Politikk, religion og samfunn Miljøpartiet De Grønne

[bambi]

MDG har gjort det til en vane å komme i avisene med diverse oppsiktsvekkende utspill under dekke av å være miljøvennlige, og nå syns jeg de fortjener en egen tråd hvor man kan legge ut og diskutere forslagene de kommer med.

Enten man er for eller mot forurensning og mener noe om MDG, så kan man poste det her.

 

[bambi]

Dagens utspill fra Miljø-Rasmus:

Miljø-Rasmus: Vil ha prishopp på fem kroner for drivstoff neste år - Klima - VG

[h=1]Miljø-Rasmus: Vil ha prishopp på fem kroner for drivstoff neste år[/h]

GÅR HELST: Rasmus Hansson (til høyre) foretrekker helst å gå eller sykle. Sjelden kjører han familiens dieselbil, som utelukkende går på biodiesel.">

 

[erato]

Mye rart på den fronten, men jeg ser de som et viktig korrektiv i den offentlige debatt. Det er nødvendig at noen av og til sier noe av det de sier.

 

[Heimdall]

Jeg synes alle burde flytte til Oslo og begynne å gå til jobben. Eventuelt slutte å jobbe.

(Og bare for å ha det sagt; jeg bruker både privatbil, fly og helikopter til jobb. Og når jeg er på jobb bidrar jeg indirekte til økt produksjon av fossilt brennstoff)

 

[BT]

Se positivt på det. Han har ikke spilt rasjoneringskortet ennå.

 

[Sluket]

MDG konseptet var i utgangspunktet greit og tiltrengt - men deres rabiate holdning - oftefremmet av deres kvinnelige bystyrerepresentant Lan (Local Area Nutcase (c) SLuket) er blitt motproduktivt så det holder. Se hvordan oppslutningen raste etter at de fikk begynne å uttale seg.

- JEG vil ha et blifritt OSLO
- JEG vil ha bort parkeringsplassene i sentrum
- etc. etc.

Målsettinger og tidsrammer er helt ute av realistiske proporsjoner. Dette er ikke måten å gå frem på.

 

[Fenalaar]

Den korekte lange utgaven av MDG er "Miljøpartiet De Gærne"...

 

[Pink_Panther]

Rasmus Hanson minner litt om en svensk reke. Du vet, den reken som hoppet opp og ned i trålposen, slo seg på brystet og ropte "Slipp meg ut, jeg er en hummer"

 

[Håkon_Rognlien]

Samfunnet behøver folk med egne meninger, uansett om meningene er både sære og ubehagelige. Det er ikke vanskeligere enn det.

Argumenter gjerne i mot meninger, men idiotforklaringer, er sjeldent produktivt.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Olav2]

Man kan alltids diskutere den politiske strategien til MDG. Hvor raskt er det politisk klokt å gå fram? Osv. Men at forslagene deres er politisk riktige synes jeg ikke det er så stor tvil om, dersom man ønsker å bevare en klode med et levelig klima. Analytikerne i DNB Markets, som jo er kjent som radikale og rabulistiske anarkokommunister, sier forøvrig omtrent det samme som MDG, bare med annet fortegn: At man faktisk trenger en slags revolusjon for å nå klimamålene våre. Man kan selvfølgelig mene at det ikke er så viktig å klare å holde klimanendringene under 1.5 til 2 grader. Men hvis man mener at det er riktig å motarbeide kraftige klimaendringer - og det mener jo etter hvert de fleste - er det nok snarere MDGs politikk som er riktig.

 

[Utgatt24668]

MDG imponerer ikke.

- Rasmus Hanson reiser svært mye med fly der han kunne ha brukt tog. Hans oppførsel og adferd antyder på lang vei at han mener at andre bør følge hans anbefalinger, men at han selv er såpass viktig at han må få unntak av sin egen regel.
- Mannen bruker SUV fram og tilbake til jobb - og tar Taxi som ingen annen på Storinget.
- Flyseteavgiften - som MDG ønsker å styrke ytterligere - lyktes kun i å legge ned en flyplass og alle arbeidsplasser der - mens flyene er i rute andre steder og forurenser like mye som før.

 

[Larson]

MdG skal ha for at de mener at avgifter må settes slik at det faktisk monner. dvs folk blir bevist på sine handlinger og dermed endrer sine vaner.

Utfordringen er at MdG har et fryktelig naivt forhold til energi.

