- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Strenge kontrollerte tester viser også at hørselen er ulik.
|
[QUOTE] Du har ikke forstått det jeg skrev. Vet du hva en kontrollerbar test er for noe?[/QUOTE]
Hva har det med saken å gjøre da... er du bli likespoliti også nå? Det var to relativt enkle utsagn fra 8x - jeg kjenner igjen det han beskriver og nikker enig. Verre er det ikke.
Hva har det med saken å gjøre da... er du bli likespoliti også nå? Det var to relativt enkle utsagn fra 8x - jeg kjenner igjen det han beskriver og nikker enig. Verre er det ikke.
Det har noe å si ja, når svaret er basert å en fullstendig misforståelse......
Kanskje tråden burde døpes om til hvorfor vi ikke kan gjennomføre diskusjoner når man tolker hverandre feil og ikke følger et normalt resonnement. ;D
Kanskje tråden burde døpes om til hvorfor vi ikke kan gjennomføre diskusjoner når man tolker hverandre feil og ikke følger et normalt resonnement. ;D
Som nevnt, preferansene er svært like under kontrollerte tester hvor man fjerner det som kan påvirke og forholdene er like. Det er ingen ting som tyder på at smak da er spesielt ulik. Det er vanlig at 75%-80% eller flere foretrekker det samme. De siste prosentene kan like gjerne være svakheter med testmetoden framfor at de foretrekker noe annet. Også under slike forhold vil f.eks dagsform spille inn, men forsvinner i det statiske antallet i forhold til det totale resultatet.
Utfordringene med ukontrollerte tester er at forutsetningene er helt ulike og at man lytter seende. Disse kan man derfor ikke vektlegge i særlig grad.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Jeg sikter til kontrollerte psykoakustiske tester i lab. Selv der er det store ulikheter.
Sist redigert:
Nå skal ikke jeg påberope meg noen astronautiske egenskaper, men jeg har en tilbøyelighet til å tro at et smell er et smell, et pip er et pip og en lyd er en lyd.
Lyden, etter mitt forhåpentligvis sunne bondevett , er lik i utgangspunktet, men vi opplever lyden forskjellig. Et smell kan ikke ha forskjellige lyder. Det smeller og det kommer lyd - "that's it".
Lyden, etter mitt forhåpentligvis sunne bondevett , er lik i utgangspunktet, men vi opplever lyden forskjellig. Et smell kan ikke ha forskjellige lyder. Det smeller og det kommer lyd - "that's it".
[h=1]Hvorfor lager prompen lyd?[/h]
Spør en forsker
et går sjelden ubemerket hen når vi slipper en fis. Den både lukter og bråker, men hvorfor har den egentlig en lyd? Her får du svaret – og mulighetene for å høre en mann spille musikk med denne lyden.
Noen ganger kan det være en stille vind; andre ganger er det mer som torden når vi promper.
Vi har fått dette spørsmålet fra Smilla på syv år: «Promper har en lyd, men hvorfor? Er det rumpeballene som bråker?»
Vi dykker ned i spørsmålet sammen med Vibeke Andersen, professor i mage/tarm-sykdommer ved Syddansk Universitet.
[h=2]Ikke rumpeballene[/h]Promp er gass i mage/tarm-systemet. Gassen oppstår når bakterier i tykktarmen bryter ned matvarer som ikke har blitt brutt ned i tynntarmen, forteller Vibeke Andersen.
Men hvorfor sniker ikke gassen seg stille ut bakdøren?
– Luften blir presset igjennom et sted hvor det er smalt, og det skaper vibrasjoner i luften. Det er det samme som skjer når vinden passerer hjørnet av et hus. Da oppstår svingninger i luften, noe som lager lyd, forklarer Andersen.
Dermed avviser hun teorien om at det skulle være rumpeballene som bråker.
[h=2]Smygeren tyder på analkontroll[/h]Men hvordan kan det ha seg at noen promper sniker ut seg uten lyd? Jens Christian Brings Jacobsen, førsteamanuensis ved Københavns Universitet, med mage/tarm-kanalens fysiologi som spesialitet, har et forslag.
– Når du slipper ut luft, setter du vevet i analkanalen i bevegelse, og det skaper svingninger i luften. Hvis du slipper en såkalt smyger, må det være fordi du gjøre det på en så kontrollert måte at det ikke setter vevet i bevegelse. Da kommer det ikke noen lyd, sier han.
Vibeke Andersen og Jens Christian Brings Jacobsen er enige om at det må være den farten gassen oppnår på vei ut som bestemmer lydnivået.
– Når du virkelig trykker til, så gir det også et skikkelig brak, sier Jacobsen.
