Putler i hop en helgetur til Liverpool i seinhøstes, og trenger innspill på steder å bo og hva å få med seg på noen korte helgedager. Anyone?
På tur og reise Liverpool here I come
- Trådstarter Svein Arne
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
G
Gjestemedlem
Gjest
Chester ligger like i nærheten og er en trivelig gammel by!
Se om det skjer noe på the Cavern om man liker lokalband nede i en kjeller.
Sitte i hotellbaren?
Havneområdet er sikkert litt opprustet etterhvert og har nok mye å by på vil jeg tippe (noen år siden jeg var i byen sist)
.. ellers ... man blir glad i Norge av å være i Liverpool
Hehehe. Ikke det helt store, med andre ord...
Jeg har ikke vært der før, og kjenner lite annet enn Beatles. Har vært i fine York, og stygge Manchester, og selvsagt rundt om kring i vakre Skottland, men lite på vestkysten.
Chester er notert. Har vært i mange chesters i UK, så en til har jeg plass til,GGjestemedlem
Gjest
Chester minner mye om York.
Manchester er en perle i forhold til Liverpool. Bodde i Preston i 3 år, og det ble ikke mange turer til L. M. derimot var alltid moro.
Men Liverpool ligger ikke helt på bunn tross alt, likte meg mindre i Birmingham.
..
Men det er som sagt noen år siden jeg var der sist og mye kan ha forandret seg.
Forøvrig eneste byen jeg har vært i der når jeg bestilte en bloody mary, så endte det opp med at bartenderen satte ingrediensene på disken og ba meg blande selv
Reis heller til Newcastle .. den er rølpete og industriell nok, men med charme og EU-midler.
Jeg starter i Newcastle, billett kjøpt og hotell booket. Var der i sommer som utgangspunkt for å gå langs Hadrian mur, og spiste fantastisk kina-mat der, nå vil jeg gjerne tilbake og spise mer og utforske litt mer av byen.
Har ikke vært i Newcastle siden høstturer med M/S Venus på 80-tallet, med innlagt voldsom sjøgang og krabbemating. For et pes det var den gang en var ung og sterk.
Turen denne gang ender opp i London syv dager seinere.
I mellomtiden skal jeg besøke sønnen som studerer i UK og skredderen i London; det går et par dager på det. Så det er ikke så voldsomt med tid jeg har på meg. Liker historiske byer god, York og Edinburgh og den slags. Tenkte jeg skulle ta turen innom og sjekke ut Cambridge - der har jeg aldri vært. Slentre innom noen byer jeg ikke kjenner så godt.
Var i Manchester for et par år siden, men skjønte meg ikke på den byen. Syntes den var både rotete og stygg. Men de hadde et fint industrimuseum, og ok shoppingmuligheter. Spiste også veldig god kina-mat der.
Vel, etter det du forteller, kan det være jeg dropper Liverpool, og drar rett sør.GGjestemedlem
Gjest
York og Edinburg er fine byer.
Chester og til en viss grad Lancaster også, er i samme gaten.
Leeds er ikke helt ute heller som by verst å besøke der i distriktet.
Om det rurale frister så er det noen herlige små steder oppe i Lake District i Cumbria.
Der kan du sprade i naturlig omgivelser i de herligste countryside antrekkene!
Er du nede på vestkysten der så er det også bare 4 timer med båt over til Dublin om du vil ha en avstikker...
..
Men Liverpool ... om du ikke har noe helt konkret du ønsker å få med deg ...
men for all del ... som sagt det er lenge siden jeg var der og mye kan ha forandret seg ...
Men hvis du synes Manchester var litt røft så ville jeg vurdert reiseruten.
Men kos deg i Newcastle ... det er kanskje den mest hedonistiske byen jeg vet om! En by helt uten hemninger! Hvor ellers kan du bestille Redbull og Jeger i mugge?
PS!!
http://www.bigmussel.co.uk
Liker du sjømat, blåskjell eller vil ha en utenomordentlig god Fish'n'chips i Newcastle er dette en liten perle.
Ingen hvite duker men topp mat.Sist redigert av en moderator:
Veldig glad i sjømat, skalldyr er blant favorittene, så takk for tipset. Jeg skal snuse opp det stedet der.