 

[totte]

Jeg stemte MDG ved forrige stortingsvalg og det helt uten å være på linje med dem. Jeg vil drille Lofoten til en sveitserost. Det eneste jeg likte med MDG var at det var god korrespondanse mellom retorikk og program. SV, som jeg håper jeg får se gå til grunne med Lysbakken ved roret, det nederlaget unner jeg ham, lirer av seg at klima er viktigst, men har ikke programfestet nedbyggingen av alt vi liker å velte oss i, men har en politikk som passer godt til et litt tynt og halvloddent skjegg.

Det som er trist med MDG er at de slik jeg ser det har henfalt til jævlig billig og irrelevant symbolikk, og dessuten er de så ufyselige i fremferden, selv om det ikke er det viktigste. Trædal og byråd Berg tok toget til Barcelona og foreslo at folk skulle få ekstra ferie for å dra på slike mer tidkrevende turer. Da er vel det neste at de dyrker seg et litt tynt og halvloddent skjegg.

 

[Hardingfele]

Overton-vinduet er en grei måte å se på mulighetsrommet for politisk diskurs. Vi har et konsensusrom som politikere er komfortable med å bevege seg i, og så har vi fløyer med økende avstand fra denne konsensus, som politikere har lært seg å ligge unna, om de skal oppnå gjenvalg eller få til vekst i medlemstallet til eget parti. Joseph Overton kikket på hva tenketankers funksjon var, i den politiske diskursen. Det kunne være å styrke det bestående, eller å få konsensus for politikk som lå utenfor det aksepterte mulighetsrommet. Han kom opp med "Overton-vinduet" -- skulle man oppnå endring i politikken, måtte man flytte dette vinduet for hva som var politisk akseptabel diskurs, og på den måten både utfordre og endre opinionen. Man kan oppnå betydelige stemningsskift, og følgelig politikkendring fordi velgerne har flyttet på seg, ved å skubbe "vinduet" godt forbi hva man egentlig søker å oppnå. Brått blir det legitimt å diskutere det man tidligere tiet om, eller avfeide som umulig.
De Grønne i Tyskland har vært utrolig dyktige til dette og har vekslet inn nye politiske posisjoner i faktisk lovgivning og endring av stor betydning. De har også vært dyktige til å luke vekk "dustesaker" som ikke fortjener å prioriteres, i forhold til de viktigste sakene. Tyskernes Energiewende er et resultat av en slik vellykket gjennomføring av flytting av diskursen.

De Grønne her hjemme har noen kjernesaker de burde promovere sterkt, men lider av for mange "dustesaker" i programmet, og for mange udisiplinerte målbærere av slike saker som burde vært nedprioritert. Men MDG har flittig gjort bruk av Overton-vinduet for å skubbe diskursen over på hittil utenkelige områder, som f.eks: skal Norge la olje og gass ligge? Skal bensinprisen dobles? Skal man forby reklame for flyreiser? Osv. Hvorvidt partiet vil lykkes er en funksjon av folkemeningen -- etter forrige Stortingsvalg, der partiet på et tidspunkt stod til mange mandat, har de øvrige partiene flyttet inn i åpningen i vinduet MDG flyttet, for å forsøke å hente usikre velgere hjem igjen. Som valgfenomen utrolig interessant å studere - og det har komplett endret diskursen: selv parti som kun mener det halvhjertet, snakker nå om "Det grønne skiftet", mens man tidligere ikke gjorde det. Og ledende meningsbærere i norsk diskurs, i og utenfor politikken, har nå funnet det mulig å ta opp emner som tidligere var nærmest tabubelagte, eller "politisk dødfødte".

Slik FrP flytter vinduet på migrasjon, flytter MDG det på klima. Begge har oppnådd å legitimere nye måter å diskutere disse områdene på, med utsagn og virkemidler som tidligere var tabu eller politisk dødfødte. I et demokrati er det nok en sunn øvelse, selv om enkelte blir så ukomfortable at de mister besinnelsen og kun sitter igjen med simple personangrep som virkemiddel.