[h=2]I forskjellige toner[/h]Selv om det antagelig ikke er alle som finner lyden like tiltalende, er prompen faktisk litt av en glemt kunstart. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var «flatufoni» kjent som evnen til å frembringe en form for musikk ved hjelp av kontrollert utslipp av luft fra endetarmen.
Det fantes såkalte flatufonister som kunne prompe melodier. Kirurg John Christiansen har skrevet en artikkel om dette i Ukesskrift for Læger.
– Flatufonister kan blåse kraftig ut, slik at de får en kraftig og høy tone, og de kan bruke mindre styrke, slik at tonen blir dypere og ikke like voldsom. De kan presse lenge og kort, så det blir dels lange og korte toner. Og da kan de altså variere det på en slik måte at det kan komme en melodi ut av det, sier Christiansen.
[h=2]Den musikalske anus[/h]Hvis du går rundt med mye luft – og en liten flatufonist – i magen, så er det bare om å komme i gang med å trene. For øvelse gjør mester, forteller Christiansen.
– Hvis du får svelget nok luft, så kan du antagelig øve deg, sier han.
Og vil du være en dyktig flatufonist, handler det ifølge Christiansen om å trene endetarmen til å ha et stort volum.
– Det er viktig at endetarmen kan romme nok luft uten at lukkemuskelen åpner seg av seg selv. Hvis du kan ha stort volum ved lavt trykk, så kan du ha mye luft i tarmen, og da kan du antagelig styre det, sier Christiansen.
Spør en forsker
et går sjelden ubemerket hen når vi slipper en fis. Den både lukter og bråker, men hvorfor har den egentlig en lyd? Her får du svaret – og mulighetene for å høre en mann spille musikk med denne lyden. Noen ganger kan det være en stille vind; andre ganger er det mer som torden når vi promper.
Vi har fått dette spørsmålet fra Smilla på syv år: «Promper har en lyd, men hvorfor? Er det rumpeballene som bråker?»
Vi dykker ned i spørsmålet sammen med Vibeke Andersen, professor i mage/tarm-sykdommer ved Syddansk Universitet.
[h=2]Ikke rumpeballene[/h]Promp er gass i mage/tarm-systemet. Gassen oppstår når bakterier i tykktarmen bryter ned matvarer som ikke har blitt brutt ned i tynntarmen, forteller Vibeke Andersen.
Men hvorfor sniker ikke gassen seg stille ut bakdøren?
– Luften blir presset igjennom et sted hvor det er smalt, og det skaper vibrasjoner i luften. Det er det samme som skjer når vinden passerer hjørnet av et hus. Da oppstår svingninger i luften, noe som lager lyd, forklarer Andersen.
Dermed avviser hun teorien om at det skulle være rumpeballene som bråker.
[h=2]Smygeren tyder på analkontroll[/h]Men hvordan kan det ha seg at noen promper sniker ut seg uten lyd? Jens Christian Brings Jacobsen, førsteamanuensis ved Københavns Universitet, med mage/tarm-kanalens fysiologi som spesialitet, har et forslag.
– Når du slipper ut luft, setter du vevet i analkanalen i bevegelse, og det skaper svingninger i luften. Hvis du slipper en såkalt smyger, må det være fordi du gjøre det på en så kontrollert måte at det ikke setter vevet i bevegelse. Da kommer det ikke noen lyd, sier han.
Vibeke Andersen og Jens Christian Brings Jacobsen er enige om at det må være den farten gassen oppnår på vei ut som bestemmer lydnivået.
– Når du virkelig trykker til, så gir det også et skikkelig brak, sier Jacobsen.
[h=2]I forskjellige toner[/h]Selv om det antagelig ikke er alle som finner lyden like tiltalende, er prompen faktisk litt av en glemt kunstart. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var «flatufoni» kjent som evnen til å frembringe en form for musikk ved hjelp av kontrollert utslipp av luft fra endetarmen.
Det fantes såkalte flatufonister som kunne prompe melodier. Kirurg John Christiansen har skrevet en artikkel om dette i Ukesskrift for Læger.
– Flatufonister kan blåse kraftig ut, slik at de får en kraftig og høy tone, og de kan bruke mindre styrke, slik at tonen blir dypere og ikke like voldsom. De kan presse lenge og kort, så det blir dels lange og korte toner. Og da kan de altså variere det på en slik måte at det kan komme en melodi ut av det, sier Christiansen.
[h=2]Den musikalske anus[/h]Hvis du går rundt med mye luft – og en liten flatufonist – i magen, så er det bare om å komme i gang med å trene. For øvelse gjør mester, forteller Christiansen.
– Hvis du får svelget nok luft, så kan du antagelig øve deg, sier han.
