Politikk, religion og samfunn Pengemarkedsrenten, hva skjer?

[Terje-A]

Men det er jo ikke bare privatpersoner som låner, dette er klippet fra Bloomberg;
One of the loudest creaking sounds coming from the markets right now is the global economy straining under a record pile of debt. The world has continued to borrow hand over fist since the financial crisis, adding nearly $60 trillion since 2007 in the process of pushing the worldwide debt load to $200 trillion, or nearly three times the size of the entire global economy. And that figure takes us only to 2014; we don't yet have fresh debt tallies from last year.
Hard data are often hard to find and arrives late. But no matter how you measure, global debt levels are raising alarms over whether we're on the brink of another debt-fueled economic meltdown. The potential for disaster depends on how contagious a new round of defaults would prove and whether writedowns in one part of the world could cause losses in others. That's what happened in the last two major debt crises, which rippled through the global economy.

 

[Asbjørn]

Netto "worldwide debt load" er eksakt lik null. Vi skylder ikke penger til Mars.

Jeg aner ferten av spaltister som forsøker å forutse finanskrisen i 2008, bare åtte år senere. De som greide å prikke inn den krisen ble geniforklart og/eller søkkrike, så det gjelder å være ute i god tid før den neste. Generaler bruker også tiden på å forberede seg på forrige krig.

https://en.wikipedia.org/wiki/Debt_deflation

 

[Terje-A]

Nei, vi skylder jo ikke penger til marsbeboere ennå, men hadde vi hatt muligheten til det så tror jeg jaggu meg vi hadde gjort det. Men gjelden er jo bare tall i datasystemene, pengemengden er jo ikke lenger linket opp mot noe gull eller annen verdi. Den endringen kom på syttitallet. Systemet tillater derfor at land øker pengemengden helt uten sikkerhet. Og at land låner på sitt gode navn og rykte. Dette er et moderne eksperiment som ingen vet resultatet av. Ønsker ikke å svartmale, det er det andre som greier bedre enn meg. Men at det er spennende økonomiske tider vi lever i det er helt sikkert.

 

[Asbjørn]

Bruddet med gullstandarden kom vel enda mye tidligere? Ca 1933, tror jeg, etter noen kostbare lærepenger i 1929-1932 om hva denslags kan stelle i stand. (Det hindret forøvrig ikke aksjemarkedet fra å ha tidenes beste periode i nettopp de årene.)

Uansett, en eller annen form for gullstandard (eller tilsvarende) vil føre til en kunstig struping av pengemengden i en voksende økonomi. Nettoeffekten vil være kraftig deflasjon. Hellas etter at EU tok dem under administrasjon er en bra illustrasjon på hvordan det fungerer. Noen ganger er kuren verre enn sykdommen. Hvis det antatte problemet er lave renter og gjeldsoppbygging, evt lavt aktivitetsnivå i økonomien, er en gullstandard mer som selvmord enn som medisin. Det er veldig, veldig lite som tyder på at pengemengden har blitt for stor hvis inflasjonen faller mot null. Hvorfor utløse en deflasjon da?

På 1800-tallet var det en stor politisk debatt mellom forkjempere av "sound money" (dvs en deflaterende gullstandard) og "free silver" (dvs en rett til å mynte sølv, noe som ville øke pengemengden og virke inflatorisk). Begge parter i den diskusjonen forsto godt implikasjonene av de to alternativene, spørsmålet var hvilke interesser man forsøkte å beskytte. Wall Street eller småkårsfolk. De siste var ikke for gullstandarden, for å si det slik. Men det forundrer meg ikke at Ted Cruz lefler med idéen om å gjeninnføre en gullstandard.

Why the Gold Standard Is the World's Worst Economic Idea, in 2 Charts - The Atlantic

 

[Hardingfele]

Hellig mantra på amerikansk høyreside, at alt vil bli bra om man gjeninnfører gullstandarden. Samme gjeng som mener at Federal Reserve er en ugudelig kabal av satandyrkere som ønsker å ødelegge "free society". De ønsker også "a balanced Federal budget", at Federal Reserve skal legges ned og at samfunnet skal følge Herbert Spencers sosialdarwinistiske prinsipper om "survival of the fittest".

