omgang med andre mennesker. Av og til er det bare mulig med ansatte, i sjeldne tilfeller knapt det.
Vi gjør så godt vi kan, og av og til hjelper det.
Jeg opplever at inntrykket av at det 'går for langt', stort sett skyldes at dagens KDI/ tidligere KSF alt for ofte beskriver virksomheten med pastellfargede eufemismer. Det er fortsatt lite grunn til å tro at der er 'ålreit' å sitte inne.