Og vil du være en dyktig flatufonist, handler det ifølge Christiansen om å trene endetarmen til å ha et stort volum.
– Det er viktig at endetarmen kan romme nok luft uten at lukkemuskelen åpner seg av seg selv. Hvis du kan ha stort volum ved lavt trykk, så kan du ha mye luft i tarmen, og da kan du antagelig styre det, sier Christiansen.
Personlig så tror jeg de som nevner hjernen har rett. Jeg ligger i hjernen. Følelsen ligger i hjernen. Sjelen. Jeg og du og vi fire mennesker. Noen er forskjellige, noen er ganske like. Så like at jeg og ei dame på jobb likte samme 20 låter ca. av 60 i bakgrunnsmusikken. Hadde uskyldig moroo av at vi var øyeblikkelig enigee om bra eller dårlig. Inspirert av ei dame som på tv nylig sa at jeg’et ligger i hjernen.
Bloggen til Sean Olive er åpen og inneholder en god del:
Audio Musings by Sean Olive
Disse to er en fin begynnelse:
Audio Musings by Sean Olive: What Loudspeaker Specifications Are Relevant to Sound Quality?
Audio Musings by Sean Olive: The Dishonesty of Sighted Listening Tests
Ellers er mye i kjøpe form. F.eks AES artikler. Finnes masse annet også.
AES Convention Papers
Typisk messerapport:
"Vi snudde i døra da vi hørte at det ble spilt X i rommet til Y. Skjønner ikke hvorfor de ikke spiller Z, slik at man kan få et objektivt inntrykk."
"Vi snudde i døra da vi hørte at det ble spilt X i rommet til Y. Skjønner ikke hvorfor de ikke spiller Z, slik at man kan få et objektivt inntrykk."
Apropos Sean Olive, så oppdaget jeg nå på bloggen hans at han har gjort en studie som direkte mostrider den tyske masteroppgaven jeg refererte til over.
Audio Musings by Sean Olive: More Evidence that Kids (American and Japanese) Prefer Accurate Sound Reproduction
I følge ham så foretrekker barn og unge – til og med JAPANERE! – CD-lyd fremfor 128-bit, og nøytrale høyttalere fremfor fargeleggende høyttalere. Jeg stoler mer på Sean Olive enn på den tyske masterstudenten, tror jeg. Note to self: Du tok antakelig feil.
Audio Musings by Sean Olive: More Evidence that Kids (American and Japanese) Prefer Accurate Sound Reproduction
I følge ham så foretrekker barn og unge – til og med JAPANERE! – CD-lyd fremfor 128-bit, og nøytrale høyttalere fremfor fargeleggende høyttalere. Jeg stoler mer på Sean Olive enn på den tyske masterstudenten, tror jeg. Note to self: Du tok antakelig feil.
M
MusicBear
Gjest
En sixpack på at horn og/eller JBL fans idioterklærte meg da jeg startet denne tråden her.
OK. Men hva sier da de samme folkene om dette her da? LSR6332 Products | JBL Professional
For dette er JBL sin forrige "sværing" av studiomonitorer - helt annerledes fra M2. Av flere erklært å spille fletta av (den gangens) B&W 801, visstnok også den høyttalerkonstruksjon i verden som inneholder flest patenter (ikke ta det siste som for mer enn at jeg har lest det et par steder, beskrevet av JBL tilhørere). Grisebillig er den også, mot eksempelvis B&W sine store modeller.
En annen ting; jeg stakk fingerne inn i bassrefleksrøret på KEF sin nye Referancehøyttaler under Københavnmessa i fjor høst. Røret bestod av tykk, myk gummi. Hvorfor? Selvfølgelig for å fjerne alt mulig av resonanser - noe de selvfølgelig blir i et tynt plastrør. Da jeg lyttet på M2 på Lydrommet, tok jeg forsiktig "knoketest" på både kabinette og selve hornet. Pling plong, sa det. Og jeg tenkte, tenk om de om ikke annet hadde gjort selve hornet resonasdødt?!
OK. Men hva sier da de samme folkene om dette her da? LSR6332 Products | JBL Professional
For dette er JBL sin forrige "sværing" av studiomonitorer - helt annerledes fra M2. Av flere erklært å spille fletta av (den gangens) B&W 801, visstnok også den høyttalerkonstruksjon i verden som inneholder flest patenter (ikke ta det siste som for mer enn at jeg har lest det et par steder, beskrevet av JBL tilhørere). Grisebillig er den også, mot eksempelvis B&W sine store modeller.