.An Introduction to the Overton Window of Political Possibilities

The concept of the Overton Window was first developed in the mid-1990s by Joe Overton of the Mackinac Center for Public Policy, and it was discussed regularly at Mackinac Center seminars. For a brief explanation of the concept, an interactive tool and answers to common questions about the Window and the Mackinac Center, go to www.mackinac.org/OvertonWindow or click here. The essay below is the earliest published Mackinac Center article on the Overton Window for a general audience.
(Prefatory Note: The late, esteemed Joseph P. Overton exerted enormous influence from 1992 to 2003 as a researcher, author and the Mackinac Center for Public Policy’s senior vice president. Key his name into this Web site’s search engine and you’ll see nearly endless references to his work. He was killed in a plane crash on June 30, 2003 but continues to be a source of inspiration to the many around the world who knew him. He would be 46 years of age today — Jan. 4, 2006. On this day we are pleased to publish this essay by Nathan Russell as a further tribute to Joe and his legacy. — Lawrence W. Reed, President)
What does a think tank do? Does it educate? Advocate policy? Should a think tank focus on short-term or long-term goals?
Among Joe Overton’s many contributions, he was instrumental in defining the role of the Mackinac Center in particular and think tanks in general. He understood that, regardless of how persuasive the think tank, lawmakers are constrained by the political climate. Therefore, Overton concluded, to be truly successful, the Mackinac Center should not focus on direct policy advocacy, but instead should focus on educating lawmakers and the public in an attempt to change the political climate.
To answer the inevitable questions about the role of a think tank, Overton developed an explanation that others have since dubbed the "Overton Window of Political Possibilities." Though his theory has roots in complex public choice economics, it boils down quite easily.[1]
Imagine, if you will, a yardstick standing on end. On either end are the extreme policy actions for any political issue. Between the ends lie all gradations of policy from one extreme to the other. The yardstick represents the full political spectrum for a particular issue. The essence of the Overton window is that only a portion of this policy spectrum is within the realm of the politically possible at any time. Regardless of how vigorously a think tank or other group may campaign, only policy initiatives within this window of the politically possible will meet with success. Why is this?
Politicians are constrained by ideas, even if they have no interest in them personally. What they can accomplish, the legislation they can sponsor and support while still achieving political success (i.e. winning reelection or leaving the party strong for their successor), is framed by the set of ideas held by their constituents — the way people think. Politicians have the flexibility to make up their own minds, but negative consequences await the elected officeholder who strays too far. A politician’s success or failure stems from how well they understand and amplify the ideas and ideals held by those who elected them.
In addition to being dependent on the ideas that form the boundaries of the political climate, politicians are also known to be self-interested and desirous of obtaining the best political result for themselves.[2] Therefore, they will almost always constrain themselves to taking actions within the "window" of ideas approved of by the electorate. Actions outside of this window, while theoretically possible, and maybe more optimal in terms of sound policy, are politically unsuccessful. Even if a few legislators were willing to stick out their necks for an action outside the window, most would not risk the disfavor of their constituents. They may seek the good of those who elected them, and even the good of the state or nation as a whole, but in pursuing the course they think is best, most will certainly take into account their political future. This is the heart of the Overton window theory.
So, if a think tank’s research and the principles of sound policy suggest a particular idea that lies outside the Overton window, what is to be done? Shift the window. Since commonly held ideas, attitudes and presumptions frame what is politically possible and create the "window," a change in the opinions held by politicians and the people in general will shift it. Move the window of what is politically possible and those policies previously impractical can become the next great popular and legislative rage.
Likewise, policies that were once acceptable become politically infeasible as the window shifts away from them. Think tanks can shape public opinion and shift the Overton window by educating legislators and the public about sound policy, by creating a vision for how things could be done, by conducting research and presenting facts, and by involving people in the exchange of ideas.
The example Joe Overton often used to illustrate his window theory was the Michigan school choice issue during the 1980s and ‘90s. The political spectrum for education ranges from full parental choice on the high end to a complete government monopoly without private schools, home schooling, charter schools or any other school choice on the low end. On this spectrum the politically possible range of options was very limited during the 1980s. Politicians could advocate minor, incremental changes for home schooling, and private schools were part of the status quo, but charter schools were definitely out of bounds for a politician to seriously contemplate.
As citizens became aware of education options and their success in other places, the political climate became more favorable and the window of political possibilities in Michigan began to expand to where politicians could advocate home schooling, school choice and even charter schools without losing at the polls. Not only was the upper limit of the window expanded, but the lower boundary has also moved upwards as well — making it politically unwise to push for restrictions on the education freedoms that have been gained.
Home schooling is here to stay, charter schools are well established, and school choice continues to gain ground. In fact, in some parts of Michigan it is now even possible to run for office on a platform that includes the Universal Tuition Tax Credit— another Overton innovation — a situation that was unthinkable just 10 years ago.
Perhaps the Overton window theory is best summed up by a quote from Milton Friedman in his preface to the 1982 edition of Capitalism and Freedom: "That, I believe, is our basic function: to develop alternatives to existing policies, to keep them alive and available until the politically impossible becomes politically inevitable."
A long-term focus on shifting the Overton window allows a think tank to follow its ideals and perform a genuinely positive public service, instead of being constrained to merely advocating those policies that are currently possible. When the window of political possibilities is moved along the political spectrum, the impossible becomes desirable and the simply desirable becomes imperative. This is the true influence of a think tank — shaping the political climate of future legislative and legal debates by researching, educating, involving and inspiring.
#####
Nathan J. Russell, a 2004 graduate of Hillsdale College, is a graduate student in the Ph.D. program in Economics at George Mason University in Fairfax, Virginia. In 2004 and 2005, Russell served as a summer intern at the Mackinac Center for Public Policy, a research and educational institute headquartered in Midland, Mich. Permission to reprint in whole or in part is hereby granted, provided that the author and the Center are properly cited.
[HR][/HR][1] For a more thorough economic or historical treatment, please see Gordon Tullock’s Politics of Persuasion (1967).
[2] Basic public choice theory, developed by James Buchanan and Gordon Tullock in their 1962 book, The Calculus of Consent, explores the consequences of realizing that politicians are just like us — and therefore are subject to the same motives, weaknesses, desires, and self-interests.

