Det vigtigste er efter min mening ens personlige holdning til hvad et samfund skal være, om det skal baserer sig på mere eller mindre egoisme, eller på mere eller mindre fællesskab og det inkluderer naturligvis også hvordan man også ser på medlemmer eller kommende medlemmer af samfundet som er helt anderledes end en selv.
Skillet mellom høyre- og venstresiden går egentlig mest på respekten for menneskeverdet. Er et menneske sin egen herre og sin egen eier eller er det kun en bit at et større maskineri ... en ubetydelig maur i tuen uten innflytelse på eget liv, og hvis eneste livsoppgaver er å lyde og lystre. Det være seg Partiet, Store Leder, Store Profet, Det mer utflytende "Fellesskapet", Prester, Imamer, og andre fjols, ..
Er man tilstrekkelig venstresideskadet så handler alt om kun hvem man skal underkaste seg og adlyde.
Ethvert ymt av individualitet og selvbestemmelsesrett over eget liv skal klassifiseres som egoisme og nazisme... onde "individer" som våger å ikke la seg dominere og kontrollere av makten.
Det er derfor helt naturlig at den dogmatiske venstresiden omfavner den ultratotalitære islamismen, og hardt kritiserer alle som er født inn i dette som våger å ikke underkaste seg sine herskere og eiere.
Sosialisme og islamisme har mange fellestrekk.
Deres felles fiende en selvstendige tenkende individer som ikker vil underkaste seg sine "herrer".
Det er ikke så veldig stor forskjell på de sosialistiske helgener som Mao, Stalin, Pol Pot og Merkel og det rasket nedifra ørkenområdene som kaller seg ayatollaher, konger, mullaher og imamer.
..
Det hele handler om om man ser på seg selv som et fritt menneske med helt egne valg, eller bare en sosialistisk brikke som SKAL tilpasse seg det store maskineriet.
Frie selvstendige mennesker med en viss intelligens er ikke sosialister. (med mindre de også er masochister med alvorlige mindreverdighetskomplekser eller har en pervers glede i det å piske andre mennesker til lydighet for sine eiere.)