En annen ting; jeg stakk fingerne inn i bassrefleksrøret på KEF sin nye Referancehøyttaler under Københavnmessa i fjor høst. Røret bestod av tykk, myk gummi. Hvorfor? Selvfølgelig for å fjerne alt mulig av resonanser - noe de selvfølgelig blir i et tynt plastrør. Da jeg lyttet på M2 på Lydrommet, tok jeg forsiktig "knoketest" på både kabinette og selve hornet. Pling plong, sa det. Og jeg tenkte, tenk om de om ikke annet hadde gjort selve hornet resonasdødt?!
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Må nok engang si meg enig i din no nonsense-tilnærming til problemstillinger. Det skyldes kanskje vår felles bakgrunn fra studio? Utover det du skriver så vil jeg legge til at jeg kan forstå at Torf finner klassisk musikk over Genelec litt for detaljfokusert. Og at han synes liveinnspillinger av rock låter godt på dem. Brukte selv Genelec 1030A i mitt studio rundt årtusenskiftet. Og jeg er også enig i at du må til Dynaudio for å finne noe på siden av dem til near- og midfield. Du husker kanskje at Grønners studio på Nøstet brukte Dynaudio hifihøyttalere til nearfield for 20 år siden? Jeg husker i alle fall å få bakoversveis av monitorlyden hans da vi jobbet på en Bushman-demo hos ham.Torf: Hva er så ironisk med det? Genelec er dødelig korrekte, de. Det er en grunn til at de brukes i studio. Fordi de maskerer null og niks, vrir ut det siste av innkommende signaler og utnytter sitt frekvensområde bedre enn alle verdens andre studiohøyttalere. Kun Dynaudio og AE er imo på siden av dem. Det at JBL minner deg mer om live er så enkelt som at de evt høyttalerne som brukes i konsertlokaler/kino ofte ER en JBL-pakke, laget til det spesifikke formål å bruke minst mulig av effekten på å la flest mulig høre budskapet- altså i bunn og grunn PA- eller konsertanlegg tilpasset den spesifikke setting de brukes i,
Men alle er sikkert ikke enig i at dette er lyd som gir bakoversveis. Og det er nok både objektive og subjektive parametre som gjør at jeg likte lyden til Grønner på Nøstet så godt. Og ikke minst at jeg befant meg i studio med en jobb som skal gjøres. Jeg var ikke tekniker på den innspillingen, altså.
Bittelitt flisespikking her, men hadde det vært 128 bit så ville nok alle og enhver ha foretrukket det. 128 kilobit per sekund (kbps) derimot er det vi kaller relativt kraftig komprimert lyd i mp3-kvalitet.
8
8x12_TOM
Gjest
Jada jeg leste det, men jeg forsto det kanskje ikke. Alle kan jo ikke være like perfekt som deg
, og ikke er jeg tilhenger av at alt skal verifiseres blindt heller.Står fortsatt bastant på at vi opplever lyd på forskjellig måte.
Vi liker jo forskjellig musikk. Musikk er vel en sammensetning av forskjellige lyder..?
Jeg tror ikke det finnes anlegg som spiller perfekt bra på all musikk.
Da kanskje vi tilpasser hifien litt etter musikken vi liker?
Da kanskje noen liker noen egenskaper med ett anlegg, mens andre liker andre anlegg?
Da blir vel smaken på hva vi liker litt forskjellig også?
Enhver veit vel best selv hva en liker?
Titusen fersking spørsmål fra oks
Jeg tror ikke det finnes anlegg som spiller perfekt bra på all musikk.
Da kanskje vi tilpasser hifien litt etter musikken vi liker?
Da kanskje noen liker noen egenskaper med ett anlegg, mens andre liker andre anlegg?
Da blir vel smaken på hva vi liker litt forskjellig også?
Enhver veit vel best selv hva en liker?
Titusen fersking spørsmål fra oks
. Takk for støtten, Baluba! Det er poenget mitt, det. Forskjellig verktøy til forskjellig jobb. Men med samme ønske om å gjøre det du prøver å løse på best mulig måte- utfra klare egne retningslinjer. Og med en innebygd respekt for alle involverte faktorer og personer- fra tekniker til produsent, oppfattelse til preferanser. Sist jeg sjekka kalte vi det kompatibilitet i studiokretser
Og med en innebygd respekt for alle involverte faktorer og personer- fra tekniker til produsent, oppfattelse til preferanser. Sist jeg sjekka kalte vi det kompatibilitet i studiokretser
Sist redigert:
Om en person mener et anlegg spiller bra på all musikk, så kan det vel hende en annen person synest det samme anlegget spiller ikke fullt så bra på noe?
Eller er det vedtatt en ultimat "hifi-referanse" hemmelig nedskrevet en eller annen plass som sier hvordan det skal være?
Er verden så svart/hvit?