 

[Slubbert]

WLAN er forøvrig sammen med Eivind Trædal, kjent internettsutrer med doktorgrad i personangrep.

 

[erato]

Jeg er relativt sikker på (uten at jeg på noen som helst måte er noen MDG supporter) at MDG fronter en diskusjon som kommer til å få langt større konsekvenser for de fleste (av oss eller generasjonen etter oss) enn vi i dag er i stand til å forestille oss. Er de nutcases? Av og til ja. Men dessverre kommer nok nutcasene til å bli virkeligheten i løpet av en generasjon eller to - vi er i starten på en langsom dreining av virkelighetsbildet.

 

[Hardingfele]

https://www.nrk.no/norge/forskere_-klimaforslag-ikke-nok-til-a-oppfylle-malene-1.13117088

Cicero er ikke en rabiat, agenda-styrt venstrevridd organisasjon ... dette er en god illustrasjon av hva vi burde gjøre, om vi mener alvor når det gjelder 2-gradersmålet; hva MDG drister seg til å foreslå; og hva H tør å gjøre, med FrP på laget.

Perhaps the Overton window theory is best summed up by a quote from Milton Friedman in his preface to the 1982 edition of Capitalism and Freedom: "That, I believe, is our basic function: to develop alternatives to existing policies, to keep them alive and available until the politically impossible becomes politically inevitable."




Må legge til denne:

 

[baluba]

WLAN er forøvrig sammen med Eivind Trædal, kjent internettsutrer med doktorgrad i personangrep.

Har hun gått wide også nå? Betyr det at hun og Eivind Trædal lever i et åpent forhold? Interessant, for holder hun kjeft er hun ganske søt... Men ærlig talt, med unntak av kjendisstatusen er jo alle vi på Hifisentralen helt make til Trædal slik du beskriver ham her.

 

[Heimdall]

Det blir iallfall ikke særlig grønt om vi fjerner all plantematen.

 

[totte]

Angående bensinpriser og bilbruk. Jeg har et relativt billig bilhold. Bilen står i en garasje på Torshov som stiger mye raskere i verdi enn forrentningsverdien så parkeringskostnader kan jeg se bort fra. Bilen, OV&VKs team-mobil, er en stilig 11 år gammel Alfa Rome Cross-Wagon som uforståelig nok ikke har noen stor økonomisk verdi, så vi kan anslå avskriving og kapitalkostnad til 20,000 per år. Den pådrar seg veiavgift, forsikring og vedlikeholdskostnader, og servicen på onsdag, inkludert bytte av registerreim og vannpumpe og et par slitte bærkuler og -armer med slark, beløp seg til 25,000, men slik er det heldigvis ikke hvert år. Kanskje koster det totalt 40,000 i året å eie bilen pluss fuel. Det er langt mindre enn de fleste bileiere må regne med. Jeg kjører ikke så mye, men likevel faktisk mer enn den norske gjennomsnittsbilen kjøres, og tilbakelegger ca 12,000km i året. Med et forbruk på anslagsvis 0.67L diesel per mil (som er mer enn de fleste moderne biler) bruker jeg 800 liter i året, tilsvarende ca 10,000 kroner. Om prisen økes med 15 kroner per liter øker kostnadene med 12,000 kroner i året. Dette er ikke mer enn snaut 25% økning i årlig kjørekostnad (bommpenger hold utenfor, så økningen er selv med en billig bil enda mindre) og har derfor lite å si. For folk som holder seg med ny bil er betydningen av fuelpris enda mindre.

