Jeg mener ikke at blindtester er svaret på alt innenfor hifi. Jo mindre forskjellene blir, jo lettere kan det være å gå glipp av dem i en blindtest. Så jeg tror absolutt det kan være reelle forskjeller som kan påvirke lyttingen, og som kan forsvinne i en blindtest.
Hm.... Kan du forklare litt mer? Hvilke reelle forskjeller skal dette være? Hvordan skal dette kunne skje? ...Med fare for å føre tråden inn i en gammel og kjent loop.
Altså, jeg skal ikke påstå å være noen ekspert her
Og tidligere var jo jeg en beinhard tilhenger av blindtester. "Hevdes det å være en forskjell? Vis meg en blindtest!", tenkte jeg og sa jeg. Og jeg mener fortsatt at blindtester kan være veldig nyttige. Det som har gjort at jeg har blitt noe mer skeptisk til om blindtest er det endegyldige svaret på om det finnes forskjeller eller ikke, er primært tre ting:
-------------
1) jeg har tatt noen blindtester selv. Da har jeg merket at jeg har blitt relativt overveldet av all den auditive sensoriske informasjonen jeg må prosessere. Når jeg ikke vet hva jeg skal lytte etter spesifikt, er det vanskelig å sortere i det jeg hører. Når man lytter seende, vet man hva man skal lytte etter. Det gjør at man står i fare for ikke å lytte like nøytralt. Men det gjør også at man lettere kan identifisere ting som finnes i alt kaoset... Hvis man feks vet at en ny dings gjør at det ruller litt av i toppen, kan man fokusere på det og vurdere hva man synes om det. Hvis ikke er det ikke sikkert man hadde registrert avrullingen i det hele tatt.
2) jeg har registrert at en del hifi-skribenter og -produsenter som jeg har stor respekt for har ytret seg skeptisk til om blindtester kan si oss alt.
Siegfried Linkwitz, for eksempel, mener at man må lytte over lenger tid for virkelig å blir klar over hvordan ting høres ut. Eller bloggeren "The rational audiophile", som skriver svært rasjonelt og vitenskapsbasert om hifi:
https://therationalaudiophile.wordpress.com/2016/07/23/the-musical-observer-effect/
Jeg er usikker på om jeg er enig i alt det denne
rasjonelle audiofile sier. Men poenget hans er at det finnes ting man KAN høre ved normal lytting, som kan bli borte når man lytter på på små lydutdrag ved siden av hverandre.
3) Leste en forskningsartikkel fra to forskere om blindtesting av høyttalere, der de sammenlikner tre ulike blindtest-design opp mot hverandre:
https://hal-institut-mines-telecom....ile/index/docid/842647/filename/APAC_5172.pdf
I det ene designet skulle man sammenlikne svært korte brokker med musikk, med volum som var statisk. I det andre designet skulle man høre på lengre utdrag, med volum som også var statisk. I det tredje designet skulle man høre på lengre utdrag med musikk, OG man kunne styre volumet selv. Den tredje formen for lytting ligger jo nærmest opp til normal lytting, men forskerne skrev at få av forsøkspersonene faktisk benyttet seg av muligheten til å endre på volumet. Likevel fant forskerne at den første metoden gjorde at folk i liten grad hørte forskjell på høyttalere som var relativt like. Den andre metoden med lengre utdrag gjorde at de hørte mer forskjell. Den tredje metoden, der man i prinsippet kunne styre volum selv, gjorde at folk hørte mest forskjell. Og den tredje metoden er jo den ligger nærmest opp til vanlig lytting i heimen. Denne testen tyder altså på at det faktisk kan være noe med blindtest-designet som avgjør hvor mye forskjell man kan høre. Det kan altså være at ulike typer blindtest-design kan tilsløre forskjeller som rent faktisk er der.
-----------
Når det er sagt, så mener jeg at blindtester er viktige. Jeg mener at de ikke sier alt, men jeg mener at de er viktige. Spesielt mener jeg at de er viktige for å kunne si noe om hvor store de eventuelle forskjellene er. Hvis omtrent ingen er i stand til å peke på forskjellene i en blindtest.... Så er det for meg en indikator på at forskjellen kanskje ikke er så stor. Likevel har jeg fått en litt annen innstiling til hifi etter at jeg begynte å bli mer skeptisk til blindtester. Jeg er mer åpen enn før for at subjektive lytte-erfaringer over tid kan si noe som man kanskje ikke oppdager i enkle blindtester. Men samtidig kan subjektiv lytting også være preget av placebo-effekten, og som sagt over er det en tendens til at folk alltid synes at de dyreste dingsene høres best ut. Det tyder for meg på at man ofte lytter med øynene og med lommeboka like mye som med ørene.
Veien ut? Jeg tror: Å trekke inn målinger. Og teknologiske forklaringer. Det er alltid lurt å orientere seg mot hva som er rimelig å forvente sånn måle- og teknologi-messig. Men også prøve å trene opp ørene sine, og forsøke å se bortenfor prislappen når man lytter. Jeg prøver selv å trene opp ørene mine for tiden, men det er ikke helt enkelt