I tilfelle hadde vel alle hatt samme anlegget og ikke vaset rundt etter søken med horn, rør, OB, bassrefleks, klasse D, "u name it", og alt som eksisterer av forskjellige løsninger her inne?
Mvh
oks
D
Desillusjonert
Gjest
Hifi og lyd er ikke objektivt (det er veldig subjektivt).
Som oks81 sier, hadde det vært så enkelt, hadde alle brukt det samme og diskusjonene her inne hadde vært betydlig mildere!
Vi har forskjellig hørsel, smak, erfaringer, venner og ikke minst er vår økonomi forskjellig. Alt dette påvirker våre valg. Som musiker med ikke alt for god råd, så søker jeg etter andre ting enn flere jeg kjenner. Jeg hører andre elementer i musikken enn de med annnen erfaring og som spiller andre instrumenter. Men det som påvirker mest for de fleste, er økonomi og venner. Venner betyr mye for mange og man er ofte enig med venner (selv om man ikke er det)
Jeg tror dette er en fåfengt debatt. Noen objektiv debatt vil det ihvertfall aldri bli (selv om noen har gjort noen ærlige forsøk på å få til det).
Som oks81 sier, hadde det vært så enkelt, hadde alle brukt det samme og diskusjonene her inne hadde vært betydlig mildere!
Vi har forskjellig hørsel, smak, erfaringer, venner og ikke minst er vår økonomi forskjellig. Alt dette påvirker våre valg. Som musiker med ikke alt for god råd, så søker jeg etter andre ting enn flere jeg kjenner. Jeg hører andre elementer i musikken enn de med annnen erfaring og som spiller andre instrumenter. Men det som påvirker mest for de fleste, er økonomi og venner. Venner betyr mye for mange og man er ofte enig med venner (selv om man ikke er det)
Jeg tror dette er en fåfengt debatt. Noen objektiv debatt vil det ihvertfall aldri bli (selv om noen har gjort noen ærlige forsøk på å få til det).
Sist redigert:
Alt jeg vet er at hvis et anlegg klarer å gjengi type femti-seksti talls akustisk jazz og singer/songwriters, men faller fullstendig sammen så fort man fyrer i gang tung elektronika, dødsmetall, osv (eller omvendt), så mener i hvert fall jeg at det ikke et godt anlegg. Da er det noe som mangler.
EDIT: Og det er helt uavhengig av horn, rør, OB, bassrefleks, klasse D, whatever.
Det forteller meg at du er av de som en gang og bestandig søker allroundanlegg, Crusty. En annen ting er nok også at du hører på det aller meste. Hvilket i min bok fortjener respekt-. Men evt manglende respekt for spesialisert lytting, match til spesifikk musikk og litt smalere genrer er visst noe du med fordel kan jobbe litt med Ærlig, likefrem meningsutveksling er lov, det. Man har som sagt egne fokuspunkter, og skal stå for det. Det er bare det at for å forstå det HELE- og ikke sette seg fast i ett ytterpunkt- SKAL og MÅ det også være rom for spesialisering. Ikke vits i å få anlegget til å spille Sadus helt rått hvis eieren kun hører på Coltrane, Monk, ++ vel??? Det er en FORDEL med allroundkvaliteter, men skal du reparere et ur bruker du ikke slegge Menneskets oppfattelse av verden er, var og vil alltid forbli individuell!!
Ærlig, likefrem meningsutveksling er lov, det. Man har som sagt egne fokuspunkter, og skal stå for det. Det er bare det at for å forstå det HELE- og ikke sette seg fast i ett ytterpunkt- SKAL og MÅ det også være rom for spesialisering. Ikke vits i å få anlegget til å spille Sadus helt rått hvis eieren kun hører på Coltrane, Monk, ++ vel??? Det er en FORDEL med allroundkvaliteter, men skal du reparere et ur bruker du ikke slegge Menneskets oppfattelse av verden er, var og vil alltid forbli individuell!!
Sist redigert:
Da er vi på samme bølgelengde.Den er jeg med på Crusty!
Jeg sier ikke at det er en enkel sak å oppnå, eller for den saks skyld at jeg er der selv, men jeg mener at det er det man burde jobbe imot.
Det er ingen grunn til at det skulle være slik. Våre kjøp er styrt av mye mer enn bare kvalitet. Utseendet, design, hva man leser i reklame/tester, trender, ukontrollerte tester som er ikke rettferdige osv. gjør at valgene spriker og det vil det alltid gjøre. Slik er det med hifi og slik er det alt annet som selges.