Cumbria har jeg besøkt flere ganger, seinest i sommer. Det ga mersmak og jeg kommer nok til å vende tilbake - men kanskje ikke vinterstid. Og jaffal ikke i mine skreddersydde tweed-antrekk. :-D
Leeds og Chester frister. Liverpool står jeg over.
Jeg ser jeg skal bo bare seks minutters gange fra Big Mussel. Satser på å sjekke stedet ut første kvelden. Hvis maten ikke faller i smak, får jeg heller ta en kagge med Jerger og glem min vanskjebne en stakket stund.Svaret er vel åpenbart hvis du skal til Liverpool. Dra til Anfield på fotballkamp. Det er en opplevelse selv om du mot formodning ikke skulle være fotballinteressert. Liverpool er mye pusset opp de senere åra og er blitt en trivelig by. Bra til shopping og trivelige spisesteder. Hotell Novotel ligger midt i sentrum og er en fin plass å bo.
Takk for tips, kan være jeg tar en dagstur - det hadde jo vært kjekt bare å ha vært der - men enn så lenge virker Chester mer i mi gate.
Det kan sies mye stygt om Birmingham, men de har to ting. Birmingham Symphony Hall som er et av de bedre konsertlokalene her i verden og de er verdens curry-hovedstad. Ypperlig mat og førsteklasses musikk bør kanskje være av interesse?GGjestemedlem
Gjest
Ja det kan det!
Av alle større byer jeg har besøkt i hele mitt liv er kanskje dette den siste plassen jeg ville bodd en måned.
Roomservice?.. good, 10 pints and a curry please to room no. 1311
Tar man med mindre steder så "vinner" kanskje Førde.
Du er ikke så glad i curry og klassisk musikk skjønner jeg.
Jaffal ikke særlig glad i Førde. Aner meg at Deff aldri har vært i Florø. ;.)GGjestemedlem
Gjest
WOT.. gi meg 10 hummere og en flaske kanari! Sporenstreks!GGjestemedlem
Gjest
Nei både Florø og Ålebyen er fremdeles merket med "here be dragons" på mitt kart.
Hummersesongen i Norge starter ikke før 1. oktober så sporenstreks er nok ikke mulig.
I motsetning til Florø gjør Ålesund seg i alle fall på postkort.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Var en kort tur innom Liverpool for et par år siden. Besøkte Anfield(unik stemning i engelsk målestokk)
- sesongåpning mot Arsenal. Fikk ikke sett så mye mer, men det som overrasket i forhold til London var
hvor pratsomme og imøtekommende folk var. Tok drosje noen ganger og det var rett og slett stor
underholdning.GGjestemedlem
Gjest
Jojo .. fotaballiver og alt det der.
Men stavangerdandyen forekommer meg ikke helt som en av heiagjengen.
(fotbalheiagjenger kan være et et helt sykt adrenalinrush --- enten man er på hovedpuben før kampen eller på stadion).
En cricketsøndag derimot..
Er gjennomført usporty.
Nå er det booket to netter i Newcastle og to i Chester. Vil se Durham, og kanskje ta en dagstur til Liverpool. Så to dager for å besøke avkommet og en dag i London for å hente klær. Und dann nach Hause... Blir bra dette.
Så kom jeg meg over dammen i et pittelite fly.
Litt sliten etter en lang dag på farta. Men glad for å få litt ferie.
Newcastle upon Tyne (med og uten fog) er en sjarmerende liten by som minner ikke så lite om Edinburgh. Mye stein som bygningsmateriale og byen er anlagt i skråningen ned mot elva.
Måtte ut og spise, og hva var vel mer riktig enn å prøve Deffs anbefaling. Ikke helt overbevist, treig service og litt knappe rasjoner. Jeg tok den retten servitøren mente var dagens beste. Sausen var i alle fall fantastisk. Resten... kan klare det like godt selv.
Noen var da ute for å kose seg. Han, den unge Adonis, hadde draget, men gjorde seg kostbar. Litt har da likestillingen ført med seg. Eller kanskje intet er nytt under solen.
I skinnet fra neonlysene ser i alle fall alt annerledes ut.