"Be careful what you wish for," sier nå jeg.

(Til dem som måtte stusse. Ja, det var Herbert Spencer som kom opp med "survival of the fittest", ikke Charles Darwin. Spencer bygde videre på Darwins evolusjonslære og overførte denne til hvordan samfunnet skulle organiseres: https://en.wikipedia.org/wiki/Herbert_Spencer )

 

[Asbjørn]

Tanken bak vrangforestillingen om en gullstandard ser ut til å være at politikere og byråkrater generelt, men the Federal Reserve og the federal government i særdeleshet, bare roter til ting og bør ha minst mulig rolle i økonomien. Så man vil heller overlate styringen av pengemengden til rene tilfeldigheter som at det er funnet gull i California (pengemengden øker plutselig) og frikoble den helt fra fundamentale økonomiske forhold som befolkningsvekst (konstant pengemengde også om økonomien vokser). Synspunktet kommer gjerne fra de samme som vil gi så store skattelettelser at de struper ned det føderale statsapparatet til det er så lite at det kan druknes i et badekar, som Grover Norquist så treffende uttrykte det. For alle andre enn ultraliberalistiske/anarkokapitalistiske ideologer er gjeninnføring av gullstandard en idé fra helvete.

 

[Terje-A]

Løsningen på finanskrisen har vært å senke renta og låne mer. Det er en kortsiktig tankegang her som ikke virker bærekraftig på meg. Vi skal altså låne og bruke mer for å holde hjulene i gang. Lån er jo å ta fra fremtidig inntekt. Jeg får en følelse av at dette er som å pisse i buksa for å holde varmen. Når jeg nevnte syttitallet i et innlegg over her så tenkte jeg på Bretton Woods avtalen. USA droppet den faste vekslingskursen mellom dollar og gull.

 

[Espen R]

Løsningen på finanskrisen har vært å senke renta og låne mer. Det er en kortsiktig tankegang her som ikke virker bærekraftig på meg. Vi skal altså låne og bruke mer for å holde hjulene i gang. Lån er jo å ta fra fremtidig inntekt. Jeg får en følelse av at dette er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Det er riktig. Alt handler om kortsiktige løsninger. Som så mange økonomer uttrykker det; vi skyver på en stadig større og større haug som til slutt blir så stor at den risikerer å komme ramlende tilbake over hauet på oss.

Så hvorfor gjør vi det? Fordi ingen ser noe annet alternativ. Gjør vi ikke dette vil vi umiddelbart få en systemkollaps i vår vekstbaserte/gjeldsbaserte økonomi.

Men hva om vi da står midt oppe i en systemkrise, men ikke evner å se det? I går leste jeg om paradokset Sverige; et land i europa hvor det faktisk er skikkelig fres i økonomien (unntaket), men som sliter med for lav inflasjon og hvor deflasjonsspøkelset holdes på avstand med negative renter.
I USA krymper middelklassen år for år, middelklassen som er selve motoren i økonomien. En middelklasse som skal sørge for forbruk og inflasjon i en forbruksbasert økonomi. De fattige som det stadig blir flere av har lite penger å kjøpe for. De rike som det også blir stadig flere av, klarer seg med ei seng og en madrass og tre måltider om dagen. De øvrige pengene blir gjerne plassert i skatteparadiser, sånn at penger avler penger. Men det blir ikke arbeidsplasser og inflasjon av det.

 

[BT]

Å bruke lavt rentenivå til å øke konsumet er en dårlig ide. Renten på kredittkort og forbrukslån er uansett høy.
Å bruke lavt rentenivå til gode investeringer er en veldig god ide. Særlig når det skaper gode produkter og arbeidsplasser.

Rentenivået er lavt fordi det er lav etterspørsel etter kapital, som igjen skyldes lav investeringsvilje og pessimisme. Men dette snur alltid etter en stund.