Jeg er dog enig at musikksmak kan ha litt innvirkning. Lytter man på primært på metal så er det ikke utenkelig at forhøyning i mellombassen og senking i presensområde vil være fordelaktig. Samtidig er det gjerne slik at de virkelig store og gode høyttaleroppsette takler all musikk svært bra og i aktive oppsett har man uendelige justeringsmuligheter slik at man tilpasse musikken. Det er gjerne nå man velger mellom mindre passive høyttalere at man må velge mellom to kompromiss.
I tillegg kan selvsagt rommet spiller inn på hva som fungerer best. Et par høyttalere som er tunet med for mye mellombass kan gi en flatere frekvensrespons enn de som er tunet nøytralt dersom rommet/plassering sluker bass i akkurat det område. Og i motsatt tilfellet vil høyttaleren med ekstra nivå i mellombassen kunne komme dårligere ut.
Så har man vaner. Har man lagt til seg spesielle vaner, så krever det gjerne tid for å endre. Første lytt er ikke her nødvendigvis det som vil fungere best over tid.
Uansett, så ser man klare tendenser til hvilke type lyd som er foretrukket i kontrollerte blindtester med like og bra forhold. Her spriker det på ingen måte. I de aller fleste tilfellene vil en høyttaler med jevn on-axis og off-axis målinger låte best.
M
MusicBear
Gjest
Ikke så skråsikker på at debatten om trådens emne av prinsipp må puttes i kategori subjektiv eller objektiv. Hvis vi analyserer M2 (som er utgangspunkt i tråden) så består den (bl.a.) av et kabinett som i hvert fall ikke kan være lydløst, og et horn.
Hva gjør et ikke-dempet kabinett med lyden?
Legger det ikke til nettopp kabinettlyd, og dermed farger/tilfører lyden noe som kommer fra selve elementet?
Hva gjør et horn for lyden?
Farges ikke lyden av det at nettopp hornet sprer den ut?
Svarene på dette er vel ikke å forstå som subjektive meninger, men svar ut i fra fysikkens lover - eller?
- Ble medlem
- 05.08.2003
- Innlegg
- 1.641
- Antall liker
- 2.345
Har ikke lest de angjeldende referanser.
Men, det er da på grensen til interessant når det med 75-80% oppfattes noe i retning av "at alle liker det samme" (?)
Jo, selvfølgelig er det metodiske feil, tilfeldige feil mm som påvirker resultater. Men, for meg er det mer sannsynlig at la oss si om lag 75% oppfatter mye temmelig likt, og så har vi en herlig variasjon av andre måter å fungere på. Dette ser man jo i svært mange sammenheng, og det ville ikke forundre meg om det er temmelig genetisk smart at variasjon forekommer. Da ligger ikke alle eggene i en kurv, og det er større muligheter for å komme videre etter uventede katastrofer.
Så jeg hevder: Mennesker er ikke maskiner som prosesserer og oppfatter lyd likt. Det er så mye som taler for en slik oppfatning, at jeg vil vurdere å forsøke å ikke skrive mer i denne type debatter på en lang stund. Jeg tenker da også hva man vet om sansning og persepsjon innen fagfelt som det vil bli temmelig søkt å ikke oppfatte som "vitenskapelige". Setter det i anførselstegn, for det går jo fint an å legge opp en større debatt om hva god vitenskap er også (i forhold til fenomenet av interesse).
Mvh
JMK
Trekker du ikke litt raske konklusjoner her? Har du sett en måling av kabinettet til M2?
Å banke på en høyttaler gir deg ikke noe sikkert svar.
Et godt konstruert horn trenger ikke å gi hørbar farging. Og spredningen, igjen hvis hornet er godt konstruert, fører til mye mindre romproblemer enn fronfyrende kasskontruksjoner og farger sånt sett langt mindre.
Enten det er 70 %, 75 % eller 80 % så er allikevel et veldig stort flertall og viser noe helt annet enn at smaken er så veldig forskjellig. Skulle man ha fått til mer nøyaktige tall, måtte man ha utført et større antall blindtester. Personlig tror jeg da prosenten hadde økt, men det blir synsing. Kanskje de siste prosentene virkelig har andre preferanser, kanskje ikke.
Får ta en politisk "Jagland" og være enig med alle
Crusty:
Jeg tror målet med ett anlegg som spiller bra på alt ikke er 100% oppnåelig, men er gjerne et optimalt mål å jobbe mot!
Selv er jeg nok langt unna dette målet. Har heller ingen problemer med å innrømme det.
Det viktigste er at det skal være gøy å holde på med det her synest jeg.
Da må det være en morro faktor tilstede
Med min enkle viten klarer jeg ikke resonere så mye mer på alt det som blir nevnt her..
Men likevel:
Tema er vel M2. MusicBear nevner en uheldig lyttopplevelse med disse.