En pubrunde på byen hører med, og selv om en drar på årene og har fått både ett og to skudd i pelsen, kan man ha både savn og lengsler. Igjen var det hun som var mest pågående og han holdt igjen. Ustø var hun, og dårlig i dag er hun.
I dag var det tur til Durham; må jo se katedralen og byen når jeg først er på disse trakter. Eksteriøret er typisk engelsk gotikk med sine karakteristiske tårn uten spir.
Interiørmessig minner det sterkt om Stavanger domkirke, med sine tre skip i romansk stil og kor i gotikk. Denne katedralen er en del eldre enn domkirken i Stavanger, i alle fall to hundre år.
Høsten har kommet langt i Nord-England og.
Lille, søte Durham har et godt universitet og rare hus som bærer preg av å ha blitt bygd og bygd på over en lang periode.
I alle land og til alle tider søker menneskene sammen i familier og knytter emosjonelle bånd til hverandre.
Biskopen av Durham var av de høyest ragerte i middelalderens England, og hadde både religiøs og militær makt. Han hadde rett til å stå på høyre side ved kroninger og ble titulert som biskop-prins. Dette var en klerikal funksjon som vokste frem da romerriket falt sammen og det ble et maktvakuum i det sivile samfunn, et vakuum som kirken fylte. Og det minner oss alle på at alt vi har skal mistes. Absolutt alt.
På kirkedøren er det en svær klinge. Den som var anklaget for grove forbrytelser kunne slå på den og sånn få kirkeasyl - i inntil 37 dager; så måtte vedkommende enten gi seg over til myndighetene eller dra i eksil.
Slik er interiøret sett fra hovedskipet; som alltid i romansk arkitektur dominerer søylene, disse massive pillarene som bærer hva det skulle være, både himmel og jord om så var. Her er de ekstra vakkert utført med individuell dekor som går igjen rytmisk.
Korskille har vi (nesten) ikke i Norge, men her er det et vakkert eksemplar. Bak ser vi rosevinduet og korets gotiske hvelving. Ulike stiler, fint føyd sammen.
Se på dette! Sånn klarte de å få til så vakkert og harmonisk for 1000 år siden. Vi tror vi har kommet så langt i dag, og det har vi. Men de kunne ett og annet de gamle og. Se hvordan linjene helt går opp i det funksjonelle og konstruksjonsmessige - fullstendig i tråd med gotikkens grunnidé. Dette er nydelig og fullendt.
Når vi tenker på hvilke hjelpemidler vi har i dag, og hva de hadde den gang, da kan vi ikke annet enn å bøye oss i ydmykhet.
Her er hovedalteret i høygottikkens sans for detaljer. Fint det og, men less is often more and this might be too much for min smak.
Her ser vi også hvordan de romanske søylene har ulik utforming, men med rytmisitet - et rom for individualitet i overgangen fra antikk til middelalder.
Kirken er bygd til et benediktinerkloster og her er den generiske 'quad' eller kvadratiske rundgangen som alle klostre har.
Ett siste bilde fra katerdralen i Durham, et glassmaleri av nyere dato.
Det er det siste måltid, dette merkeligste av de kristne trosforestillinger, sett fra Guds synsvinkel. Må lete litt for å finne hvem som er Judas, og jeg er jammen ikke sikker på om jeg har funnet ham. Kan det være fordi han likner litt på noen og enhver av oss?
Men man har da også andre ønsker, og Newcastle er ikke en trasig by.
Her er spennende og nyskapende arkitektur:
Sammen med det gamle:
Med folk i farta:
Der det gjelder å koordinere fargene med omgivelsene:
Da var det på tide å dra videre, bare noen siste bilder fra Newcastle.
Vis vedlegget 407479
Her er et av glassvinduene St Mary's, den katolske domkirken i Newcastle. Bildet er nesten helt profant og viser stolte mennesker i arbeid. Det religiøse er bort i mot fraværende, vi kan bare så vidt skimte Guds hånd øverst. Jaja... Kirken er oppført i 1850-årene da den katolske kirke igjen fikk etablere seg for fullt i Storbritannia. Stilen er nygotikk.
En troende gjør sin morgenbønn, Kyrie Eleison; Herre miskunne deg.
Så var det off to Chester.
Chester er jo et navn som dukker opp mange steder i Storbritannia; Manchester, Leichester, Winchester, osv, osv.
Chester kommer fra latin 'castrum' og betyr en militær leir. Byen ble anlagt av keiser Vespasian i 79, og den ligger helt på grensen til Wales.
Historien til Chester er broget og det har vært herjet med av vikinger og var den siste byen som falt til normannerne.
Byen er kjent for sin ringmur og for den historiske bebyggelsen i sentrum - som langt på vei er restaureringer fra victoriatiden.
Byen blomstret under tidlig kapitalisme og det ble anlagt kanaler som i så mange engelske byer.
Denne dagen var sentrum preget av rallyløp som endte opp i Chester. Mye folk og stor ståhei.
Bygningene er spesielle i det at det er anlagt en svalgang eller et fortau i andre etasje der det også er forretninger. Her er det også god utsikt til gaten.
Og stadig blir vi minnet på hvor gjennomsyret middelalderen var av religiøsitet.
Jammen har de ikke en lokal skredder og i Chester, Crichton kaller de seg. Det var mest maskinarbeid på plaggene, men alt var laget på stedet. Prisen startet på £1650 for den to-delt dress.
Her er arbeidsrommet.
Skjortene kostet £160 pr stykk.
Men, mennesket lever ikke av klær alene.
De har også en katedral i Chetser, og som i Durham, og mange andre britiske kirker, har den tidligere vært et kloster. Benediktinerne holdt til her frem til 1540-tallet da Henry VIII oppløste klostrene (og grabba til seg det de hadde av verdier; det var dyrt å være konge, den gang som nå).
Denne katedralen er noe spesiell fordi den er i rød stein, og ikke den vanlige okerfargede. Bygningen har gjennomgått mange endringer oppgjennom tidene, men har et klart tidlig-gotisk uttrykk. Igjen ser vi det karakteristiske avkappede tårnene.
Interiøret er relativt varmt i fargen grunnet den rødlige steinen. I sideskipet sees også en stor mosaikk, noe som er sjelden i engelske kirker.
Uten mat og drikke, duger Svein Arne ikke. Her er det thai som smakte yammy. Litt rart med den omeletten pad thaien kom i, men artig lell, og klart årsbeste fra dette kontinentet - hvis jeg ikke bare var græla sulten.
Jeg bor på den ærverdige, og noe nedslitte The Queen Hotel. Da må ho mor sjøl våke over sine gjester. Her i en litt ikke helt vellykket gjenfortelling.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.214
- Antall liker
- 30.694
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Flotte bilder, takk!
Mvh
Da var det dagen for rundtur på muren.
Fra før har jeg gått både York og Lucca, men denne var kanskje enda finere.
Det kan skyldes høstens vakre farger, det kan skyldes at denne muren er så godt som hel, det kan skyldes at jeg var i et spesielt sentimentalt hjørne da jeg gikk - tidlig, før byen har våknet når livet tar til. Liker spesielt godt å gå da; roen og lyset blir aldri det samme ut over dagen.
Hele tiden blir vi minnet om hva som er å forsvare; det er makten og det bestående.
Det har vært stadige påbygginger og tilpasninger. Dette vakttårnet er et sådant.
Det er også dette.
Forholdet til Gud er dramatisk endret siden middelalderen. Få vil i dag si at frykt er det viktigste. Nåden har rykket opp og tatt førersetet, og vi har gått fra å se på Gud som en straffende dommer til å betrakte Gud som en omsorgsfull far.
Småtasser som slettes ikke er så redd for mennesker.
Muren er massiv, selv om den fremstår som pyntelig i dag.
Det går mot Halloween.Vedlegg
Det nærmer seg Halloween, det gjelder å forberede ganen så den ikke blir skremt..
Det sies at da britene sluttet med fysisk avstraffelse og streng disiplin i skolen, så falt imperiet sammen. Jeg er nå ikke sikker på sammenhengen, men blir glad om det skulle vise seg at en friere oppdragelse fører til kolonienes frigjøring; det er to goder på én gang.