 

[Hardingfele]

Espen skriver at vi risikerer at dette ramler tilbake i hodet på oss - det er nok snarere våre barn og barnebarn som tar støyten. Om man tror det er vanskelig for en med begynnerlønn å etablere seg nå ...

Og naturligvis er det bra for investeringer med lav rente, men at renten er lav skyldes ikke lav etterspørsel etter kapital, men snarere at man i noen år nå har tryllet kapital ut av løse luften, i slike mengder at verden svømmer i den. Etterspørselen etter kapital er stor den, men det er ikke en andedam man har å ta av, snarere Stillehavet.

 

[weld77]

Rentenivået er lavt fordi det er lav etterspørsel etter kapital, som igjen skyldes lav investeringsvilje og pessimisme. Men dette snur alltid etter en stund.

En del Japanere som er uenige i den påstanden. Der er styringsrenten under 1% på tyvende året.

Om markedet får rett (det gjør det dog stort sett aldri) så vil styringsrenten i Euro-land være negativ frem til midten av 2020 og komme seg over 1% først i 2024.

 

[Terje-A]

Å bruke lavt rentenivå til å øke konsumet er en dårlig ide. Renten på kredittkort og forbrukslån er uansett høy.
Å bruke lavt rentenivå til gode investeringer er en veldig god ide. Særlig når det skaper gode produkter og arbeidsplasser.

Rentenivået er lavt fordi det er lav etterspørsel etter kapital, som igjen skyldes lav investeringsvilje og pessimisme. Men dette snur alltid etter en stund.

Det er her vi seiler inn i ukjent økonomisk farvann, rentenivået er lavt til tross for stor etterspørsel etter kapital.
edit: Men som Fela skriver; Det er et Stillehav med penger i markedet. Og hva skal til nå for å stimulere etterspørselen ? Helikopter Ben i USA foreslo å dumpe penger med helikopter over befolkningen for å holde forbruket oppe.......men vil det fungere mon tro . Hadde jeg fått et helikopterlass med penger så hadde jeg brukt mye av det hos Mala

 

[BT]

øhh... akkurat...
Tror jeg lister meg stille ut av denne tråden...

 

[Espen R]

Draghi i dag om "helikopter-penger":

Draghi: Vi har ikke vurdert «helikopter-penger»
Sentralbanksjef Mario Draghi ble på dagens pressekonferanse spurt om ESB har vurdert såkalte «helikopter-penger».

«Helikopter-penger" er en benevnelse på at en sentralbank rett og slett gir borgerne penger i hånden for å få de til å bruke mer.

I mars omtalte Draghi diskusjonen blant økonomer som interessant, men på dagens pressekonferanse uttrykte han overraskelse over at noen hadde trukket hans interesse for den akademiske diskusjonen om «helikopter-penger» for langt.

– Bunnlinjen er følgende: Vi har ikke vurdert det.

I tillegg sa han at det vil være en rekke praktiske og juridiske forhold som vil komplisere bruk av «Helikopter-penger» som et pengepolitisk tiltak.

Da journalisten fra Financial Times igjen stilte spørsmål om bruk av «helikopter-penger» ville være lovlig, var svaret kort:

– Vi har ikke diskutert det.

Omtrent samtidig som Draghi kommenterte «helikopter-penger»styrket eurokursen seg i forhold til amerikanske dollar igjen.

 

[weld77]

Da har yielden på 10-års tysk statsgjeld for første gang vært neagtiv.

 

[erato]

Min tolkning: Man har utarmet middelklassen i store deler av vesten ved å sende jobber utenlands. Og ved å konsentrere kapitalinntektene på toppen. For å unngå uro har man lånt middel- og arbeiderklassen penger i stedet. Når gjelda blir et problem, må man senke renten for å unngå bankkrasj og sosial uro. Nå er virkemidlene uttømt, og uro (Brexit, Grexit, Trump, Le Pen, Sanders) blir konsekvensen. Noen tror at å gi kapitaleierne enda flere fordeler vil skape flere jobber. Det tror ikke jeg, snarere tvert i mot. Rentene kommer til å være lave lenge. Som i veldig lenge.