Er det noen enkle forandringer som kan gjøres så kanskje M2 hadde gitt fra seg bedre lyd?
Hva rom passer disse i? Hva forsterker matcher gjerne disse høyttalerne?
Crusty:
Jeg tror målet med ett anlegg som spiller bra på alt ikke er 100% oppnåelig, men er gjerne et optimalt mål å jobbe mot!
Selv er jeg nok langt unna dette målet. Har heller ingen problemer med å innrømme det.
Det viktigste er at det skal være gøy å holde på med det her synest jeg.
Da må det være en morro faktor tilstede
Med min enkle viten klarer jeg ikke resonere så mye mer på alt det som blir nevnt her..
Men likevel:
Tema er vel M2. MusicBear nevner en uheldig lyttopplevelse med disse.
Er det noen enkle forandringer som kan gjøres så kanskje M2 hadde gitt fra seg bedre lyd?
Hva rom passer disse i? Hva forsterker matcher gjerne disse høyttalerne?
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Like greit å ta en Jagland, oks81. For det er sant at et system som spiller alt tipp topp er det ideelle, men det koster flesk og 100% best på alle disipliner skal det godt gjøres å bli. Selv er jeg en typisk allround chaser, med mine Kef-er og 60 kraftige push pull rørwatt. Hadde jeg hatt en smalere musikksmak ville jeg kunne spisset egenskapene til å favorisere akkurat de egenskapene som er viktigst for f.eks. barokk kammermusikk. Det ville gitt meg mer valuta for pengene å ha en slik smak. Så vel vitende om at jeg sliter med budsjettet så må jeg jo ta visse valg i egenskaper, noe som i mitt tilfelle betyr å tilstrebe best mulig balanse mellom forskjellige egenskaper slik at mitt system ikke låter dårlig på noen bestemt genre.
Dette svaret liker jeg siden du enkelt og greit forklarer hvordan du ønsker ditt anlegg og hva du kan leve uten med økonomi som begrensning.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Det er jo egentlig ikke noe vanskeligere enn det. Og siden vi har mistet Roysen så er det få igjen som har midler til å sette sammen det ultimate anlegg her på asylet. Men de finnes, og det finnes oppsett her på asylet som jeg ønsker å få hørt på en gang i framtiden fordi jeg mistenker dem for å være ganske nær det optimale i min verden.Dette svaret liker jeg siden du enkelt og greit forklarer hvordan du ønsker ditt anlegg og hva du kan leve uten med økonomi som begrensning.
D
Desillusjonert
Gjest
De finnes. Jeg har hørt et par av de og koser meg veldig hver gang jeg hører de. Men ikke har jeg rommet som passer og/eller økonomien til å kjøpe det. Alt er et kompromiss. Om det være seg type musikk (jeg har hørt mye, men aldri et anlegg som spiller absolutt alt bra), rommets beskaffenhet/størrelse, venners godkjennelse/press, utseende/størrelse, for stor/liten tiltro til den kulørte pressen og økonomi, så er det et kompromiss uansett.Det er jo egentlig ikke noe vanskeligere enn det. Og siden vi har mistet Roysen så er det få igjen som har midler til å sette sammen det ultimate anlegg her på asylet. Men de finnes, og det finnes oppsett her på asylet som jeg ønsker å få hørt på en gang i framtiden fordi jeg mistenker dem for å være ganske nær det optimale i min verden.Dette svaret liker jeg siden du enkelt og greit forklarer hvordan du ønsker ditt anlegg og hva du kan leve uten med økonomi som begrensning.
Jeg vet også om de med dårlig økonomi/annerledes prioritering, som konsekvent nekter for lydmessige gevinster på produkter jeg bestemt mener har store lydmessige fordeler på mitt eller andres anlegg. Ene og alene på grunn av økonomi (les: de har ikke råd selv). Dermed er det ikke bare kvaliteten som styrer, men mange andre faktorer. Kanskje er det de andre faktorene enn de lydmessige som styrer mest for veldig mange? Jeg mistenker det...
Nå har vel denne tråden gått fra "hvordan vi kan oppfatte lyd SÅ forskjellig" til "hvordan vi kan lage best mulig lyd fra et musikkanlegg innenfor visse grenser". Overskriften på tråden nevner vel ikke at lyden MÅ komme fra et musikkanlegg, selv om det er lett å overse . Vi er jo tross alt på HiFi Sentralen.
Eller er jeg helt på jordet nå ?
Eller er jeg helt på jordet nå ?
Hele hobbyen, samt koblingen til menneskets individuelle følelsesliv kan faktisk kokes med til en setning:
Den musikalske helhets ultimate uttrykk er en enhet som er større enn summen av de impliserte deler- ved riktig match finner du ut hvor du er, hvor du vil og hvor du skal!