For noen år siden steg oljeprisen slik at også bensinprisen på bensinstasjonene steg med flere kroner per liter på få måneder Bilbruken til nordmenn var upåvirket. SV klarte høsten etter å stolt presentere en 10-øres avgift på bensin som del av "klimaforliket". Altså: Rett etter at man har målt at flere kroner per liter har nada å si for bilkjøringen legger man på 10 øre for å holde kloden kald.

Det fine med MDG var at de sa rett ut at de ville skru på regler og avgifter så folk motvillig tvinges til å sitte hjemme og grine fordi å gjøre det de har for vane og lyst til vil medføre konkurs og fengsel. Hvorfor kan de ikke holde på fokuset på utrivelige og effektive tiltak? Det var så mye mer koselig, selv for en som ikke tror at det er mer realistisk å gjøre noe med klimaet enn å blåse mot nordavinden.

 

[slowmotion]

Etter at miljøpartiet kom til makta har jeg blitt mer positiv til forurensing.
Jeg synes de er så motbydelige at jeg får vondt i magen av dem.

 

[Utgatt24668]

Jeg er relativt sikker på (uten at jeg på noen som helst måte er noen MDG supporter) at MDG fronter en diskusjon som kommer til å få langt større konsekvenser for de fleste (av oss eller generasjonen etter oss) enn vi i dag er i stand til å forestille oss. Er de nutcases? Av og til ja. Men dessverre kommer nok nutcasene til å bli virkeligheten i løpet av en generasjon eller to - vi er i starten på en langsom dreining av virkelighetsbildet.

MDG sin storsatsning på et bilfritt Oslo sentrum er neppe noe våre framtidige generasjoner vil være spesielt opptatt av. At noen i 2016 ikke liker biler er ikke et globalt problem.

 

[Sluket]

Nordmenn er rare. Sinnsykt opptatt av bensinprisen - selv om den i dag ikke er høyere enn da jeg i 1995 fylte 95 oktan for 5,76 / liter på Essostasjonen i Østensjøveien.
Vi har fått vesentlig bedre råd på de 20 årene som er gått, og bensinforbruket på de aller fleste normale biler har ikke steget... Så denne utrolige fokus på bensinprisen må sies å være lit irrelevant... alle andre kostnader i et bilhold er vesentlig høyere. Unntak finnes selvsagt.

Selv har jeg alltid sørget for at hjem/arbeidsplass har vært i rimelig nærhet av hverandre, og jobbreiser har effektivt blitt redusert ved hjelp av langt mer effektiv kommunikasjon elektronisk. Med andre ord, om bensinprisen skulle dobles så er jeg i den heldige situasjon at med 500 mil kjørt pr. år så vil det ha nærmest null innvirkning på økonomien. Og null innvirkning på kjøremønster og forbruk. Dette valget er bevisst og nå kan jeg cashe inn på en eventuell slik prisutvikling.

 

[otare]

Ja, dette fokuset på bensinprisen synes jeg er underlig. Hvis man kjører 20 000 km pr år og bilen bruker 0,6 l/mil, bruker man 1200 l bensin på et år. Hvis bensinprisen går opp med 2 kr pr. liter betyr det 2400 kr ekstra pr. år, eller 200 kr pr. mnd. De færreste går konkurs av det.
Bensinprisen er en minimal del av kostnaden med et bilhold, men likevel er det den alle fokuserer på.

 

[Tårnfalk]

Man ser det hver Mandag; folk står i kø på den lokale stasjonen da prisene blir satt ned noen øre i noen timer på formiddagen. Vet ikke hvor mye man sparer, 20-30,-? Men tydeligvis nok til at man kjører ut i lunchen for å fylle opp tanken.

 

[Ingeniøren]

I krone her og ei krone der - gjorde det selv før....

Folk flest klarer ikke regne ut hva en bil koster takket være skoleverket, og om de kan det så vil de ikke ha slike tall på kjøkkenbordet. Da er det enklere å forholde seg til det som står på pumpa...