 

[weld77]

Ja, ECB har neppe en exit-strategi. Om de skulle begynne å selge unna all gjelden de har kjøpt ville det blitt et blodbad av episke proporsjoner i markedet.

 

[Terje-A]

Min tolkning: Man har utarmet middelklassen i store deler av vesten ved å sende jobber utenlands. Og ved å konsentrere kapitalinntektene på toppen. For å unngå uro har man lånt middel- og arbeiderklassen penger i stedet. Når gjelda blir et problem, må man senke renten for å unngå bankkrasj og sosial uro. Nå er virkemidlene uttømt, og uro (Brexit, Grexit, Trump, Le Pen, Sanders) blir konsekvensen. Noen tror at å gi kapitaleierne enda flere fordeler vil skape flere jobber. Det tror ikke jeg, snarere tvert i mot. Rentene kommer til å være lave lenge. Som i veldig lenge.

Dette resonnementet er jeg enig i.
men som sagt tidligere, det å forutse rentenivået frem i tid er veldig vanskelig (umulig) og det å basere seg på en veldig lav (eller høy) rente langt frem i tid er en risikosport av de sjeldne.
Jeg tror at en storkonflikt f.eks. kan endre på mye av status quo. Vi får se.....

 

[OMF]

Som de fleste andre kompliserte forhold, kan man velge ulike innfallsvinkler for analyse.

Hvis man "ser" problemet som at de rikeste har høstet kapitalinntektene og gitt middelklassen billig penger i steden. Så er jo dagens rentepolitikk en massiv omfordeling - det er faktisk ikke helt trivielt å plassere 100 millioner i dag med positiv realavkastning og uten risiko. Og for middelklassen begynner vel realrenten på lån å nærme seg null (om den ikke allerede er negativ).

Mvh
OMF

 

[erato]

Min tolkning: Man har utarmet middelklassen i store deler av vesten ved å sende jobber utenlands. Og ved å konsentrere kapitalinntektene på toppen. For å unngå uro har man lånt middel- og arbeiderklassen penger i stedet. Når gjelda blir et problem, må man senke renten for å unngå bankkrasj og sosial uro. Nå er virkemidlene uttømt, og uro (Brexit, Grexit, Trump, Le Pen, Sanders) blir konsekvensen. Noen tror at å gi kapitaleierne enda flere fordeler vil skape flere jobber. Det tror ikke jeg, snarere tvert i mot. Rentene kommer til å være lave lenge. Som i veldig lenge.

Jeg tror at en storkonflikt f.eks. kan endre på mye av status quo. Vi får se.....

helt åpenbart. Krig, sosiale sammenbrudd osv, samt organisatoriske begrensninger, vil selvsagt virke forstyrrende på dette. Bare se på hva som skjedde med renta i Hellas når ting begynte å kollapse, ingen ville låne de fler penger, og de var forhindret fra å fyre i gang seddelpressa. Med egen seddelpresse derimot ville renta trolig forblitt lav og krisa tatt via valutakursen.

 

[OMF]

Bare se på hva som skjedde med renta i Hellas når ting begynte å kollapse, ingen ville låne de fler penger, og de var forhindret fra å fyre i gang seddelpressa. Med egen seddelpresse derimot ville renta trolig forblitt lav og krisa tatt via valutakursen.

Med egen valuta ville nok renten også vært skyhøy.
Det skyldes jo nettopp det at man risikerer at lånet betales tilbake med verdiløse penger (pga massiv trykking).

Når Grekerne inførte Euro for ca 15 år siden, så falt renten - fordi hele EU sørget for at valutaen var stabil.

Mvh
OMF

 

[weld77]

...og fordi investorene antok at Euro var sånn ca Euro og de krevde kun marginalt bedre betalt for å låne ut penger til Hellas enn til Tyskland.

Euro-sonens fundamentale problem er at de ikke har villet at noen skal måtte ta særlig med tap. Hellas er, var og vil være de facto konkurs, men de later som de ikke er det.

 

[erato]

Bare se på hva som skjedde med renta i Hellas når ting begynte å kollapse, ingen ville låne de fler penger, og de var forhindret fra å fyre i gang seddelpressa. Med egen seddelpresse derimot ville renta trolig forblitt lav og krisa tatt via valutakursen.

Med egen valuta ville nok renten også vært skyhøy.
Det skyldes jo nettopp det at man risikerer at lånet betales tilbake med verdiløse penger (pga massiv trykking).

Når Grekerne inførte Euro for ca 15 år siden, så falt renten - fordi hele EU sørget for at valutaen var stabil.

Mvh
OMF

Vis vedlegget 386245

Sant nok. Poenget er uansett at kriser vil kunne påvirke dette, og at det er lettere å kjøre en liten økonomi ut i kriser enn en stor.

 

[weld77]

Det har blitt betydelig tyngre å leve av kapitalinntekter alene - særlig om man skal gjøre det uten å ta risiko. Det er nå bortimot umulig å oppnå positiv realavkastning uten å ta risiko noe sted i den siviliserte verden -statsrenter har blitt ekstremt lave og ditto med rentene på ymse renteprodukter som er regnet som svært sikre (covered bonds osv). I tillegg vil det å eie slike gjøre særdeles vondt om rentenivået en eller annen gang skulle finne på å stige.

I tråd med høyere aksjekurser har også yielden på aksjeutbytte blitt ganske lav - som forventet siden alternativene har så godt som null avkastning. Europeiske aksjemarkeder har beveget seg sidelengs i snart 15 år om man ser stort på det, men med betydelige opp- og nedturer innimellom. Ved inngangen til denne årtusenet var den tyske DAX-indexen ca 7000. På det laveste var den 2300 (i 2003), så steg den til 8000 før finanskrisen kom, så falt den til ca 400 og ligger nå på 10.000 etter en topp på 12.000 midt i 2015. I England har avkastningen vært enda dårligere, den brede FTSE100 - indexen er nå på et lavere nivå enn den var 1. Januar 2000.

Nå kan man selvsagt innvende at markedene var høye helt på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, men poenget står åkke som - det har ikke vært noen gratis lunch å bare kjøpe akjser og glemme det.

Som OMF korrekt påpeker så har prisen på kapital (les: renter) kommet dramatisk ned, det representerer en stor overføring av likviditet fra de som låner ut til de som låner. Om man ser på privatpersoner i sentrale strøk så kan det dog diskuteres i hvor stor grad det har hjulpet siden det delvis har tøtet ut i sterkt boligprisoppgang hovedsaklig drevet av lave renter, tilflytting og generelt stor etterspørsel i forhold til tilbud. Boligeierskap er dog svært spredt i Norges land så en stor del av økningen i boligformue kommer Ola og Kari Normann til gode. Sleng på det faktum at svært mye av produktivitetsveksten i Norge de siste årene har blitt tatt ut i form av høyere lønninger og mer fritid fremfor utbytte til eierene, så har menigmann i Norge generelt ganske lite å klage over.

 

[Larson]

menigmann = middelklassen. For eier du ikke egen bolig, eller jobber i lavlønnede yrker så har du ikke sett så mye til godene.

 

[erato]

Jeg burde ha skrevet kapitalakkumulering heller enn kapitalinntekter (lest som rente på plasseringer).

Jakten på avkastning ser vi nå i stedet på prisen på boliger i pressområder, og hvem betaler for det? Jo de som skal bo.

 

[Hardingfele]

Og så kan man ofre en tanke til ulike pensjonsordninger, -kasser, privat pensjonsoppsparing, o.a. som er avhengig av reell vekst i sikre avkastningsposisjoner. Disse har mer og mer måttet begynne å spekulere i risikable posisjoner for å prøve å møte inntjeningsforventningene deres kalkyler bygger på ...