:Den musikalske helhets ultimate uttrykk er en enhet som er større enn summen av de impliserte deler- ved riktig match finner du ut hvor du er, hvor du vil og hvor du skal!
Sist redigert:
D
Desillusjonert
Gjest
Du er helt sikkert ikke på jordet. Slike temaer har en tendens til å spore av. Beklager om det har gjort det.Nå har vel denne tråden gått fra "hvordan vi kan oppfatte lyd SÅ forskjellig" til "hvordan vi kan lage best mulig lyd fra et musikkanlegg innenfor visse grenser". Overskriften på tråden nevner vel ikke at lyden MÅ komme fra et musikkanlegg, selv om det er lett å overse . Vi er jo tross alt på HiFi Sentralen.
Eller er jeg helt på jordet nå ?
Tenker du i slike baner:
For meg er lyden av en BMW rekkesekser med litt gasspådrag himmelsk og jeg savner det, mens for andre er det bare mere støy og en sjenanse? Samme lyd, men forskjellig oppfattning av den?
R
Raplyd
Gjest
Man opfatte som sagt ikke lyd særligt forskelligt når lyden er i top kvalitet, og ingen er i tvivl om når det er live, så naturligvis drejer det sig om at tilnærme sig det ultimative anlæg, og ikke at at tilnærme sig alle mulige smagsretninger fra middelmådigt udstyr.Nå har vel denne tråden gått fra "hvordan vi kan oppfatte lyd SÅ forskjellig" til "hvordan vi kan lage best mulig lyd fra et musikkanlegg innenfor visse grenser". Overskriften på tråden nevner vel ikke at lyden MÅ komme fra et musikkanlegg, selv om det er lett å overse . Vi er jo tross alt på HiFi Sentralen.
Eller er jeg helt på jordet nå ?
Det er en total ligegyldig diskussion som kun har interesse for dem som sælger hi-fi og satser på "McDonald lyd", det mange umiddelbart kan lide og har råd til, det som total idioten Sean Oliver laver en masse forsøg omkring, fordi det naturligvis er vigtigt for hans koncern Harman.
Men det er ikke hi-fi, langt fra, hi-fi kan være noget helt andet end hvad den enkelte tro de kan lide , det kan være at musikken træder lyslevende ind i stuen, og grundlæggende er det vi alle søger..
D
Desillusjonert
Gjest
"Man opfatte som sagt ikke lyd særligt forskelligt når lyden er i top kvalitet"Man opfatte som sagt ikke lyd særligt forskelligt når lyden er i top kvalitet, og ingen er i tvivl om når det er live, så naturligvis drejer det sig om at tilnærme sig det ultimative anlæg, og ikke at at tilnærme sig alle mulige smagsretninger fra middelmådigt udstyr.Nå har vel denne tråden gått fra "hvordan vi kan oppfatte lyd SÅ forskjellig" til "hvordan vi kan lage best mulig lyd fra et musikkanlegg innenfor visse grenser". Overskriften på tråden nevner vel ikke at lyden MÅ komme fra et musikkanlegg, selv om det er lett å overse . Vi er jo tross alt på HiFi Sentralen.
Eller er jeg helt på jordet nå ?
Det er en total ligegyldig diskussion som kun har interesse for dem som sælger hi-fi og satser på "McDonald lyd", det mange umiddelbart kan lide og har råd til, det som total idioten Sean Oliver laver en masse forsøg omkring, fordi det naturligvis er vigtigt for hans koncern Harman.
Men det er ikke hi-fi, langt fra, hi-fi kan være noget helt andet end hvad den enkelte tro han kan lide , det kan være at musikken træder lyslevende ind i stuen, og grundlæggende er det vi alle søger..
Eh...er det ikke bevist i snart 80 innlegg da? At vi faktisk oppfatter det ulikt?
"ingen er i tvivl om når det er live, så naturligvis drejer det sig om at tilnærme sig det ultimative anlæg"
Dette tror jeg du skal få problemer med å få med deg lydteknikere på! De færreste besitter et godt hifianlegg.
"Men det er ikke hi-fi, langt fra, hi-fi kan være noget helt andet end hvad den enkelte tro han kan lide..."
HIGH FIDELITY...ordet sier det meste. Høy troverdighet. Siden de fleste opptak er studioinnspillinger, så må det jo være lyden man har hatt i studio man skal tilstrebe å få, ikke sant? På et live opptak må det være lyden man hadde under konserten? Eller mener du at alle gitarister og teknikere har en felles ramme for hvordan en gitar skal låte?