For øvrig kunne jeg godt tenkt meg å stemme på disse, da de tør å tenke tanker som gratis kollektivtransport og forbud i stedet for miljøavgifter, men på andre områder er de stein gale så jeg tror jeg avstår 8)

 

[Heimdall]

Man ser det hver Mandag; folk står i kø på den lokale stasjonen da prisene blir satt ned noen øre i noen timer på formiddagen. Vet ikke hvor mye man sparer, 20-30,-? Men tydeligvis nok til at man kjører ut i lunchen for å fylle opp tanken.

Først må en jo spør hvorfor de setter ned prisen på drivstoff søndag kveld. Det har jeg forstått er for å tømme lagrene mest mulig før tankbil kommer for å fylle på nytt. Samme skjer i midten av uka, prisdump på onsdagene.
Og prisreduksjonen er jo ganske betydelig. Ofte nedjustert fra over 13,- pr liter til like over 10,- pr liter. Det kan bli nærmere 200,- på en full tank, altså middag for en småbarnsfamilie i 2 dager. Jeg synes ikke det er ubetydelig, når jeg likevel kjører forbi pumpen på vei til barnehagen mandag morgen.
Jeg fyller diesel én gang i uka, og jeg gjør det alltid på mandag morgen.

 

[Fenalaar]

Det er ikke de siste krona i bensin-/dieselprisen som er problemet - det er de første 12-13...

Drivstoffprisen og for så vidt veiavgiften er en liten del av bilkostnadene - det er avskrivningen, bompenger og (evnt forsikring hvis du har lite bonus) som virkelig drar unna.

Det store aberet er at så lenge staten skal ha provenynøytralitet på avgiftsomlegginger, så er det å styre bilkjøpere i retning mere miljøvennlige biler med avgifter bare symbolpolitikk. De store, tørste bilene, som koster flesk i avgifter, selges det såpass lite av at det utgjør veldig lite i kassa. Den store andelen biler - familiestasjonsvogner, er den store melkekua, og der er det liten frihet til å gjøre endringer i avgiftene som monner ift miljø, uten at inntektene til staten faller. En ser allerede at det mumles både her og der i krokene om avgiftsfritaket til elbiler - en ordning som faktisk virker, men som koster staten en god del i avgifter.

Der jeg kan være enig med (noen av) miljøfolka, er at det er altfor billig å fly. Det er absolutt ikke miljømessig bærekraftig at enhver nordmann skal reise både tre og fire ganger til syden i året, og gjerne noen helgeturer til London eller Milano i tillegg. Når det er billigere å ta fly fra Sheffield til Berlin, en tur/retur byen og deretter fly til Essex, enn å ta toget fra Sheffield til Essex, så er det noe galt. Aberet er at skal vi gjøre noe med dette, så ender distriktene opp med å betale 3-4000kr hver vei hvis en har ærend i Oslo, slik det var før i tida.

MDG (og andre) konsentrerer seg på mange vis om meningsløs symbolpolitikk, uten at det skal tilbys fornuftige alternativer isteden. At det legges nummerkjøring i bergen for å få ned svevestøv, mens supplybåtene får ligge ved kai og spy ut skitt er jo et kroneksempel (her er det vel Høyre som har makta?) Det er vel så vidt jeg vet ikke innført krav om bruk av landstrøm i Oslo heller? At det det kun skal bygges tofelts veier er en annen sak - det virker direkte mot hensikten. Istedenfor at folk skal komme raskt fram og så parkere bilen, skal en sitte å stampe i timesvis på nesten tomgang. Alt mens lederen for MDG definitivt ikke lever som han lærer mhp bilhold.

Bilistene er et yndet mål, fordi det er lett synlig, og bilistene finner seg i alt. Det skulle ha vært i Frankrike - det hadde vært blokkader og brennende bildekk i gatene...

Johan-Kr

 

[Vintage Silver Pioneer]

Bileiere er opptatt av hva det koster å eie en bil. Drivstofforbruket er det som absolutt ikke burde ført til diskusjoner oppetter stolper og nedetter vegger. Forsikring, veiavgift, dekkslitasje, servicekostnader og......den største årsak til bekymring....verditapet på det blanke jævelskapet, som blir mattere og mattere for hvert år som går. 15% faller en bil i verdi pr. år - sånn ca. Tapet flater litt ut når bilen blir eldre, men de første 5 årene er drivstoffutgiftene det som burde bekymret minst. Ny bil kr 600,000,-. Etter ett år er den verd kr 510,000,-. Så går det slag i slag...kr 433,000,-...kr 368,000,-...kr 313,000,- og etter 5 år ...kr 266,000,- . Bilens verdi har halvert seg på 5 år !!! Drivstoffutgiftene er så lave i et bilholdsbudsjett , at du faktisk i ny og ne kunne skvettet noen liter ned på bilen som står på pumpen ved siden av.