Uansett er britene glad i sine militære styrker, ikke minst når de minner sine døde fra Første verdenskrig. Mange bærer da en liten rød blomst i jakkeslaget og mange stiller seg på torg og i gater for å skaffe inntekt til de etterlatte.
Men det er mange vanlige ungdommer og. Røyker gjør noen av dem sogar. Og en og annen pjokk.
Chester er langt på vei eid av the Duke of Westminster, hans familienavn er Grosvenor; det navnet dukker opp en rekke steder.
Det ble tid til en morgentur i dag og, nå like før jeg reiser videre. Kan ikke hjelpe for det, men synes sånne gatebilder er veldig sjarmerende.
Romersk amfiteater; her har mang en slave og mangt et villdyr måttet bøte med livet kun for pur underholdning.
Rester fra romertiden, mer eller mindre samlet sammen.
Når jeg går sånn og rusler, er det ikke til å unngå å tenke over hvor lutfattige vi har vært i Norge. Det er nesten ingen spor etter vår fortid.
Men så hører det også med at rike kulturer, som den britiske, uten unntak bygger på utnytting av andre mennesker. Så er det da en fattigmanns trøst at vi ikke har plyndret andre land og kontinenter i hundrevis av år.
Bye, bye Chester - it's been good to know you. No it's off to Oxford. Det blir liksom ikke nok gammal historie og stein på denne turen.
Oxford er et gammelt lærested. Det har foregått undervisning her siden 1000-tallet, og universitetet ble til en eller annen gang på 1200-tallet.
Universitetet er bygd opp av knappe 40 colleges, disse er relativt frittstående, men gir undervisning i alle fagene ved universitetet.
Det som særpreger universitetet i Oxford er at hver student følges opp tett; hver uke må studenten legge frem en skriftlig oppgave for sine tutors; det er to lærere som følger studenten gjennom semesteret.
Oxford ble stiftet for å utdanne prester, og har alltid hatt en tung kirkelig vektlegging; hvert college har bla egen kirke. Ett av collegene, det kjente Christ church har til og med egen katedral; Storbritannias minste.
Mange av collegene har religiøse navn: Jesus college, Magdalen College, All Souls, Trinity, osv.
Dette er til en viss grad ulikt Cambridge, som aldri har hatt denne kirkelige slagsiden.
Okke som - dette er svært gode rammer for læring og utvikling - blant verdens beste lærere og de skarpeste studentene.
Her er ikoniske Radcliff Camera; bygget som lesesal i typisk nyklassisisme, nå kjennemerke for byen.
To glimt inn i All Souls College, som regnes som det mest prestisjefylte av alle collegene i Oxford. Her tas du kun opp hvis du alt har en grad fra Oxford. Opptak er noe som slettes ikke skjer hvert år, de vil kun ha de beste av de beste - men er du først tatt opp, da får du også dekket alle studieutgifter.
Colleget er kjent for sine 'ett-ords-eksamener', der eksamensoppgaven består av kun ett ord. Det kan være 'Water', 'Reconciliation' eller 'Banana' for den saks skyld. Så må kandidaten svare ut fra hvilket fag vedkommende har lest.
De er også kjent for sin merkelige skikk, der de hvert hundrede år jakter på en and som de etter å ha fanget den, bærer i prosesjon spiddet på en lanse. Det skal visst være til minne om hvordan colleget i følge legenden ble stiftet; at Den Hellige Ånd steg ned i form av en and, og da gjelder det å fange den - før den forsvinner som en ånd i en fillehaug. Vet ikke helt hva Vår Herre egentlig mener om å få en lanse opp i baken, da men...
Oxford misunnte Venezia sin Sukkenes bro, derfor fikk de sin egen.
Her er High Street i Oxford, en dag seint i oktober.
Et blikk inn i The Queen's college, i nyklassisistisk arkitektur, og med den karakteristiske klosterrundgangen; the quad (dvs kvadratet).