Der ligger et jordskjelv og venter på å bli utløst ...

 

[Asbjørn]

Akkurat det jordskjelvet ristet godt for noen år siden. Vanskelig å se noen tilsvarende gjeldsfinansiert risikooppbygging nå. Tvert imot, folk tapte såpass mye penger den gangen at bare det å sikre at pengene er trygge er verdt en hel del. Derfor negative renter på "risikofri" plasseringer.

Edit: http://www.dn.no/nyheter/finans/201...-om-retningen-i-en-verden-med-negative-renter

En nær forestående "brexit" vil skape mye uro i finansmarkedene og utløse flytting av penger bort fra alt som har med City of London å gjøre. Altså vil UK måtte tilby høyere avkastning for å lokke investorer dit, samtidig som etterspørselen etter pengeparkering med lav risiko vil øke. Så rentene i UK bør gå opp, mens rentene på amerikanske og tyske statsobligasjoner bør gå ned. Verdien av eksisterende pengeplasseringer med lav risiko vil også øke. Institusjonelle investorer er mer opptatt av å bevare verdier enn av å maksimere avkastning gjennom økt risikoeksponering, ser det ut til.

 

[weld77]

Litt mindre kjent, men desto mer fascinerende:

Om man kjøper sveitsisk statsgjeld som forfaller i 2062 (ja, totusenogsekstito) så får man en avkastning på 0.06%.

 

[Terje-A]

Bare se på hva som skjedde med renta i Hellas når ting begynte å kollapse, ingen ville låne de fler penger, og de var forhindret fra å fyre i gang seddelpressa. Med egen seddelpresse derimot ville renta trolig forblitt lav og krisa tatt via valutakursen.

Med egen valuta ville nok renten også vært skyhøy.
Det skyldes jo nettopp det at man risikerer at lånet betales tilbake med verdiløse penger (pga massiv trykking).

Når Grekerne inførte Euro for ca 15 år siden, så falt renten - fordi hele EU sørget for at valutaen var stabil.

Mvh
OMF

Vis vedlegget 386245

Til info så har jeg aldri skrevet det som er sakset over om Hellas.
Det var Erato som skrev dette i en tidligere post.

 

[weld77]

Uten at det har vært så mye skriverier om det har rentenivåene rundtomkring i verden tatt et stort byks nedover siden Brexit, selv om de også var godt i gang før.

For å få positiv nominell avkastning må man nå låne den tyske stat penger til 2031. Da får man p.t. 0,003% yield. Om man strekker seg helt til 2046 kan man få en yield på hele 0,365%. Før brexit var yielden rundt 0,30% høyere.

De som virkelig har flyttet på seg er britiske statsrenter. 10-års-renen før Brexit var like under 1,40%, nå er den 0,80%. For 30-års statsgjeld er tallene 2,2% før Brexit, 1,63% nå.

Amerikanske 10-åringer har fallt fra 1,75% til 1,38%. I Norge er vi ned fra 1,20% til 0,92% mens svensk statsgjeld med 10 års løpetid har fallt fra 0,60% til 0,10% siden Brexit.

Blir fint for pensjonistene fremover dette.

 

[weld77]

Negative renter - monsteret spiser seg videre utover på den tyske rentekurven (og andre for den saks skyld). Nå er det igjen 3 - tre - tyske statslån som har positiv yield. De forfaller i 2044, 2046 og 2048. Det lengste av de har en avkastning på hele 0,09% pr år.

 

[Cyber]

Negative renter - monsteret spiser seg videre utover på den tyske rentekurven (og andre for den saks skyld). Nå er det igjen 3 - tre - tyske statslån som har positiv yield. De forfaller i 2044, 2046 og 2048. Det lengste av de har en avkastning på hele 0,09% pr år.

Lukter vel rimelig svidd rundt om nå.

Ikke lett å finne steder å plassere penger heller utenom børsen. Rett over 2% er maks av hva jeg kan klare å finne hos forbrukslånsbanker.

 

[noruego]

menigmann = middelklassen. For eier du ikke egen bolig, eller jobber i lavlønnede yrker så har du ikke sett så mye til godene.

Minner meg om en gammel naustegubbe som drev og tråkket rundt i tunet til min bestefar på tidlig 90-tall etter at han ble pensjonert som bussjåfør. Hus og hage bygd på slutten av 60-tallet, nedbetalt av inflasjon. Granada i garasjen, og campingvogn inne i Hardanger et eller annet sted. To voksne barn med universitetsutdannelse som hadde flyttet til Oslo for å "flytte papir". Enkemann og kretsmester i hjerteinnfarkt og vel så det med hundrevis av døgn på Haukeland. Mantratet var like fullt: "men eg har no aldri sett så mye som en krone av oljepengene!".

 

[BT]

Oljepenger burde egentlig vært merket så folk kan se forskjell.
Skulle til å skrive at de burde vært svarte, men det var en dårlig idè.

 

[Espen R]

Negative renter - monsteret spiser seg videre utover på den tyske rentekurven (og andre for den saks skyld). Nå er det igjen 3 - tre - tyske statslån som har positiv yield. De forfaller i 2044, 2046 og 2048. Det lengste av de har en avkastning på hele 0,09% pr år.

Lukter vel rimelig svidd rundt om nå.

Ikke lett å finne steder å plassere penger heller utenom børsen. Rett over 2% er maks av hva jeg kan klare å finne hos forbrukslånsbanker.

Syns jeg leste noe om at investorer nå i større omfang plasserer penger i gull og krypto fordi det ikke er noe å hente andre steder.

 

[Asbjørn]

Dette er ihvertfall ikke noe langtidsvarsel om pent vær:

 

[Aurora]

Syns jeg leste noe om at investorer nå i større omfang plasserer penger i gull og krypto fordi det ikke er noe å hente andre steder.

Det kan da umulig være riktig... I følge regjeringen så er jo dette investeringskapital som gir nye arbeidsplasser, og derfor må få størst mulig skattelette, - eller helst fjerning av skatten.

 

[Asbjørn]

Dette kan kalles en flyalarm i markedene:
https://www.cnbc.com/2019/08/07/us-treasury-bonds-china-sets-the-yuan-below-expectations.html


Det Veldig Stabile Geniet (TM) synes ikke det går fort nok:
https://www.cnbc.com/2019/08/07/tru...faster-and-says-china-is-not-the-problem.html

 

[Dr Dong]

Negative renter - monsteret spiser seg videre utover på den tyske rentekurven (og andre for den saks skyld). Nå er det igjen 3 - tre - tyske statslån som har positiv yield. De forfaller i 2044, 2046 og 2048. Det lengste av de har en avkastning på hele 0,09% pr år.

This QE policy has made financial engineering much more enriching than industrial engineering. But it has painted the U.S. and European economies into a corner. At some points interest rates will inevitably begin to rise back up. Some countries will have to increase rates in order to borrow to stabilize their exchange rates when their balance of trade and payments falls into deficit. Other countries will simply see that the game is over and will give up the pretense that the personal, corporate and public-sector debt overhead can be paid.

It is to prepare for this inevitable eventuality that Europe is experimenting with its trial run of negative interest rates. Once the technique is established, it will prepare the way for the inevitable step of writing down national savings in line with the economy’s ability to pay.
[…]
Perhaps someday a revamped economics curriculum will include the study of history to see how earlier societies have coped with the inherent tendency of debts to increase faster than the ability to be paid. It is a long history with many examples. Western civilization has failed to solve the financial problem that Near Eastern societies were able to cope with by intervening from “outside” the economy.

But these formative debt experiences are as repressed today as sexual drives repressed academically before the work of Freud. Academic economists are financial prudes. Debt cancellation is historically the solution. Quantitative Easing and bailouts of the One Percent can only be a temporary substitute. We should think of them as “abstinence” from recognizing the need to write down bad loans (“savings”) along with the bad debts.

https://michael-hudson.com/2019/07/the-coming-savings-meltdown/