 

[otare]

Man ser det hver Mandag; folk står i kø på den lokale stasjonen da prisene blir satt ned noen øre i noen timer på formiddagen. Vet ikke hvor mye man sparer, 20-30,-? Men tydeligvis nok til at man kjører ut i lunchen for å fylle opp tanken.

Først må en jo spør hvorfor de setter ned prisen på drivstoff søndag kveld. Det har jeg forstått er for å tømme lagrene mest mulig før tankbil kommer for å fylle på nytt. Samme skjer i midten av uka, prisdump på onsdagene.
Og prisreduksjonen er jo ganske betydelig. Ofte nedjustert fra over 13,- pr liter til like over 10,- pr liter. Det kan bli nærmere 200,- på en full tank, altså middag for en småbarnsfamilie i 2 dager. Jeg synes ikke det er ubetydelig, når jeg likevel kjører forbi pumpen på vei til barnehagen mandag morgen.
Jeg fyller diesel én gang i uka, og jeg gjør det alltid på mandag morgen.

Joda, jeg gjør jo det samme. Hvorfor betale 14 kr/l når man kan betale 12? Men det utgjør så godt som ingen ting i bilregnskapet. Jeg har 2 biler - en gammel dieselbil som brukes til langturer, og en plug-in hybrid som jeg bruker til daglig. Den går på strøm 90% av tiden. Dieselbilen fylles opp maks 3 ganger i året (med mindre den er på langtur i Europa), og GTEen omtrent det samme. Totalt ca 250 l i året. En økning i bensinprisen på 2 kr. vil bety økte kostnader for meg på ca 40 kr pr. mnd. Jeg kjører ca 13000 km i året (+ evt. Europatur)

 

[Ingeniøren]

Hvorfor all fokus på bensinprisen - hvorfor ikke gjøre det attraktivt å kjøre kollektivt ? Kunne godt gjort det i stedet hvis det ikke hadde kostet meg en time ekstra reise om dagen....med mindre det var gratis ?

 

[Hardingfele]

Jeg tror det blir så sterk fokus på bensinprisen fordi biler, og drivstoff til samme, blir skyteskive for fossil industri, i et land som har tjent seg rikt på fossil industri. Våre politikere kan ikke ta "ondet ved roten". Dermed sikter de heller på et substitutt ... vi skal fortsette med oljeutvinning, og å eksportere den til markedspris, men her hjemme skal den bli dyrere å bruke.

 

[Tårnfalk]

Btw;...https://www.nrk.no/mr/sju-av-ti-elbilister-har-flere-biler-1.13118718

 

[otare]

Vi har for lett for å tenke på de store byene. Der er kollektivtransport faktisk et alternativ. Der behøver man stort sett ikke kjøre bil med mindre man har spesielle behov - man skal handle noe stort/tungt, man har bevegelsesproblemer etc...
Mange steder har man ingen alternativer - skal man ha et sosialt liv, komme seg på jobb, handle etc... må man bruke bil. Det er i disse områdene problemet med å gjøre bruk av bil dyrere blir store. For meg som bor i Trondheim er det ikke noe problem om bensinprisen øker med 10 kr pr. liter, men hva med dem som bor i Finnmark, på vestlandet, i Østerdalen etc...?

 

[decibelius]

Å fjerne MDG fra jordens overflate er vel det mest miljøvennlige tiltaket av de alle. Men da dukker vel DSM opp om et par år (Det Sosialistiske Miljøparti).

 

[decibelius]

Jeg er selvfølgelig mot all form for forurensing. Bortsett fra når jeg sitter og driter.

 

[Larson]

Vi har for lett for å tenke på de store byene. Der er kollektivtransport faktisk et alternativ. Der behøver man stort sett ikke kjøre bil med mindre man har spesielle behov - man skal handle noe stort/tungt, man har bevegelsesproblemer etc...
Mange steder har man ingen alternativer - skal man ha et sosialt liv, komme seg på jobb, handle etc... må man bruke bil. Det er i disse områdene problemet med å gjøre bruk av bil dyrere blir store. For meg som bor i Trondheim er det ikke noe problem om bensinprisen øker med 10 kr pr. liter, men hva med dem som bor i Finnmark, på vestlandet, i Østerdalen etc...?