Selveste eksamenshallen i Oxford; her har mang en student krøpet skjelvende inn og kravlet gråtende ut - i sine fineste klær; det er streng kleskode for å avlegge eksamen i Oxford; menn må ha mørk dress, svarte sko og strømper, hvit skjorte og hvit sløyfe og over det hele den akademiske kappe - den også forskjellig etter hvordan en har klart seg på tidligere eksamener. Regelen er den at jo bedre du har gjort det, jo større kappe får du bruke. Kvinnelige studenter må gå med mørkt skjørt, ikke bukser.
Oxford er paddeflatt, og det vrimler av sykler her, slik som her foran Balliol college, hvor bla kongen studerte. Eller i alle fall forsøkte å studere. Ryktet sier han var ganske god til å ro.
Det er så mange sykler her at universitetet har sett seg nødt til å innføre restriksjoner.
Når en besøkende blir for sliten kan det være godt å søke litt ro i dominikaner-kirken til The Black Friars.
Eller i sognekirken St Aloysius, en liten, men tradisjonell kirke i utkanten av sentrum.
Satans deilig lese!
Oxford er en herlig plass. Jeg studerte aldri der, men en kompis bedrev arkitekturstudier der borte, så jeg har øvd avansert drikking i byen på mine ungdommelige besøk, og beundret kvinnelige yndigheter helt inn i min egen fortapelse. I en nesten overdrevet bakrus og misforstått shakespeareiansk stemning, begikk jeg en ordrekke over flere linjer som jeg utsatte skjønnheten for; men blomstene var friske som kortet var festet på.
Whilst looking for this place on earth
there’s one thing that cannot be searched
so I kneel down under the rose tree shadow
begging the angel to hit with his arrow
’cause this I know I cannot create
the thorn I feel
I’ll give a rose to thee
Det kom alt tilbake til meg med det reisebrevet ditt fra byen. Nå er det liksom AFP som opptar synapsene. Det passer mitt talent bedre.
(If you see her, say hello)
[/OT]
Du bør vente en telefon eller tre fra Svenska akademien for det der, dr Dong.
Det bygges nytt og spennende også i Oxford. Her leker de seg med former og linjer, i Blavatnik School of Government, tegnet av Herzog & Meuron og oppført i 2015. Fargene og høyden er i tradisjonell stil, men formen er klart moderne. En vellykket stedtilpasning, uten verken å skryte for mye eller legge seg i for stor krangel med omgivelsene. Når formen er så sober, da skal arkitekten være stødig på labben.
Hva er vel mer ikonisk enn de røde telefonkioskene?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
flott tråd - det takkes herfra
Det er nattetåke i Oxford. Det kan gi en spesiell effekt for the eary bird.
Broad Street.
Bodelian Library er forskningsbibliotetket i Oxford, der har de bl a originalen til Magna Carta. Det er ett av Europas eldste bibliotek og kun slått av British Library i størrelse; har ca 12 millioner saker i sine samlinger.
Chirst Church ( også kalt 'The House')
Det kanskje mest kjente colleget i Oxford er Christ Church, colleget med eget bispesete. Deler av Harry Potter er spilt inn i spisesalen her. De har også et nydelig guttekor og en skokk med kjentfolk som er uteksaminert her fra.
Elva som renner gjennom Oxford er Themsen, bare at den skifter navn akkurat i det strekket den renner gjennom byen - da kalles den Isis. I varmere vær kan man leie en av disse flatbunnede båtene og stake seg avgårde, akkurat som en i en gondol i Venezia. Her kalles denne måte å bevege båten på 'to punt'.
Her er Magdalen College (uttales 'Mådelein') i skoddeheimen med sitt overdimensjonerte tårn.
Bak disse dørene ble den første Morris satt sammen.
St Cross building er tegnet av den for oss ikke ukjente Arne Jacobsen; det er et harmonisk og vakkert modernistisk bygg, tro mot fargene i Oxford, men helt klart unikt.
Her ser vi tydelig ulempene ved å bygge i sandstein. Fasadedekorasjonene på Exeter College spises opp. Sånt ser en mange steder i byen.
Så to små bilder fra Turf Tavern, kanskje det var her Dr Dong var og festet hard core. Det som i alle fall er sikkert er at her har mange kjendiser vært, og stedet er ikke mist kjent som der Bill Clinton did not inhale da han var her på 60-tallet.
Da var morgenturen unna, nå er det tid for formiddagsvandring. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…