Godt poeng, Fosse. Vel, jeg liker at ting høres luftig ut. Synes forsterkeren min gjør det, og det er definitivt elementer i RP3-en som også har en slags luftighet. Ble veldig imponert over Gyroen jeg hørte - den hadde det samme, men hadde i tillegg et slags sug som dro meg inn. Omtrent det jeg i mine dager som bassist ville referert til som "in the pocket". Jeg bruker tre-fire låter som tester, og den ene er Mars Volta sin Day Of The Baphomet fra Amputechture, som i følge Music On Vinyl er en høykvalitetsutgave. Den har et ganske tettpakka lydbilde, med mye diskantorienterte detaljer, avanserte rytmefigurer i alle instrumenter og spisse lyder som rett og slett ikke kan spilles på opplegget jeg har nå. Først trodde jeg det var pressinga, men da jeg hørte den i sommer på Gyro-demoen, låt det utmerket, ja mer enn det, jeg har aldri hørt det så bra, rett og slett. Det hadde nok ikke bare med drivverket å gjøre, selvsagt, men det jeg er ganske sikker hadde med drivverket å gjøre var deler av timinga. Jeg trodde først plata gikk for sakte, men så målte vi opp for sikkerhets skyld, og det gjorde det ikke, jeg hadde bare blitt vant med å høre den på RP3-en tenker jeg - noe som forklarer spørsmåla mine i forhold til tempo.
Videre da jeg hørte samme låta på Linn-spillere i forskjellig klasse, oppdaget jeg a.) en del av de samme skingrende lydende som kommer fra min spiller - som jeg tildels tilskriver Exact-pickupen, og b.) at ettersom strømforsyninga ble bytta ut og ble bedre og mer kontrollert, merka jeg at spilleren begynte å få noe av de samme kvalitetene som jeg opplevde på Gyroen - ting ble mer presist og fikk mer og mer det samme "suget".
Da jeg hørte Linn mer i sitt eget element, som jeg synes låt betraktelig bedre - ja, veldig bra, faktisk, bare annerledes, opplevde jeg at spilleren fikk komme mer til sin rett. Synes den sparker fint fra, og har et slags trøkk og egentlig det en fyr jeg kjenner kommenterte som "tjukk mellomtonepreg", som han liker.
VPI har jeg altså ikke hørt - bare lest om, og beskrivelsene går fra "tynn og lys", til "breial amerikansk". Er nysgjerrig på den fordi ARC bruker VPI selv som testspiller, så kanskje det er en fin kobling der. Men altså, som det påpekes, pickup og riaa og tonearm og alt annet spiller jo helt sikkert inn, og faktum er at vi mennesker legger merke til forskjellige elementer når vi lytter, akkurat som det meste annet. Noen hører utelukkende på vokalen først, og teksten, også deretter resten (om i det hele tatt). Øret mitt går sporenstreks til rytme, timing og det nedre spekteret - dessuten er jeg litt følsom for skingrende lyder, så cymbaler og spiss gitar må takles bra. Også blir jeg småirritert av for mye varmt mellomtonepreg.
Til syvende og sist driver jeg og skaffer meg erfaring, også leser man en del underveis og lærer. Skal oppdatere her med erfaringer etterhvert som de kommer, og liker innspill. Men har altså valgt de spillerne her først og fremst (med et halvt øre mot RP10 om det skulle dukke opp). SOTA ble nevnt, og de hadde jeg aldri hørt om, men de virker ikke å finnes her til lands - de er veldig kule, i hvert fall. Som du skjønner bruker jeg det visuelle som en sileprosess - det er rimelig effektivt