Gi de skattelette som kompensasjon. Problem solved.

Det blir litt som diskusjonen rundt rushtrafikkavgift. Man skyver småbarnsforeldre foran seg og bruker dem som et eksempel på hvor horribelt avgiftsøkningen er, fordi disse er avhengig av bil, men utelater å nevne at disse bare utgjør maks 3% av trafikantene.

Det bor ikke akkurat flust av mennesker i Østerdalen
https://no.wikipedia.org/wiki/Østerdalen

Eneste kommunen med antydning til folketall er Elverum som har greit utviklet busstilbud.

 

[otare]

Vi har for lett for å tenke på de store byene. Der er kollektivtransport faktisk et alternativ. Der behøver man stort sett ikke kjøre bil med mindre man har spesielle behov - man skal handle noe stort/tungt, man har bevegelsesproblemer etc...
Mange steder har man ingen alternativer - skal man ha et sosialt liv, komme seg på jobb, handle etc... må man bruke bil. Det er i disse områdene problemet med å gjøre bruk av bil dyrere blir store. For meg som bor i Trondheim er det ikke noe problem om bensinprisen øker med 10 kr pr. liter, men hva med dem som bor i Finnmark, på vestlandet, i Østerdalen etc...?

Gi de skattelette som kompensasjon. Problem solved.

Ja, det er antagelig den eneste praktiske løsningen.

Det blir litt som diskusjonen rundt rushtrafikkavgift. Man skyver småbarnsforeldre foran seg og bruker dem som et eksempel på hvor horribelt avgiftsøkningen er, fordi disse er avhengig av bil, men utelater å nevne at disse bare utgjør maks 3% av trafikantene.

Det bor ikke akkurat flust av mennesker i Østerdalen
https://no.wikipedia.org/wiki/Østerdalen

Eneste kommunen med antydning til folketall er Elverum som har greit utviklet busstilbud.

Ja, det er ikke så veldig mange det gjelder, men for de det gjelder er det ganske alvorlig.

 

[osc]

Ja, dette fokuset på bensinprisen synes jeg er underlig. Hvis man kjører 20 000 km pr år og bilen bruker 0,6 l/mil, bruker man 1200 l bensin på et år. Hvis bensinprisen går opp med 2 kr pr. liter betyr det 2400 kr ekstra pr. år, eller 200 kr pr. mnd. De færreste går konkurs av det.
Bensinprisen er en minimal del av kostnaden med et bilhold, men likevel er det den alle fokuserer på.

Problemet er ikke en høyere bensinpris, men at global oppvarming brukes som grunn for å øke avgiftene 10 eller 20 øre pr liter. Dette hadde sikkert hatt en liten virkning hvis alle nordmenn kjørte bil uten mål og mening, men sannheten er jo at det meste av bilkjøring i norge er av nødvendighet. Det betyr at det blir kjørt like mye bil i norge selv om avgiftene settes opp, og innvirkning på den globale oppvarmingen er da også den samme.

Det man bør stille spørmål ved er hva politikerene faktisk bruker disse nye avgiftskronene til. Jeg antar at de ikke går til miljøforbedrende tiltak, og neppe til ting som reduserer global oppvarming, så da blir de vel trolig brukt for å finasiere nye unødvendige offentlige stillinger e.l.

Det grenser vel egentlig til stormannsgalskap å tro at norsk bilkjøring har noen effekt på den globale oppvarmingen (hvis den eksisterer). Til det er vi alt for få som kjører bil.

 

[Zomby_Woof]

Jeg liker tanken om å flytte avgiftene over fra (bil-)eierskap til (drivstoff-)bruk. I den grad avgifter styrer adferd, så styrer det oss mot kollektivtransport i stedet for personbil der det er mulig.

Det styrer oss i retning av å velge drivstofføkonomiske biler ved nyanskaffelser. Det gir incentiv til utvikling av mer drivstofføkonomiske biler. (Jeg tror det beste tipset er akkurat stor nok, og tung nok bil, forresten).

Så styres vi kanskje i retning av å søke jobb i forhold til hvor vi bor/ bosette oss i forhold til hvor vi jobber. Det ender antageligvis med urbanisering, men det er nok miljøvennlig om ikke annet.

Kanskje vi ender med flere bileiere, men færre privatbilkilometer totalt sett?