Etter å ha levd med en WB C 25 siden i våres, og ikke minst spilt mye på P9 og en innlånt Åtter i samme periode, alle med min egen Koetsu Urushi, kan jeg med all respekt og velvilje å melde ikke begripe det Fremer legger fram her, rent bortsett fra at P 9 fokuserer mer på transienter og hastighet. Den låter muligens raskere fordi den ikke er så kroppslig, men C 25 er klart mer dynamisk. Lyden aksellererer fra et svartere nullpunkt,har langt mer oppløsning, særlig nedover, og C 25 er mer fremoverlent enn tidligere Circle. Omtalen dere snart finner i Fidelity er faktisk verdens første offisielle test. Fremer fikk tilsendt en spiller fra den nordamerikanske importøren uten at fabrikken visste noe.Han var ikke så nøye med innpakkingen, og det viste seg i etterkant at spilleren Fremer testet hadde et transportskadet tallerkenlager. Så å konkludere med at Rega låter mer morro, er ikke nødvendigvis sannheten. Når det er sagt betrakter jeg WB c25 og Rega Rp 10 som de overlegent mest interessante i prisklassen. C 25 har jeg hatt i hus, Rp 10 kommer. Så får vi se hvordan de står seg mot hverandre.Interessant tråd det her. Vurderer Rega selv, men ikke fordi jeg har skylapper for alle andre merker og mener at 'Ingen protest - Rega er best!'. Saken er vel heller at det later til å være en ganske bred konsensus om at Rega faktisk er et godt utgangspunkt hvor man får mye for pengene, og således er et ganske trygt kjøp for en glad og uvitende musikkelsker. Som jeg oppfatter at de fleste i tråden her også er ganske enig i, selv om det strides om hva som er best når prisen eskalerer.
En annen ting som teller for min del, er at det også er flere som nevner Rega's rytmiske egenskaper og fraspark som en sterk side som går igjen oppover i modellhierarkiet, og at de presenterer musikken med mye innlevelse og engasjement.
Som f.eks. her hvor Michael Fremer sammenligner WB og Rega:
In the older review I compared the Full Circle to my sonic recollection of Rega’s then top of the line RP9 and I stand by that today but compared to the RP8 that I reviewed some time ago. The Rega was faster, more exciting with better “rhythm’n’pacing”, while the Circle 25 is richer, smoother and definitely more laid back and not as macrodynamically expressive or “punchy”.
http://www.analogplanet.com/content/wilson-benesch%E2%80%99s-circle-25-turntable-and-act-25-tone-arm#HCbzpvHp7bXcCG6c.99
Men la oss for all del avlive denne "Rega mot røkla"-problemstillingen. Rega lager strålende platespillere, og har nærmest et hegemoni i mellomprisklassen. Ikke minst ble de ytterligere fokuserte da Project entret markedet i sin tid, noe som har gavnet brukerne. Men denne voldsomme Rega-vektleggingen synes jeg i likhet med noen få andre blir litt vel mye. Jeg er voldsomt imponert over hva Roy Gandy og hans kumpaner får til, men det er andre som fikser det å lage fantastiske platespillere og armer minst like bra.
Sist redigert: